Close, yet fuckin' far.

Jeg begynner å komme i mål med oppgavene mine, men slutten på alt dette virker fortsatt milevis unna. For etter de siste oppgavene er unnagjort, må jeg gjøre den siste finpussen, og det er en del som må gjøres. Stakkars mamma må kopiere og forminske bildene/tegningene mine, slik at jeg kan få montert dem, og det er enda ikke i orden. Jeg føler ikke jeg har kontroll, og jeg er livredd for at jeg på fredag (monter-og-send-dagen) mangler noe viktig.

Jeg har en stein i magen, og den gjør meg litt kvalm. Jeg sover om natten, men det blir seint. Dessuten ligger jeg å tenker. Tenker på oppgavene. Og Dagen som nærmer seg. Gleder meg til jeg ikke lenger trenger å tenke på det. Jeg håper hvertfall jeg slutter å tenke på det. Hvis ikke kommer jeg ikke til å sove normalt før til sommer'n.

Jeg har nå tillatt meg en pause - det trengs det også. Jeg håper jeg får en ny energi til å gjøre meg ferdig med dagens oppgave ganske fort i kveld, sånn at jeg kan ta resten av kvelden fri. Det kunne jeg trengt, og det hadde vært godt. Håper motet er på topp i morra - siste fridag og siste sjanse før Dagen.

Hei.

Dagen i dag har vært en relativt god dag. Jeg har fått tegnet ferdig en siste tegning i en serie på två (en barnevogn fra to vinkler, som skal vise hvordan den er konstruert. Tro meg, den har vært en pain in zhe azz). Jeg har også kommet et langt stykke på en annen en - eller, jeg har iallefall funnet ut hvordan jeg skal gjøre den ferdig. Da mangler jeg en bilde-/tegneserie som skal vise prossessen fra idé til "produkt", samt to oppgaver som i bunn og grunn hører sammen og omfatter litt skisser, fotos, egne meninger, stoff- og fargeprøver. Jeg håper det går ganske smertefritt (jah, right!). I morra skal jeg på fargeprøve-jakt. Jeg tipper jeg kommer hjem igjen med en hel butikk.

Jeg kjenner jeg blir glad inni meg når jeg får det til som jeg vil. Lyset i tunnelen blir sterkere. Hvis det fortsetter på denne måten, så tror jeg faktisk at jeg kommer til å være ganske fornøyd med meg selv og oppgavene. Så er det bare å krysse fingrene for at også opptaksprøvesensorene blir det. Det kommer til å bli så syyykt godt å levere det, men samtidig ekstremt nervepirrende. Da er det ute av mine hender. Åååh, som jeg gruer meg til å åpne inntaksbrevet når det kommer. Jeg kommer sikkert til å gråte uansett utfall...

Jeg gl-l-l-l-leder meg ihvertfall til fridagene mine faktisk blir fridager, og jeg kan dra ut i sola. Mine daglige 15 minutter med sol er virkelig ikke tilstrekkelig. Spesielt siden jeg sitter skjermet inne i en liten minibil og solen faktisk er mer ett hinder enn nytelse. Å få sine D-vitaminer rett i øynene - not so good.

Men hepp - da skal jeg sannelig legge meg. Iallefall prøve. Døgnrytmen min er fortsatt et mysterium. Kanskje jeg skal benytte tilstanden min til å lese litt booook. (Ikke faceboook.)

Dessuten veit du også...

...at New York, New York-turen nærmer seg med stormskritt! I den anledning hadde vår alles kjære Chabooya snoket rundt i gatene ved hotellet vårt med google street view. Det viser seg at vi bor like ved Empire State Building! Vi er så kule!

Inspirert av dette tok jeg turen til Washington for å jakte på Twin Peaks-locations. Her har vi Double R Diner;

Og her, Snoqualmie Falls (eller en hel helvetes del skog):

Her har du the real deal:

Awsomeness! Håper jeg kan dra hit for real en gang (uansett hvor nerdete det er). Ulempen er at jeg sikkert hadde blitt dritredd. Da er det godt Dale Cooper kan passe på!

Du veit...

...nå har jeg ikke skrevet her på en stund. Og med god grunn, føler jeg. Jeg har jobbet en god del, og samtidig har jeg i varierende grad holdt på med opptaksprøva mi til KhiO. Herrelord. Det har tæret sånn på meg. Jeg har ikke tall på hvor mange netter jeg har hatt problemer med å få sove, hvor jeg bare har ligget og tenkt på oppgavene, oppgaveløsning og at jeg burde ha kommet mye lenger. Det har bedret seg litt siden den gang, men jeg er fortsatt som en berg-og-dalbane når det kommer til humøret. For eksempel har jeg mang en gang hatt lyst til å gi opp og bare innse at jeg ikke kommer til å komme inn uansett. Dette gjelder spesielt på dager hvor jeg egentlig skulle ha fått gjort en hel del, men så viser det seg plutselig at jeg har mistet alle tegneferdigheter. Da har jeg mista trua på meg sjøl, og ender opp med å ha en totalt kjip dag. Heldigvis har jeg hatt noen gode dager også, som har gjort litt opp for de dårlige. Dager hvor jeg egentlig ikke har hatt så god tid, og heller ingen forhåpninger om å få gjort så mye. Da har tegningan sitti løst. Ikke løst nok, riktignok, da jeg fortsatt har en del igjen. Men det booster iallefall motivasjonen og selvtilliten.

I morra har jeg heldigvis fri. Det har jeg også i helgen, samt noen dager til uka. Da håper jeg bare at jeg klarer å fullføre i en siste innspurt. Fredag i neste uke MÅ jeg være ferdig, for da skal jeg montere røkla. Forhåpentligvis får jeg sendt den inn også, sånn at det er ute av verden.

Puuuh...! Som jeg gleder meg! Håper virkelig at jeg blir fornøyd med resultatet, sånn at jeg slipper å tenke at jeg kunne ha gjort det bedre.

Så til noen gode nyheter for dere brillefrelste: Jeg har kjøpt nye sol-/løkbrilla - et litt merkelig innfall av meg (da jeg aldri bruker brilla av noe slag). Håper jeg bare er modig/kul nok til å noensinne bruke dem. De er nemlig ganske store. Og jeg liker jo best å holde meg skjult i offentligheten - aller helst smyge meg langs vegger som en spion med blotterfrakk. Og det funker ikke med disse (ignorer trutmunn - it was not intentional):