Snap.

I natt drømte jeg om Kat Von D. At hu var ei skikkelig hurpe faktisk. Hu krevde at hu skulle få alt hu pekte på, selv om det i virkeligheten(?) tilhørte meg. F U.

I dag, mens jeg var på jobb, ringte mobiltelefonen til en litt eldre mann. Ringetonen hans: Lady Gaga. Spenstig!

Nå er klokken passert midnatt. (Oi, den har visst passert ett også!) Jeg har pakket ferdig, og er klar for å reise. I dag reiser jeg til Oslo, og i morra (fredag) kl. 08.45 letter flyet vårt til Helsinki. En gang utpå dagen er vi fremme i New York. New York. Sukk.

Jeg kommer tilbake med ett (sannsynligvis detaljert) innlegg om New York når jeg har tilpasset meg Norge igjen.

God påske!

Funny sensation.

Jeg har vært hos tannlegen i dag. En tannlege jeg aldri har vært hos før. Jeg var litt nervøs, der jeg satt med de blå sokkeposene på beina, uten å vite noe om disse fremmede menneskene. Ble betrygget av å se en bekjent og en smilende gammel dame komme ut i live, men hjertet mitt slo fortsatt litt fortere enn vanlig.

Så var det min tur. Jeg sa jeg hadde hull i tanna og han så på det. Så pirket han i det, med pirkesaken sin. Jeg skvatt til når han traff nerven og han konkluderte med at han skulle gi meg bedøvelse. Jeg har kun borret en gang før, og det var uten. Og faktumet er at sprøyta skremmer meg mer. Mest fordi jeg alltid har innbilt meg at de setter den i det harde tannkjøttet rett ved tanna, og at det må gjøre jævli vondt. Det viste seg å være feil, for de setter den visst ganske tett oppunder hjernebarken. Med andre ord kjente jeg ingenting, annet enn den ekle smaken av Septocaine.

Omtrent umiddelbart kjentes det ut som om hele overleppa mi hovna opp og at den hang nedover langs haka. Det gjorde den ikke, for jeg kjente etter. Snart begynte også tennene mine å føles rare, og jeg følte meg meget attraktiv der jeg lå å siklet på meg selv. Ikke lenge etter begynte han å borre. Jeg var litt redd for at bedøvelsen ikke skulle funke, men det gikk veldig fint. Like fint var det kanskje ikke for han - jeg tror jeg beit litt på ham. Det er liksom så behagelig å bare lene tennene sine mot latexbelagte fingrene. (Vel fortjent, siden det kjentes ut som om han borret i feil tann. Jeg holdt faktisk på å skrike STOPP til han.) Etter å ha gjort fylt hullet og pynta litt, var jeg ferdig og fikk skylle ut med ekkelt varmt vann (hva er greia med det?). Betalte han noen grunker, og forsvant. Riktignok holdt jeg på å forsvinne med de fine blå plastsokkene deres - det skulle tatt seg ut.

Videre måtte jeg en tur til Kiwi for å ta ut penger til buss, så jeg gikk en fin tur gjennom Storgata, hvor jeg siklet på meg selv i all offentlighet. Herregud, jeg kjenner ikke nesa mi heller?? Jeg fryktet at også taleferdighetene mine var blitt svekket, men jeg fikk kjøpt meg en flaske med vann og tatt ut pengene jeg trengte, uten å måtte bruke tegnspråk.

Woah. Det får'n si. Litt av ett innlegg om noe så spennende! Dere for holde ut, likevel. Nå tror jeg faktisk bedøvelsen begynner å gå ut, for jeg kan kjenne tennene mine. Og noe av nesa, faktisk.

Sukk.

Seriøst, New York kommer til å ruinere meg. Sååå mye vakkert kamerautstyr som bare venter på meg. Og som om ikke det er nok, så fins det massevis av nyttig ekstrautstyr. Planen om å kjøpe et Holga eller Diana kamera (sukk, Diana Edelweiss) er muligvis avlyst. Vi har et analogt speilreflekskamera her hjemme, som jeg heller får prøve å leke meg litt med når jeg kommer hjem. Vi har jo i tilllegg en hel haug med for gamle filmruller, så det kan hende jeg får en litt morsom effekt på dem likevel. Eller så får jeg leke litt med dem i sola og sånt. Sukk, sukk og SUKK.

Jeg har brukt de to siste dagene på å lese om forskjellige kameralinser og sånt, og jeg har falt fullstendig for denne telelinsa - Canon EF-S 70-200mm f/4L USM. Den er litt dyr (men fortsatt billigere enn i Norge), men jeg har ikke lyst til å kjøpe linse fordi den er billig, heller. Wow, jeg er fornuftig. Men denne søtsaken har ikke veldig lyst til å bli kjøpt alene, sånn uten videre. Den vil gjerne ha med seg en kamerat - en ring man kan feste rundt linsa, som man igjen kan feste til et stativ/tripod. Siden den er såpass tung.

Tripod trenger jeg jo også - og da har jeg sett meg ut en liten nyttig sak, en Gorillapod. Også vil jeg gjerne skaffe meg en slik selvutløser-greie. Selv om det ikke er absolutt nødvendig, er det veldig nyttig til lang lukkertid-bilder (hvis man vil ha de klare i hvertfall). Til sist - minnekort. Enten 2 stk med 4 GB, eller 2 stk på 8 GB. Hadde egentlig tenkt på å kjøpe ett på 16 GB, men jeg tror det blir litt for mye for min lille 450D. Dessuten er det kjipt om noe skulle skje, og du har ALLE bildene dine på ett kort. Så nå spørs det bare om jeg skal ha 4 GB, eller 8 GB. Jeg heller litt mer mot 8 GB, for da kan jeg ta bilder i RAW-format også (de tar så mye plass).

På toppen av det hele, kunne jeg godt tenkt meg noen filtere, men det spørs vel om det ikke får holde med RAW-filer og photoshop.

Wow, dette blir nok noen tusen. Hepp.

(Ellers er jeg så hyper med tanke på at det nå kun er snakk om dager før vi drar! Veit ikke hvor jeg skal gjøre av meg, seriously!)

God morgen!

I dag er det fredag, og jeg har fri. Enda godt er det, da det ikke er bare bare å få sove når man er syk. Hosteanfall midt på natten - jo takk, gjerne! I dag har jeg sovet lenge, og ble vekket av en melding fra Strandtorget, om deres gode salgstilbud. Veldig kjekt at den veska jeg kjøpte til N.Y.-turen nå er på 20%. Den kosta jo sannelig meg nok. Hrmpf. Uansett får jeg trøste meg med at det var den siste de hadde, og at den sannsynligvis hadde blitt solgt til noen andre enn meg, om jeg hadde ventet. K, thnx.

Andre nyheter; jeg har ENDELIG fått meg en tannlegetime. Neste tirsdag. Det var jammen meg ikke bare bare. Jeg tror jeg har ringt Lillehammer rundt, og tilogmed legesentralen! (Okey, jeg veit ikke helt hvordan det gikk seg til, for jeg mente det ikke. Jeg ble jo umiddelbart livredd for at jeg nå dreiv å bestilte meg en ambulanse til tanna mi, men det gikk bra og de gav meg nr. dit jeg faktisk skulle). Så ringte jeg den trygge og koslige tannklinikken, men der var jeg for gammel. Men var de veldig hyggelige og hjelpsomme, og gav meg noen andre numre. Så er de neste 80 samtalene mine, nesten identiske; "Er du pasient her?" "øhm...nei?" "Vi kan ikke ta inn nye pasienter (før til høsten, liksom!), ADJØ!" Og dette gjerne i en uhøflig eller nedlatende tone. Takk skal du ha, for den jævla gode hjelpen liksom. What, skal jeg sitte her med tanna mi da, til den råtner bort av seg selv? (Okei, det er ikke så ille.) Siste nummeret jeg prøvde - LUCK! Endeliiiiig! Så nå håper jeg bare at de er snille med meg, nå har jeg jo tross alt blitt pasient der.

Planene for i dag er å få ryddet litt på rommet (for det meste i papirer - det er annoying) og å planlegge og forberede N.Y.-turen. I går gikk jeg nemlig til innkjøp av noe essensielt - a pink folder. You know - til å ha alle viktige reisedokumenter i.

Men nåååå! Mat.

Heart In A Cage

Boombox

I dag sliter jeg med kommunikasjonen. Stemmen min har så godt som forduftet - alt som er igjen er svake pipelyder og hvisking. Det hjalp ikke akkurat på at jeg var ute i går. Jeg hadde whiskeystemme allerede før jeg dro ut, og roping i den høye musikken gjorde det vondt verre. Jeg fikk kjempevondt i halsen, og knapt noen stemme igjen da vi skulle ut for å ta bussen hjem. Kjempefunny story forresten, den hadde gått. Så vi knabbet likegjerne noen andres skyss hjem (relax, de fikk skyssen sin tilbake da vi hadde blitt fraktet trygt hjem), og var takknemlig for det. Alternativene: å stå i kald taxikø til kl 05.18 - neitakk. GÅ hjem i hæler - uaktuelt. Provosere politiet - neppe (man er liksom forbi den alderen der man blir kjørt hjem).

Når jeg så kom hjem laget jeg meg en kopp te, før jeg kledde på meg og la meg for å sove i kjelleren. I dag våknet jeg faktisk 11.30, og har vært våken siden. Spiste litt taco og drakk litt te, før jeg pep meg tilbake til sengs. Her har jeg tilbrakt tiden siden, i sann søndagstradisjon. Mmm, comfy. Akkurat nuh venter jeg på at de nyeste episodene med Cougar Town og Ugly Betty skal bli ferdig lånt, og i mens koser jeg meg med ymse The Lonely Island. Den nyeste videoen deres har en nasty slutt, men Julian Casablancas er überkool!



Dessuten får TLI meg til å tenke på New York (selv om jeg håper vi slipper a bunch of old people fucking like rabbits) og det gjør mæ glad!

The final result...

Det ble et kompromiss. Mellom meg og håret. For som jeg nevnte, hadde jeg en bra hårdag for noen dager siden, noe som gjorde at jeg begynte å tvile litt på beslutningen om å klippe meg. Til syvende og sist var lite hår som endte opp på gulvet i frisørsalongen (faktisk mindre enn hva jeg røyter til daglig), men jeg ble ganske fornøyd likevel. Det så jo tross alt friskere ut. Og heldigvis var det var ikke så ille som den gangen (for lenge siden - frisørene har det med å svindle små barn) jeg betalte mer enn nok penger for en hårklipp av ei som så vidt var borti meg. Jeg tror faktisk hu slapp å koste golvet etterpå.

Da jeg møtte Karina etter hårklippen, sa hu no sånt som; "du har jo klippet deg mye! Det ble fint". Jeg begynte å le, og beskyldte henne for å drive gjøn med meg. Men hu mente det oppriktig, så det er bare fryd i gammen.

Happy kid.

Ellers har jeg begynt å gjøre research til New York-turen vår, så det betyr at jeg går rundt med sommerfugler (eller møll) i magen om dagen. Det har endelig begynt å gå opp for meg at jeg skal til New York, og det føles bra. Virkelig bra. Faktisk fantastisk. Jeg må bare huske å fikse reiseforsikring, så er jeg good to go.

Jeg kjenner jeg har veldig lyst til å dra en tur til Brooklyn (Brighton Beach og Coney Island), og kanskje Queens. Men jeg veit ikke helt hvor store avstandene og sånt er, så det spørs jo hva vi får tid til, eller for den saks skyld tar oss tid til. Men det er jo kult å oppleve New York utenfor Manhattan også.

Little Italy har jeg også lyst til å besøke - Mott Street og en café i Mulberry Street (som har vært med bååde i Gudfaren III, Donnie Brasco og visstnok The Sopranos). Filmloctions er exciting! Hvertfall er det my kind of fun.

Dette er bare noe av det jeg har skrevet opp. Jeg gleder meg jo stort til å kjøpe meg et nytt kamera (et billig et, sånn med filmrull i) og ta fancypantsy bilder av alle de kule tingene i New York med. Senest i dag har jeg tenkt på muligheten for helikoptersightseeing. Dessverre koster det en del, og etter hva jeg kan se er det både fantastiske og lunkne reviews, så det er varierende hva man får ut av det.

Men sukk, jeg hadde ikke hatt noe i mot å sveve rundt Chrysler Building og føle meg litt Trump-ish. Jeg måmåmåmåmå fly i helikopter før jeg dør.

!

Våknet opp i dag og fryktet det verste - møllen var borte. Kom heldigvis fort på at jeg slapp den ut i kulda i går natt (dakar liten, selv om den er grå og stusselig), fordi den krafset sånn på Gudfaren-plakaten min.

Hælvette!

...møll!

Seee, den ser ut som en pokemon!

...og ikke engang av den søte typen. Bare den stusselige grå typen, som jeg sikkert kommer til å spise opp i løpet av natta.

Typisk.

I morra har jeg fri, og jeg skal klippe meg. I det minste tror jeg at jeg skal klippe meg. Jeg har hatt store og optimistiske planer for det en stund nå. Men håret mitt, som så lenge har vært for langt og for stusselig, har nå bestemt seg for å være fint likevel. Faen heller, det skal vekk. Kanskje ikke alt, men jeg må jo klippe meg før jeg skal avgårde for å imponere New York. En liten centimeter eller to, hvertfall... (Shit, nå er det ikke lenge igjen!)

Jeg må en tur til byen i morra, uansett. Jeg må få anskaffet en kameraveske til EOS'en min, hvis den bestemmer seg for at også den vil være med til New York. Noe jeg tror den vil.

Whaaat!? Obama approves of hair being cut, anywayz.

Good evening...

Søndag, er det ikke fab? Nja, du. Jeg har såvidt forlatt senga, og har brukt dagen til å se på nye episoder av Ugly Betty, Cougar Town og Arrested Development, samt å sovne litt sånn innimellom. Meget fornuftig. Nå er kl. 22.03, og jeg sitter her og skriver, mens hverdagen igjen nærmer seg skremmende fort.

I går jobbet jeg 6 timer på Åhléns, og det var en smertefullt stille dag. Heldigvis var jeg ferdig kl 17.00, og da kunne jeg dra hjem og forberede meg på besøk. Dusje, spise, pynte, få besøk av to stk good ol' friends. Så på Død Snø, og godtet oss over the grand zombie-slaktescene, mens vi drakk überfreshck mango daquiry - laget av meg. Catchet opp på grejer og så på kule dansemoves, før jeg og Karina tok turen ut på byen og Nikkers for å danse på crazy vis. Dessverre var musikken ganske stusselig. Svært få gode klassikere, hvor man til alles store glede kan kombinere sang OG dans. Det blei no likevel til at vi sto der å danset litt, om enn uten den store entusiasmen. Vi forflyttet oss mellom 1. etgs. gitarsyngespellemann og 2. etgs. hiphopganstamusikk og knust glass på seigt golv gjennom hele kvelden. Fikk i løpet av kvelden også swingt meg med noe jeg tror var en trønder. (Musikken var høg, schjø!) Stakkars trøndergutten. Jeg ADVARTE han om at jeg ikke kunne danse swing. Faktisk er jeg så håpløs at jeg ikke engang klarer å bli ført i dans. Så det ble som jeg forutså til at han kastet og dyttet rundt på et håpløst menneske som snurret når hun ikke skulle, eller som evt. snurret feil vei. Men han var virkelig skikkelig flink! Han kunne sånne avanserte twist n' turns som inkluderer en hel del armer opp og ned og i floker og sånt. Swing! Og han fikk jo litt skikk på meg etterhvert, da han fikk forklart meg litt om swingens mysterier.

Skal nok ut neste helg også, for å danse some more. Må da muligvis ta med en liste over gode sanger de kan spille, slik at vi kan ta litt mer av på crazydance-fronten. Valg av klær må nok også revurderes. Jeg hadde jo på finkjole, men den vil dessverre ikke holde seg på kroppen min, da den er stroppeløs og vrang. Mycket sjarmig. Neste antrekk må være litt mer "jump around"-vennlig. Apropos klesvalg, så så jeg noen som måtte ha vært schnydens allerede før påkledning. Hun hadde nemlig glemt å ha på seg klær. Antrekk: boblejakke som akkurat nådde ned til stjerten, og tynn strømpebukse. Seriously???