Funny sensation.

Jeg har vært hos tannlegen i dag. En tannlege jeg aldri har vært hos før. Jeg var litt nervøs, der jeg satt med de blå sokkeposene på beina, uten å vite noe om disse fremmede menneskene. Ble betrygget av å se en bekjent og en smilende gammel dame komme ut i live, men hjertet mitt slo fortsatt litt fortere enn vanlig.

Så var det min tur. Jeg sa jeg hadde hull i tanna og han så på det. Så pirket han i det, med pirkesaken sin. Jeg skvatt til når han traff nerven og han konkluderte med at han skulle gi meg bedøvelse. Jeg har kun borret en gang før, og det var uten. Og faktumet er at sprøyta skremmer meg mer. Mest fordi jeg alltid har innbilt meg at de setter den i det harde tannkjøttet rett ved tanna, og at det må gjøre jævli vondt. Det viste seg å være feil, for de setter den visst ganske tett oppunder hjernebarken. Med andre ord kjente jeg ingenting, annet enn den ekle smaken av Septocaine.

Omtrent umiddelbart kjentes det ut som om hele overleppa mi hovna opp og at den hang nedover langs haka. Det gjorde den ikke, for jeg kjente etter. Snart begynte også tennene mine å føles rare, og jeg følte meg meget attraktiv der jeg lå å siklet på meg selv. Ikke lenge etter begynte han å borre. Jeg var litt redd for at bedøvelsen ikke skulle funke, men det gikk veldig fint. Like fint var det kanskje ikke for han - jeg tror jeg beit litt på ham. Det er liksom så behagelig å bare lene tennene sine mot latexbelagte fingrene. (Vel fortjent, siden det kjentes ut som om han borret i feil tann. Jeg holdt faktisk på å skrike STOPP til han.) Etter å ha gjort fylt hullet og pynta litt, var jeg ferdig og fikk skylle ut med ekkelt varmt vann (hva er greia med det?). Betalte han noen grunker, og forsvant. Riktignok holdt jeg på å forsvinne med de fine blå plastsokkene deres - det skulle tatt seg ut.

Videre måtte jeg en tur til Kiwi for å ta ut penger til buss, så jeg gikk en fin tur gjennom Storgata, hvor jeg siklet på meg selv i all offentlighet. Herregud, jeg kjenner ikke nesa mi heller?? Jeg fryktet at også taleferdighetene mine var blitt svekket, men jeg fikk kjøpt meg en flaske med vann og tatt ut pengene jeg trengte, uten å måtte bruke tegnspråk.

Woah. Det får'n si. Litt av ett innlegg om noe så spennende! Dere for holde ut, likevel. Nå tror jeg faktisk bedøvelsen begynner å gå ut, for jeg kan kjenne tennene mine. Og noe av nesa, faktisk.