Erlend Øye

Du er fantastisk!
(Fortsett med det.)

Oisann, nå så det plutselig litt annerledes ut her inne igjen!

Sjekk forresten ut denne siden. Der vil jeg og Gisken legge ut filmrull-bilder fra fjern og nær. (Dvs. New York/Oslo.) Vi må bare fremkalle litt først!

Dette bildet er fra St. Hanshaugen, Oslo, september 2010.

23:08

I går kveld klarte jeg å åle meg ut av Øya-armbåndet og Frivillig-armbåndet, uten å klippe i dem. Jeg er en mester på armbånds-åling. Tror jeg skal skrive det opp på CV'n under nyttige egenskaper. Blir sikkert ansatt hvor-det-skulle-være umiddelbart.

Sjekketriks, nesten

Førstehjelpskilt i frivilligteltet:

Se på.

Snakk til. ("Hører du meg?")

Ta på.

Posted on Facebook

Planking er intet nytt fenomen. Det er bare selve begrepet som er nytt; før ble det kalt husmorstrim.

(Bilde hentet fra "Nostalgisk ordbok" av Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven. Jeg kan paa det varmeste anbefale denne lektyre til sangere, talere, røkere og sportsmenn, samt alle andre.)

"Tittel"

Jeg var "party pooper" på Øya-rigg i dag, da jeg ga "svar" på disse "filosofiske" "spørsmålene" (som kanskje er mer interessante som spørsmål uten svar, men egentlig ikke):

Hvor er alle dueungene hen?

- De er veldig lite sjarmerende, så jeg tror de ligger i skjul til de blir mindre heslige.

Hvordan parer pinnsvin seg?

- Mage mot mage?

(De gjør faktisk ikke det, men likevel...)

(Oh, shut it!)

Her har du noen søte pinnsvin som plaster på såret for hva det nå måtte være:

Jeg er veldig for å plassere dyr i kjøkkenvekter på denne måten. Jeg liker når oppsynet på dyr tilsier at de ikke skjønner hva som nettopp har skjedd og hvordan de havnet der de nå sitter.

Tasselass!

Min hatt den har ingen kanter

...men den er buet og/eller sammenleggbar.



Det bli itj nå fæst utn sydvæst!

Poker-/golfskygge sponset av TLC. Matcher alle antrekk!

Fordelen ved å jobbe som frivillig på Øyafestivalen! (Not kidding.)

Dave

I går, på Øya-rigg, gikk jeg forbi en gruppe mennesker, hvorav en av dem spurte seg selv: "Åh, han trommisen fra Nirvana. Hva heter han?" Da var det faktisk like før jeg skrudde av mine sosiale antenner, omfavnet quiz-entusiasten i meg og skrek: DAVE GROHL!!!!!111

Dette er fra Lollapalooza-festivalen i Chicago, IL - som jeg satt oppe til schvarteste natta for å se live-streaming av i går. (Damn time zones!) Faktisk var det vel egentlig ikke natta, for det begynte å bli lyse morgenen da de ga seg.

Halla

I dag har jeg vært på handletur. Det gikk nesten fint. Tok bussen til Nydalen (hadde skjørt, orket ikke gå, og har jo dessuten BUSSKORT), og gikk retning Storo-senteret. På vei dit så jeg at hele Intersport-butikken like ved hadde 70% salg, og siden regnjakke og microfleece-jakke var på listen over ting jeg skulle kjøpe, gikk jeg inn.

Etter ca. åtte ganger ut og inn fra prøverommet, inkl. en episode hvor en mann bare bestemte seg for å kikke inn, så regnet jeg meg som ferdig. Da hadde jeg funnet meg en regnjakke og en microfleece-jakke som jeg anså som gode kjøp.

Det som derimot er skummelt med 70% salg, er at man kan risikere å kjøpe TRUGER eller REFLEKSVEST eller NOE ANNET NYTTIG, bare fordi det er satt ned med 70% og kan brukes til noe. Jeg klarte heldigvis å unngå å spontankjøpe TRUGER, men like før jeg kom til kassen ble jeg møtt av en mysende Vegard Ulvang:

- Du trenger ullsokker, sa han kort.

- Gjør jeg det?, spurte jeg.

- Ja, sa Ulvang.

- Jammen, da vil jeg ha de lange der, sa jeg og pekte på noen fine lange nikkers med flettemønstre.

- De er for store, sa Ulvang alvorlig, før han kastet en to-pk med ullsokker i str. 35-39 på meg.

Han fortsatte taust å stirre på meg en stund til, før han serverte meg dette smilet...

...og forsvant ned bak noen pappesker.

Etter sikkert tre kvarter eller mer i kø fikk jeg betalt ca. 500 penger (opprinnelig pris = nesten 1900 kr!) og kommet meg avgårde til Storo-senteret (som btw er 10x bedre enn OsloCity, omg). Der saumfarte jeg alle skobutikkene på utkikk etter GUMMISTØVLER, noe jeg også fant. Noen fine, enkle, høye, svarte noen, i merket Viking, ble med hjem i snippsekken. Eller i plastikkposen, som noen av dere finere moderne mennesker kaller det. De kostet dessverre mer enn alt jeg kjøpte på Intersport, men siden jeg ikke har hatt ordentlige, egne gummistøvler siden jeg var bitteliten, så syns jeg det var på sin plass at jeg fikk meg det nå ♥

Så gikk jeg litt rundt i de butikkene som selger elektroniske varer for å studere støvsugere. De var altfor dyre for min smak, så jeg sa suck it og stakk hjemover. Jeg stakk også innom Expert forresten, der peip alarmen når jeg gikk inn. Det var helt sikkert støvlene/esken til støvlene, men jyplingen i butikken sa det gikk greit. Gikk så ned og så på deres støvsugere, men det var også altfor dyre. Gikk ut, og det peip igjen. Jyplingen så igjen på meg med et smil, og gadd ikke sjekke at jeg ikke hadde med meg den dyreste støvsugeren deres under t-skjorta mi. Faen, jeg skulle tatt med meg den dyreste støvsugeren deres under t-skjorta mi.

Etter jeg kom hjem har jeg bare sett på de gode kjøpene mine og smilt, hørt på Lissie, hørt på den nye naboen min og faren hans og prøvd å stedsbestemme hvor de er fra (er det England, er det Australia? Det er så skiftende at jeg snart går for å låne en kopp med "where the f$#k are you from, goddamnit!?") og selvfølgelig spist middag. Hadde ikke spist siden frokost, og gadd ikke begynne å lage noe fancy fra scratch (som jeg jo alltid pleier), så da laget jeg noe fancy fra frossenpose i stedet. Thai Chicken in Red Curry Coconut Milk eller noe sånt noe fra Findus = så awesome at jeg spiste for to.

Var imidlertid litt redd for at min slappe matlaging skulle føre til at Arne Brimi kom på døra mi igjen. Det er alltid så kjipt når han kommer og kaster en håndfull sjarlottløk på deg, for så å gnåle i vei på dialekta si om hvordan man tilbreder rypekjøtt i medbragt fjellvann.

- This is how it's done, bitch. Brimi er ikke av de aller høfligste.

Om halvgamle karer fra Gjøvik

Jeg har tilbragt litt tid på Gjøvik i det siste (fordi min søster har blitt tvangsflyttet dit) og jeg kan herved meddele at alle halvgamle karer derfra ser ut som medlemmer av Ole Ivars. (True story.)



Konene deres ser på sin side ut som godt modne fangirls.

This seriously freaks me out

Note to self: Don't move to Guatemala.

Oppdatering fra solen i Lillehammer:

Nei, jeg spiser ikke is.

Dette er sånn jeg ser ut nå, etter å ha nærmest sovet i sola. Lurt.

- Halla Båååååår!

- Halla Hung, fra Migrapolis. Hva gjør du her?

- Skal til Europa. Snakkes seinar, Einar!

(Jeg prøver å få tiden til å gå, sånn at jeg kan komme meg på bussen.)

(Helikopter-tiss.)

The curse of pensum

I går ble jeg ferdig med min nest siste eksamen, i medieteori. Etter 4 altfor korte timer, 12 sider og tendenser til både krampe og vannblemme ble jeg ferdig. Sannsynligvis og forhåpentligvis for alltid. De to første oppgavene, av eksamenens fire totalt, tror jeg ble ganske ålreit besvart, men på de to siste fikk jeg litt akutt hukommelsestap. Jeg klarte likevel å skrive noen sider omkring emnene. Så jeg håper det er nok for en ok karakter, ikke bare ståkarakter. Jeg har tross alt jobba en del med det i den siste tiden - jeg har lest drøssevis med pensum, og kvelden før pugget jeg på detaljer. Uheldigvis fokuserte jeg på feil områder i forhold til spørsmålene vi fikk, men sånn er det bare.

I perioden med pensumlesning har jeg nesten blitt gal. Å sitte isolert i en hybel for seg selv, hvor man må tvinge seg til å lese hvertfall ett kapittel til før man legger seg/tar en pause/etc. er ikke sunt. Det verste er egentlig at pensum stort sett (mesteparten - med unntak av diverse uforståelig gibberish/utdaterte artikler/generell usaklighet) var ganske interessant (og lettlest, sånn egentlig)! Det var helt mot mine forventninger (der får jeg for å ikke gjøre meg kjent med pensum litt tidligere). Det betyr derimot IKKE at det var uproblematisk å komme seg gjennom det hele. Når man må lese hovedsakelig av plikt, og med den viten om at man må huske viktige detaljer, blir motivasjonen dårligere.

Det er en irriterende selvmotsigelse - at det faktisk er interessant, men at man likevel ikke klarer å bli oppslukt i det.

Men jeg har faktisk blitt mer motivert til å lese jevnt gjennom hele året, i neste semester og fremover. (Aahhh, I'll have to come back to me on that one. For det SKJER sikkert ikke...) Jeg merker f. eks at hvis jeg hadde lest og hatt den kunnskapen jeg har nå, så ville den hjemmeeksamnen jeg hadde før jul også gått mye bedre. Jeg leste faktisk ikke noe til den, men plukket heller tilfeldige sitater ut fra boka som referanser. Det funka jo (fikk C), men det er ikke en veldig behagelig måte å jobbe på. Jeg satt jo der i flere uker og hadde angst.

I dag våknet jeg av meg selv rundt klokka 10.00, noe som er insane - SPESIELT fordi jeg var oppe seint og så på Community (which is AWESOME - oh man!). Jeg er tross alt ferdig med Cougar Town, som også er ganske awesome. Det får meg hvertfall til å føle meg glad og underholdt. Her er en smakebit (skulle ønske jeg var så positiv):

Me phone come back, life is good, me scalp got rubbed by a chinese dude. JAMAICA!

Dette er bare komisk (hvertfall hvis man har fulgt med på serien):

Litt mer natur

The Aurora from TSO Photography on Vimeo.

Fordi jeg ikke har noe annet å gjøre

...annet enn å lese pensum, that is. Tenkte kanskje jeg skulle slå til og skrive noe her inne, mens jeg først er i gang med å gjøre alt annet enn det jeg egentlig skal. Neida. Jeg har gjort noe. Bare ikke så mye som jeg egentlig hadde tenkt. Foreløpig.

Her har jeg benyttet meg av MacBooks hendige fotografiprogram, Photo Booth, for å ta bilde av meg selv og en av mine spennende pensumbøker. Pensum - brought to you by Berit von der Lippe [red.]

Ellers i dag, nå nettopp faktisk, lærte jeg at 'forøvrig' egentlig heter 'for øvrig'. Derfor sitter jeg og skammer meg litt nå. (Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven would not approve.) Det er jo et ord jeg liker å bruke så ofte det lar seg gjøre, og da burde jeg vel faktisk klare å skrive det riktig.

Ellers II: Jeg er fullstendig avhengig av denne sangen:



Nå må jeg gå tilbake til pensum, sånn at jeg får lest nok til at jeg kan belønne meg selv med en episode av 'Mr. Sunshine' (takk til Trine for det).

Flippy floppies!

I øyeblikket lever jeg livets glade dager i Christiania. Jeg har flippy floppies, sol, sommer, the Lonely Island, en diggggg middag på lur og et smil om munnen. På lørdag blir det grillings og Grand Prix. Jeg har is i kjøleskapet (to forskjellige!) og en rabarbrajordbærsaft med isbiter i handa. Eksamensfilmen jobbes på (i dag fikk jeg en dag fri) og ferien nærmer seg med stormskritt. Da skal Europa erobres, penger tjenes og Øyafestivalen rigges!

Det faktum at jeg har 8000 sider pensum og to eksamener igjen før sommerferien ignorerer jeg en liten stund til.

I dag

I natt

Satan, liksom.

Evt. minner det meg om denne filmen. Koz.

Devil Eyes Staring Through My Soul

Neida. Det er bare røykvarsler'n min. Det er nesten det samme, da...

Skulle bare lage meg middag i stad, også ble det litt røyk ut av det i samme slengen. Jeg fikk med en gang full panikk og åpnet opp det som var av vinduer. Plutselig lyste røykvarsleren rødt også. FAENFAENFAEN, jeg vil ikke være årsaken til en brannutrykning! Jeg fortsatte med å panisk vifte med pledd i håp om at røykvarsleren skulle fortsette freden. Jeg har nå fått ut all røykluft, men jeg lar vinduet stå oppe litt til (og nå begynner det å bli kaldt). Også forsetter jeg stirrekonkurransen med djevelen litt til også.

Faen, den slutter jo aldri å lyse.