fredag, desember 11, 2009

Et spørsmål...

...jobber man for mye om man prøver å låse opp bilen sin med et nøkkelkort?

onsdag, desember 09, 2009

Aaaaaahhhh..!

This is addictive. Plants vs. Zombies, for et konsept!







Må si jeg liker veldig godt den snåle naboen, og at noen av zombiene er så sporty at de flyg rundt med en slik høydehopp-stav. Noen av dem leser avisen, og blir grumpy når man tar den fra dem. Grandpa angry. Grrraaawwr....!!!

Gjesp.

I dag våknet jeg og følte meg relativt pjusk. Jeg var kjempeslapp og sliten, var både varm og kald, følte meg støl (spesielt i vaksinearmen) og hadde generelt vondt i kroppen. Så jeg har vært hjemme fra jobb i dag. Tok en paracet, som hjalp for hodepinen, og la meg igjen. Sov lenge og ble helt rar. Var litt kvalm også, men det gikk over da jeg fikk i meg litt mat. Hadde ingen matlyst, men. Ellers har jeg gjort relativt lite i dag. Skal sannsynligvis på jobb igjen i morra, med mindre jeg blir dårlig igjen. Men det tviler jeg på, da jeg føler meg ganske bra nå.

Hei hopp. Nå skal jeg prøve å ruskerydde litt her, og prøve å huske å se 'Glee' i kveld. Også har jeg sjuukt lyst på sjokolade nå.

tirsdag, desember 08, 2009

I iz vaccinated against the piggy-sniffles.

(A very Trine headline for y'all).

Yes, it's true. Veldig spennende. Ankom massevaksinasjonslokalet (dramatisk - massevaksinasjonslokalet), betalte and all, og stilte meg i kø. Stedet var fullt av kø, vaksinerte folk, folk som ikke hadde noe annet å finne på, leger/tilfeldige folk som fylte opp vaksine i snertne sprøyter i et rom (mens de lo), barn som skreik og en glisende meg. Veldig glisende. Jeg syns jo såklart at alt var veldig morsomt i dag (sannsynligvis for mye søvn), noe som gjorde at jeg mistet all kontroll over egne ansiktsuttrykk. They went wild. (Ikke en bivirkning - dette var før, og etter, vaksine.)

De gamle damene fra Røde Kors prøvde å skremme de i køen ved å si: "nå hører dere hvor vondt det er", når man kunne høre barneskrik i bakgrunnen. Kjempekult hvis noen faktisk er jævlig redd for sprøyter. Jeg føler meg nøytral. Jeg er ikke livredd dem, men jeg oppsøker dem ikke for morroskyld heller. Derimot gjorde det at jeg mistet munn og mæle. Kom inn til damen med sprøyten, og hu lurte på hvilken arm hu skulle sette den i/hvilken hånd jeg skrev med. Jeg pekte på venstrearmen min, som en eller annen imbesil, hvilket førte til at damen så ut som en spørsmålstegn. "Jeg skriver med høyre", sa jeg tilslutt. Hun forklarte om bivirkninger, og satte sprøyta. Det føltes litt rart, armen føltes liksom litt lam. Den var såklart fullt fungerende, men jeg måtte glise litt igjen. Det gav meg nemlig lyst til å gå slepende ut igjen derifra, litt haltende og med en slengende arm - gjerne også siklende. (These are the unknown side effects.)

Jeg har ikke godt av å ferdes offentlig alene.

mandag, desember 07, 2009

Hepp.

Har hatt en ganske slitsom dag i dag. Sto opp tiiiidlig for å levere den forbannede telefonen (#%@$€!!). Dro så for å bestille frisørtime til i morra, men endte opp meg å klippe meg i dag i stedet. Klippedamen var veldig flink, men siden håret mitt er tørt som høy (spesielt som nyvasket) ble jeg umiddelbart etter frisering seende slik ut (the man on the left):


Etter klipp og føn, dro jeg for å fikse noen greier for mamma. Kjøpte hårfarge til meg selv. Etter det var jeg igrunn lysten på å flate ut på utstillingssengen på Åhléns, men dessverre hadde jeg 8 lange timer med jobb forran meg. Og de første timene gikk nesten ikke.

Nå sitter jeg likevel her da. Sliten, og med Derrick (av en eller annen grunn) surrende på tv'n. Jeg ser ikke på altså! Dessuten er det for skummelt, og jeg må legge meg.

Natta.

søndag, desember 06, 2009

Det er andre søndag i advent...

...og jeg har en herlig fridag. Jeg har sovet ordentlig ut etter en lang uke med jobbing. Den kommende uka blir nok mye av det samme, da jeg jobber alle dager (inkludert søndag) minus tirsdagen. Tirsdag skal jeg forhåpentligvis klippe meg, samt vaksinere meg. Vaksinasjon for de på 20 år er egentlig satt opp på mandagen, men da er jeg på jobb. Forhåpentligvis vil de stikke meg en dag i etterkant også. (Ellers så skal jeg true dem med å komme å hoste på dem når jeg blir syk.)

Foreløpig i dag har jeg lest litt blogg, sjekket ut liv og røre på Facebook og gått en tur i skogen. Klokka var ikke mange, men det var likevel blitt ganske mørkt, så det ble en kort tur. Men jeg fikk tatt noen bilder da.

Videre i dag skal jeg prøve å rydde litt, se Amalies jul (hahaha, blomster-Johan måtte hamle opp med røvere i går, men det endte opp med at han ble stengt inne i drivhuset. Luringen!), kanskje se en film eller lese litt i en bok. Må definitivt fyre opp i ovnen, det begynner å bli kaldt her nede nå. Brrr..!















lørdag, desember 05, 2009

Must... Write..!

Flink. Fæmte daga på rad, gut.

Jobb. Gikk greit. Bortsett fra på slutten. Stenginga gikk greit nok, til tross for at ingen av oss egentlig har fått en gjennomgang av "hvordan å stenge sjappa". Fikk gravd frem bilen, (det snør!) og kjørte fornøyd retning hjem. Men så; "faen! - jeg har da med meg jobbtelefonen!". Litt lite fornøyd med meg selv, snudde jeg og kjørte tilbake. Jeg håpet at det gikk ann å få pælma telefonen inn i garderoben så jeg kunne slippe å dra ned for å levere den på mandag. Men neida. Det var stengt. Fullstendig stengt. AAAARRRRGGGGH! Kjørte så FORBI Rema 1000, hvor jeg hadde planer om å handle litt. "FAEN!" Stoppet på Rimi i stedet, fordi jeg ikke aktet å snu enda en gang. Multitasket sjokoladespising og kjøring av bil på vei hjem. Så, det viser seg at jeg har blitt senil av denne harde arbeidsuka.

Mamma har forresten snoket på verandaen, armed with a sharp eye, og hun har funnet dyrespor, av typen rådyr. Dessverre nekter hu meg å gi dem mat. Hu påstår at de kommer til å spise opp hele hagen. Jeg er skeptisk, og har lyst å mate dem likevel. Det må da være koselig å måtte jage rådyrene ut av hagen, fordi de nekter å gå (fordi de liker deg så godt).

fredag, desember 04, 2009

Hei igjen.

Føler jeg må opprettholde blogginga, nå som jeg nesten har begynt å skrive regelmessig. Jeg har jo tross alt skrevet i hele desember!

I dag har jeg vært på jobb fra kl. 11.00. Jeg trodde jeg sluttet 19.00 i dag også, så jeg ble gledelig overrasket da jeg fant ut at jeg sluttet kl. 18.00. Da fikk jeg sett blomster-Johan litt tidligere enn vanlig, også..! Jeg har dessverre ikke sett noen rådyr i dag (sorry, Nina), men har fått litt mer julestemning ved å pakke inn julegaver. Gjør jo det stort sett hele dagen på jobb, men hjemme kan en gjøre litt mer flid med pakkinga, og ikke bare teipe sammen litt papir rundt en ting med rar form, og så pønte med ei sløyfe.

I morra skal jeg jobbe på Coop. Jobber bare fem timer, så det bør gå ganske greit. Gleder meg til å kunne sove ordentlig ut på søndag, kanskje jeg til og med får gjort noe fornuftig.



Til slutt vil jeg bare si at mine tanker går til Regine Stokkes familie og bekjente. Historien hennes fikk en altfor trist slutt, og jeg ble oppriktig lei meg i går da jeg fikk vite at hun hadde gått bort. Jeg håper hun har det bedre nå.

torsdag, desember 03, 2009

Nature calls.

Idag har jeg sett rådyr. Og ikke bare en, men fire. De sto oppe ved skøytebanen (Bambi!) like ved der vi bor. Jeg var på vei hjem fra jobb, da jeg så noe som liknet på rådyr, og svingte bilen inn på plassen. Jeg ble sittende å stirre i beundring, der de fire hvite stjertene forsvant innover skogen (tror det var en mor med tre barn - fullstendig nusselig). Fikk skikkelig 'Tre nøtter til Askepott'- julestemning (hjalp også på at 'When You Wish Upon A Star' sto på i bakgrunnen - den ultimate julesangen. Sukk.)

Har nå planer om å pælme det vi har av grønnsaker og gulrøtter ut i skogen/hagen, i håp om å klare å lokke dem til seg. Om jeg så må stå å vifte grønnsakslukt ut i skogen, ass. Håper ekornene viser seg igjen også (de er der nok, jeg er bare ikke tidlig nok oppe til å se dem raide rundt etter mat), jeg har ikke sett dem på en stund. Rev har jeg heller ikke sett siden i sommer.


Wildlife-blogg FTW. Du har savnet det, ikke sant?

onsdag, desember 02, 2009

Fan-freaking-tastic!

Jeg skal til New York. NEW YORK. Jeg og Chabooya. I påsken 2010. Helledussen. Det har ikke gått opp for meg enda, og det kommer det sikkert ikke til å gjøre før vi har kommet hjem igjen fra the U.S. Kanskje ikke engang da.

Men før vi kommer oss inn i USA i det hele tatt, må vi fikse endel papirer og ha alt sånt klart (skal vel klare det på fire mnd). Dessuten må vi snakke med vakter på flyplassen om hva vi skal i USA og sånt. Skummelt, spesielt med min fine engelsk. Er vi heldige møter vi også på politi med gevær på flyplassen - det er schitskummelt (og det gir meg lyst til å kaste meg ned på bakken og trygle). Politi med gevær fins vel sikkert alle steder bortsett fra i Norge, hvor politimenn er bevæpnet med en pinne.

Apropos politimenn. På vei hjem fra jobb så jeg plutselig en politibil med blålys (men uten sirene) kjøre i motsatt kjørefelt. 'What?' - tenkte jeg. Så kom det en til. Etterfulgt av et HUS, og en politibil til. WTF? Det er ikke noe man ser hver dag.

Ellers er det kaldt og litt snø i Lillehammer. Det er ganske koselig igrunn, det knaker liksom i snøen når man går. Selv om man må skrape is av ruta når man skal hjem fra jobb, er det verdt det. Man får liksom ikke ordentlig julestemning uten snø og minusgrader. Håper jeg kan få tullet meg til å gå en tur i den snødekte skogen snart, men har ingen fridager med det første. Kanskje neste uke.

tirsdag, desember 01, 2009

Idag...

...er det 1. desember og jeg har skremt en vekter. Dette skjedde når jeg åpnet døren ut fra Åhléns når jeg skulle dra hjem for dagen. Jeg har aldri sett en vekter (eller noen, for den saks skyld) bli skremt på den måten. Han hoppet ganske høyt, for så å skjule det (?) med en finfin dans og en kommentar om at "nå skremte du meg gitt". You don't say?

Siden det så fint er 1. desember, har jeg knærta årets første julebrus. Julekalendere på DVD har jeg også. 'Amalies jul', 'Mysteriet på Greveholm' (skånsk - fab!) og 'Jul i Valhall' (på dænsk). En riktig skandinavisk jul. Nå kan man endelig nyte julestemningen uten dårlig samvittighet.

mandag, november 30, 2009

Små gleder...

...er når man for eksempel finner ut at André Bjerke har oversatt noen av bøkene til Tove Jansson til norsk. Og at en av mummibøkene til Tove Jansson lest inn som lydbok, av Hugh Laurie. Jeg elsker å finne slike små detaljer og ting som har tilknytning til hverandre, spesielt siden jeg også elsker alle de tre nevnte personene. Fantastisk.

Helgen som gikk - kort oppsummert!

Fredag: buss til Oslo, fascinerende lang kø retning Trondheim (fra Nebbenes), Kino på Cinemateket (OIFF) - "An Education", Graham Norton.

Lørdag: Stå opp, handle mat, lage mat, få middagsgjester, feire Gisken (hurra!), spise god mat, snakke med kjente og ukjente, fortsette praten om løst og fast etter gjestene har gått.

Søndag: stå opp, spise litt, se på CSI (Las Vegas, of course), dra på Evita for latte & cookie & prat, kjøpe med cookie til en stk. lillehamring, reise med bussen hjem (på turen så jeg to rådyr på et jorde OG det snødde litt).


torsdag, november 26, 2009

Well, well, well, my friend.

I dag ble jeg vekket av min trofaste mobil i 08.00-tiden. Lå litt i sengen og undret over at jeg var unormalt våken, til tross for at det var såpass tidlig på morra'n. Hadde tanker om å faktisk stå opp og lese eller gjøre noe annet fornuftig, men det skjedde ikke. Man kan bare anta at jeg er for glad i å sove, til at det var en realistisk tanke. Sov noen timer til, og våknet opp senere - antakelig trøttere enn jeg var kl. 08.00. Jeg ønsker meg viljestyrke til jul.

Spiste litt frokost, sjekket cyber-farmen og forberedte meg til å dra på jobb. Dro litt tidligere enn jeg måtte, for å stoppe innom noen butikker og se etter julegaver. Jeg ligger faktisk ganske bra ann, spesielt med tanke på at det ikke er desember engang. Og jeg veit ikke helt om jeg liker'e. Det har seg nemlig sånn at jeg de siste dagene har blitt stressa fordi jeg innbiller meg at det er så kort tid igjen til jul. Hvem sin feil kan det være da tro? Sikkert ikke dem som begynte å pakke ut jula allerede i oktober. Som om jeg ikke har problemer nok med å vite hvilken DAG det er, skal jeg nå begynne å tulle med månedene også? Syns jula skal få være i desember. Og at påska skal få være når den faktisk skal være (altså ikke med en gang jula er rydda vekk).

Men, nå er det bare fryd og gammen. Skal prøve å pakke det jeg trenger til Oslo-turen i kveld, jeg drar nemlig kl 16.55 i morra. Lørdag skal man nemlig feire Gisken sin bursdag (som er i dag. HURRA FOR GISKEN! Congrats!).

Kjenner jeg er ganske kjei blitt også. Tror jeg må legge meg snart. Kanskje jeg skal gi stå-opp-tidlig en ny sjans i morra?

lørdag, november 21, 2009

Om jobb og sånt.

I dag har jeg vært på jobb fra 10.00 til 18.00, og det var pokker'n meg lenge nok. Når jeg først kom på jobb fikk jeg lov til å tilbringe litt tid på fryserommet. Not so digg. Det lukter en blanding av fryst papp, kjøtt-og pizzaprodukter og generell fryser-ekkelhet. Dessuten var oppdraget mitt å hente pizza fra INNERST inne, bak alle esker og paller. Man måtte være slank for å kunne røre seg der inne, og det er jo heldigvis ikke jeg, så jeg blei nesten fastsittende opptil flere ganger. Tilstedeværende var også en konstant frykt for å bli nedgravd under veltende pizzaesker og kalkun, uten mulighet til å tilkalle hjelp. Ikke nok med det, den bloody kjølevifta høres ut som døden når den automatisk skrur seg på igjen. Også lager den så frisk og fin luft. Kjekt for dem som bruker Converse ved alle årstider.

Etterhvert fikk jeg også sitte i kassa, som jo er fint når man er få og man ikke har noen å kalle på om det skjer noe med panteautomaten eller vensafen. "Ja, jeg kan prøve å finne ut av det, men jeg får ikke gjort det nå. Så jeg veit ikke om du vil vente litt jeg, eller?" Så ble det stressstressstress uttover nesten hele dagen, med lange køer og ventetider.

I (den velfortjente) pausen min, leste jeg i et hefte med tilbakemeldinger til butikken. Det sto mye fint om at de ansatte var hjelpsomme og blide, men det var så klart også noen som sa seg uenig i dette. Det er greit nok det, med tilbakemeldinger på ting som kan bli bedre, men jeg skulle ønske vi ansatte også kunne få fylle ut skjemaer, om hvordan vi vil at kundene skal være. Selv om de fleste som sagt hadde positive ting å si og er greie å ha med å gjøre, så var det noen som mente de som satt i kassa så sure ut, og burde ha fått smilekurs. Jeg tror ikke jeg er av de verste på dette, men for det første akter jeg ikke å sitte der glise konstant som om jeg går på noe og for det andre er ikke du som kunde alltid så føkkings blid sjøl. Er du blid og hyggelig mot meg, er jeg blid og hyggelig mot deg. Er du ikke blid og hyggelig, akter ikke jeg være så strålende blid som om det var til en person som fortjener det. Så jeg ønsker meg igrunn litt mer R-E-S-P-E-C-T fra dere som føler dere så altfor ovenpå overfor de "dumme" menneskene som jobber i matbutikk, og som mener dere har enkle løsninger på ting dere faktisk ikke har noen som helst peiling på. Vi har regler og rutiner vi må følge, og da er faktisk ikke du grunn nok til at vi skal vike fra de. Og om vi ikke helt veit hva vi skal gjøre i en situasjon, så betyr ikke det at vi er dumme, men at vi kanskje bare ikke veit hva/hvordan man skal gå frem. Man kan ikke alt helt uten videre, selv om det er en aldri så "enkel" arbeidsplass.

Og at du klager til meg over prisene - det er nok ikke mye jeg kan gjøre. Jeg kan alltids syte og klage videre, men til syvende og sist, skjer det nok ikke store endringer. Vi har et bra utvalg og gode ukestilbud - om du velger å handle her, så er det ditt problem. Og ikke si det er den nærmeste butikken og det jibbjabbet - det er en billigere butikk rett borti høgget. Da kan du heller gå dit.

Du skal være glad for at jeg vil selge deg mat du, din lille....

tirsdag, november 17, 2009

How to scare the crap out of oneself in the late hours:

1. Ha en støvsuger stående fremme på soverommet ditt (la stikkontakten stå i at all times, det er essensielt).

2. Klokken må være passert midnatt.

3. Vær trøtt. Dette hjelper på i hvor stor grad skremt du blir. Veldig trøtt = veldig skremt. Men krysser du grensen til sovende, er det ikke sikkert du blir skremt i det hele tatt - om du sover ganske tungt, that is.

4. Sørg for å ha en overmadrass som ikke vil samarbeide med sin underliggende venn, slik at man til stadighet må flerre av dyne, pute og laken for å justere på dette for å kunne legge seg om natta. VIKTIG! Når du skal legge vekk dynen, puten og lakenet, legg dem oppå støvsugeren i en fin, dandert haug. Når du så tar de vekk igjen, skjer det fine; vår venn, støvsugeren, sier VVRRRRRRRMM!!! og skremmer alle i rommet (dvs. heldige meg). Spennende med hjertestopp, du.

lørdag, november 07, 2009

A less fun fact.

Om ikke mange minuttene må jeg stå klar i uniform og dra på jobb mot min vilje. Begynner ikke før 14.00, men jeg skal jobbe til det stenger kl. 19.30. Utrolig kjipt å jobbe så "seint" på en lørdag, for da blir det bare stress om man skal noe annet etterpå. Sånn sett behøver jeg ikke bekymre meg, for det skal jeg jo ikke. Men jeg kan vri det til noe positivt ved å fryde meg over at jeg ikke må jobbe på Kiwi, til umenneskelige 23.00 (eller har de kanskje ikke oppe så seint på lørdager?) Uansett - jeg gleder meg kjempemasse til å komme hjem igjen. Denne helgen skal nemlig bestå av Arrested Development, film, rydding av rom, lesing av bok, beundring av gamle og nye interiørblader, kanskje en tur ut, pledd, ullsokker og fyr i peisen. Kanskje garantert kakao.

Ååhhhh, hvorfor må jeg på jobb!? Jeg vil begynne med denne fine listen nå. Må nok belønne meg selv med en mango og et blad.

onsdag, november 04, 2009

Om humør og studievalg.

Dagen min begynte ikke så altfor bra, jeg sov lenger enn jeg burde og ble stresset fordi klokken ble for mye, og jeg var redd for å komme for seint på jobb. Måtte spise frokost sånn innimellom andre ting. Heldigvis viste det seg at jeg var litt unødig stressa, for jeg kom dit tidsnok og vel så det.

På jobb begynner jeg med det jeg skal og timene går. Jeg pakker ut ting, rydder og trives bra med det. Det var ganske stille tidlig i dag, men rundt middagstider kommer det seg, og vi selger ganske bra. Og spesielt gøy var det at vi har begynt med en ny konkurranse på jobb i dag. En slags tre-på-rad, sånn at om man selger spesifikt den, den og den varen sammen, eller så og så mange av en vare eller over en viss sum, så kan man sette kryss i den ruten. Jeg klarte fire stk i dag (og var neimen ikke langt unna en femte)! Det var jeg skikkelig fornøyd med, og det var nok til å få meg i godt humør. Føler jeg har et ganske greit forsprang på de andre allerede første dagen, og da blir jeg ekstra gira på å prøve å vinne. Men det kan jo alltids snu seg.

Jeg merker at det å ha en skikkelig god dag hjelper på humøret generelt. I det siste har jeg vært i dårlig humør av flere grunner. Først og fremst grunnet studievalg og tanker rundt det. Jeg har jo en stund følt meg sikker på interiør-retningen, men i det siste har jeg følt meg litt usikker igjen. Litt fordi jeg tenker at jeg vil jobbe med noe "viktigere" og litt fordi jeg tenker at interiør også kan være hobby ("hobby"-kortet har jeg spilt på alle mine studie-/karrierealternativ, så egentlig burde jeg slutte med det - jeg ødelegger bare for meg selv). Jeg tror også jeg ble i litt dårlig humør når jeg innså at NKF nok kan bli for dyrt for meg. Det var liksom gjennom den skolen jeg hadde lagt mine planer nå - om Oslo og London. Nå har jeg oppdaget KhiO, og har vel planer om å søke der, men det blir ikke helt det samme. Man kan studere utenlands gjennom den skolen også, men det nærmeste jeg kommer drømmen om London gjennom den, er ca. fire timer sør for storbyen eller noe. Og det blir ikke helt som jeg hadde tenkt. Nå har jeg funnet en skole i London jeg gjerne kunne tenkt meg å gå på - University of the Arts London - London College of Communication (LCC), men jeg er usikker på om det går ann å samkjøre det med KhiO. Dessverre har jeg mine tvil. Og i motsetning til NKF har KhiO opptaksprøver, og jeg er neimen ikke sikker på om jeg klarer å komme inn.

Jeg kjenner at jeg igjen føler meg litt usikker. Bare av å lete etter skoler og å planlegge livet mitt litt sånn smått. Bare bare. Jeg veit ikke helt om det er en usikkerhet grunnet studievalg, eller om det er usikkerhet grunnet det at jeg skal klare meg der ute i verden på egen hånd. Jeg holder en knapp på den siste.

I det store og det hele, så er jeg ikke sikker på om jeg kan velge "feil". Fellesnevneren for alle studiene jeg har vurdert, er jo at jeg har en interesse for det. Så jeg håper det er sånn at jeg har flere valg som er riktig for meg, ikke bare ett (som jeg lenge har fryktet), og at jeg kan roe ned bekymringene noe.

søndag, november 01, 2009

Hallais.

Nå har jeg ikke vært tilstede her på en stund. Synd. Dessverre har jeg jobbet og slitt i stedet. Har tenkt til å prøve å være litt flinkere til å skrive, men det er sannelig ikke så mye spennende som skjer i livet mitt.

Likevel har jeg noe å dele. Fredag, etter jobb (14.00) dro jeg opp til May Krishna og traff på blant annet denne krabaten, Milli (the chinchilla).

Så spiste vi litt brownies og ananas og så på Home and Away, mens den humørsyke bikkja til Maykiki lå ved siden av meg og sov (hu var sint på meg tidligere fordi hu innbiller seg at hu har valper og at jeg skulle ta de - vi ble venner igjen). Etter det dro vi til Lillehammer Restaurant og Pizzeria for å spise en altforstor kyllingkebab-pizza. Men den var gooood. Så bar det til bowlingen (hvor æ vainn!).


tirsdag, oktober 20, 2009

Du skal høre mye..!

Du skal iallefall få høre litt. --- Au og au, jeg har vondt i hele kroppen og har nærmest vanskeligheter med å gå oppreist. I går jobbet jeg fra 11.00 til 19.00 (20.00) og løftet og lempet helt sikkert flere tonn - julevarene ankom nemlig. Etter det var jeg på møte til ca. kl. 22.30. Attpåtil fikk jeg av rare grunner ikke sove så lett på kvelden, enda jeg var kjempetrøtt. Jeg mistenker at jeg ble liggende i halvsøvne for å diskutere salgsteknikker med meg sjøl. Aff.

I dag sto jeg opp litt tidligere enn vanlig fordi jeg måtte vaske håret (noe som medfører en småsnodig frisyre utover dagen, siden det tørker i de rareste formasjoner og jeg er uten mulighet til å temme det), og var i en zombietilstand utover dagen (grunnet null kaffe eller te - bummer!) Greide meg likevel gjennom dagen, til tross for disse hinderne. Har for det meste pakket opp varer i dag også, noe jeg egentlig syns er veldig greit. Jeg var også så heldig at jeg fikk en sur kommentar: "døkk driv å pakke opp jula ja?" "Ja..." "Det syns jeg nå var litt tidlig men..!" "Jo..." For å være ærlig er jeg jo enig med hu - men skulle jeg liksom kunne gjøre noe med det? Gå til protest mot ledelsen i Sverige?? Jeg er i grunn bare takknemlig for at de har gitt meg jobb jeg liker. Takk!

Ting å glede seg over:
  • Te, i kopper og kar.
  • At jeg har jobb, og slipper å rive meg i håret i like stor grad lenger. (Noen dotter går det jo uansett, såklart .)
  • Farmville, Farmtown, Mafiawars og liknende spill på Fjasbooker'n - jeg trenger det. Hvertfall litt. (Og det ER interessant å se kål gro.)
  • Nye oppdagelser (innen musikk and such. Takk til deg, Spotify - og internett generelt - TAKK!).
  • Vanilla Coke (gjenoppdaget og overpriset på CC-mat. Herlig! Skjønner ikke greia med at den liksom var så "kvalm". BS! Den er yummy og smaker som godteri!)

Verdt å merke seg:
  • Den såkalt yoghurten Q-skyr - not so good. Har sett så mange som kjøper det, og lettlurt som jeg er, gikk jeg i fella. Men for all del, om du liker tørr og sparkelliknende mat - go for it!
  • Europris har fortsatt ikke hvit maling. AMAIGAAAD..! Jeg må derfor reise til byen i morra, før jobb, og se om jeg finner noe spennende maling elsewhere. Hvis det ikke fins hvit akkrylmaling å oppdrive i Lhmr, skal jeg grine en skvett og sende brev til kommunen. Det er på sin plass.

PS. Det viser seg at jeg kanskje kan trenge en grundigere opplæring i komme meg ut av arbeidsplass. Jeg gikk meg nemlig vill inne i senterets mange og lange bakganger da jeg skulle hjem i dag, og klaret f#@n ikke å finne personalutgangen. Gikk derfor ut en annen dør, som førte inn på senteret. Jeg berget meg altså denne gangen.

søndag, oktober 18, 2009

Awww..!

It's a lovely sunday, selvom jeg var ute i går. Det var godt å være litt sosial igjen, ettersom jeg bare har hatt meg selv som selskap den siste tiden. Jeg er ærlig talt ikke morsom å være med. Sov leeenge i dag og er i bra form, og har nå plassert meg på min faste plass - i sofaen i kjellerstua, med både pc og tv. Akkurat nå er det Animal Planet som står på i bakgrunnen, med små gepardunger som er forlatt av moren sin og sånt. Og det er nettopp sånne type program som gjør at jeg kan få lyst til å gi slipp på alle mine nåværende (og såkalte) planer, flytte til hvorsomhelst og adoptere en hel skokk med foreldreløse dyr. Akkurat som om noen kan motstå søte, små babydyr. Åhh, gepardunger kan male! Og ser man det, nå gjør de det også! *Puuuurrrrr!*







Eller kanskje jeg skal bli buddhistmunk i Thailand somewhere, og ta meg av små tigerbebiser. Gjerne for meg! Håper bare jeg kler oransje kjortel.

torsdag, oktober 08, 2009

Så sitter jeg her. Igjen.

Nei, det er ikke snø lenger. Med unntak av en liten snøklump her og der kanskje. Men varmt er det ikke. Derfor syns jeg det er koselig å tilbringe tiden inne. Med min gode venn internett, og realistiske planer om å lese. Jeg sa for et par dager siden at jeg skulle lese ut Gutter er gutter, men det har på mystisk vis ikke skjedd. Dette pga. min gode venn internett. Det har seg nemlig slik, at jeg har et stort talent for å vimse meg ut på den store verdensveven, og bli der. En link inn hit, og en annen link hit. Dette må sjekkes ut. Dette fører til at tiden flyr, og blir borte. Med andre ord blir klokken masse, og det er seint på natt. Med andre ord leggetid, og ikke lesetid. Kunne ikke lest om jeg ville en gang, øynene mine hadde nok ikke samarbeidet.

I går var jeg på Europris, med intensjon om å kjøpe hvit akrylmaling. Siden jeg har tenkt til å male, og ikke får begynt uten den. De hadde så klart ikke. Men det de faktisk hadde, var bøker som nesten var gratis. 20 -50 kr. Kunne jeg dy meg? Nei. Men jeg klarte å begrense meg litt, så jeg kjøpte Snømannen av Jo Nesbø (som visstnok skal være veldig bra) og 1222 av Anne Holt (fordi jeg har hørt om den - og den kostet 20 kr). Når jeg skal få lest de, er en annen sak. Jeg er nemlig flinkere til å kjøpe bøker enn å lese dem. Bokhyllene mine er fulle av uleste bøker. Punkt 1 på planen må iallefall bli å lese ferdig Gutter er gutter. Og En bønn for Owen Meany, som jeg har holdt på med en stund.


Ser man det, nå sitter jeg her, og sier jeg skal lese. Noe skurrer. Det er nok best å stikke.

tirsdag, oktober 06, 2009

Snøen har inntatt Lillehammer...

...men jeg tviler på at den legger seg. Gi det et par dager, så skifter nok været brått - til sol og varmegrader. Det har skjedd før, men jeg kan jo ta feil. Er jo ikke akkurat meterolog eller synsk eller tebladlesende.

Snøen fører med seg litt skummelt føre. Det er ekkelt å kjøre i sørpe og vann, og utenfor hovedveien, hvor snøen ligger litt mer "uberørt", er det kjempeglatt. På vei hjem fra jobb så jeg to biler som hadde satt ut varseltrekanter, og ytterligere tre biler som sto i veikanten omkring. Heldigvis gjorde det bare at jeg fokuserte mer på å ikke bli en av dem.

Humøret er også bedre. Jeg hadde en ganske grei dag på jobb, jeg har for det meste ryddet varer (det er det jeg liker best). Dessuten fikk jeg en gratis reklameting. En slags "hals" fra Nidar Bergene Melk (som jeg er mistenker at er svært lettantennelig). Schtili! (Men ælika jo gratisting, of course) I morgen skal jeg en tur på Åhlens. Ikke for å jobbe egentlig, mer for å observere og for å bli litt kjent i butikken. Det blir nok fint. Jeg skulle visst få litt mer ordentlig opplæring senere, når sjefen hadde tid. Jeg gleder meg til å begynne å jobbe der, og jeg ser for meg at det ikke tar så lang tid å komme inn i kassesystemet heller. Jeg begynner kl 12.00 i morra, og skal være der i et par-tre timer. Det vil si at jeg har god tid både før og etterpå, og det er bra. Kanskje jeg tilogmed kan klare å stå om nogenlunde tidlig i morra, i og med at jeg la meg seint (fordi jeg leste Gutter er gutter) og sto opp tidlig (tidlig for meg, iallefall) fordi jeg måtte på jobb. I morra kommer mamma og pappa hjem også, fra Budapest. Der var det visst varmt og t-skjortevær, så de kunne godt tenkt seg å være der litt lenger.

Nå koser jeg meg med å høre på TV-themes (fra blant annet Hawaii Five-O, Miami Vice, og Magnum PI), drikke te og halvglo på tv (akkurat nå er det Grey's Anatomy, som jeg ikke har sett på siden sesong 2). Det kommer jeg nok til å fortsette med en liten stund, før jeg skal lese ferdig boooka miii...


På gjensyn.

mandag, oktober 05, 2009

Surv, sarv og lengsel etter fremtiden.

Jeg surver igjen. Jeg er i dårlig humør om dagen, fordi jeg ikke gjør noe fornuftig. Jeg gjør så godt som ingenting, mens jeg venter på dagene jeg skal jobbe. Og jobbedagene mine gir meg også dårlig humør. Eller, det er verst før jeg i det hele tatt begynner på jobb, greit nok når jeg er i gang. Jeg må nok love meg selv å prøve å forbedre humøret mitt, gjøre litt andre ting enn jeg gjør nå og komme meg ut litt. Mitt dårlige humør kommer ingen til gode.

Jeg håper også at jeg kan bli flinkere til gjøre det beste ut av , og ikke ønske meg frem eller tilbake i tid. Fremtiden blir nå tidsnok, og da skal vi nok se at jeg nok kommer til å lengte litt tilbake til disse dager også - hvor jeg hadde all verdens tid og egentlig ingen unnskyldninger for å ikke bruke tiden litt mer fornuftig. Likevel tar jeg meg i å ønske meg frem til akkurat det tidspunktet hvor jeg kommer til å befinne meg et annet sted i verden (f.eks i New York rundt påsketider. Det blir herlig og surrealistisk, men aller mest herlig).












(Jeg GLEDER meg til å flytte til London. Men det må jeg da få lov til.)

It's all good.

Denne helgen har vært en fin helg. En begivenhetsrik helg. Det har snødd og jeg har hatt besøk av venner, noe som er koselig når man egentlig er alene hjemme. Gisken og Charlotte kom midt på dagen på lørdag, og vi koste oss med mat, sjokolade og Fawlty Towers. Etterpå dro jeg og Charlotte for å se selveste John Cleese på Maihaugen, mens Gisken møtte noen venner. Det var kjempegøy å se Mr. Cleese, noe ureaslistisk føltes det også. Spesielt siden man er vant med den unge versjonen av ham, fra Monty Python og Fawlty Towers. Det var uansett kjempebra show. Dyrt var det også, men det er liksom verdt det. Det er ikke hver gang legender besøker Lillehammer. Det kan du se på bildet nedenfor (skjønt jeg godt kunne likt "Hvor gikk de på do?").

I dag har vi vært rimelig slappe. Sto opp og ordnet oss frokost mens vi så Ricky Gervais-filmen "Ghost Town" og "Pinapple Express". It was all good, og alt i sann søndags-spirit. Do as little as possible. Vi spiste indisk til middag, før Gisken og Charlotte måtte dra fra meg.

Denne kvelden har også vært fin. Jeg fikk en sær trang til å lage pinnebrød, men siden jeg manglet et bål, ble det mer et ovnsbrød. Og jeg ødela pinnebrødsmaken ved å ha i hvitløkskrydder og andre krydre, samt å dekorere med ost. Så det smakte ikke pinnebrød, men det smakte godt. Kvelden inkluderte også godt selskap, nemlig Hugh Grant. Jeg og min søster i Oslo så "Notting Hill" sammen, og det var hyggelig. Vi synkroniserte starten, og kommuniserte over SMS. Kjempegøy å nå kunne kjenne seg igjen i Portebello Road. Jeg kjente faktisk igjen døra også, men det er ikke rart vi ikke syns den likna, den var jo helt annerledes. Nå skal jeg skal vurdere å lese litt Nick Hornby og så legge meg. Noe jeg sikkert kommer til å gjøre. Hvertfall den delen med å legge seg. Trøtt nå.








Legger også med et par bilder jeg syns er kjempesøte. Tror jeg fant dem på vg.no eller noe en gang. Stakkaren hadde satt seg fast i fuglekassa og trengte hjelp. Syns det er kjempenusselig at den nærmest virker litt flau, der den stirrer ut i luften og prøver å virke usynlig (ref. til bildet til venstre). Se de bollekinnene. Nusseduss! Heldigvis gikk det bra med den.



onsdag, september 30, 2009

Den hemmelige hagen.

Nå har vi bodd i dette huset i ca. to år. Vi har fått pusset opp litt og ordnet litt i hagen, men det er fortsatt mye som gjenstår. Vi har fått pusset opp badene inne (selv om det er litt så som så med kvaliteten på det arbeidet som ble gjort), jeg har pusset opp rommet mitt og vi har gjort litt annet innimellom. Fortsatt er det mye rot som preger hele huset, da vi ikke har fått organisert all oppbevaring og sånt enda. Ute har vi blant annet anlagt en slags kjøkkenhage. I tillegg til en urtehage, har vi har jordbær, bringebær, blåbær, stikkelsbær, solbær og rips, samt et epletre, et kirsebærtre og et plommetre. Men nå viser det seg altså at vi har et plommetre til, som vi ikke visste om! Det er et stoort fint tre som står ved en hvit levegg. Det er ikke så godt å se at det er frukter på det egentlig, fordi de er grønne og gjemmer seg bak bladene. Og man visste jo heller ikke om de var spiselige, eller om de var mer som dekorasjon. Men mamma og pappa var vågale og smakte på dem, og plommer var det! Det gleder meg, for jeg har kjempet for å få en frukthage fra begynnelsen av. Det var riktignok ikke så vanskelig å få overtalt pappa (som virket skeptisk). Kirsebær og plommetre kjøpte han på eget initiativ, og et epletre dukket sannelig opp da han kom hjem fra jobb en dag. Det var kun kort tid etter at jeg hadde snakket om hvor koselig jeg syns det var med epletrærne mommo og bestefar hadde da jeg var mindre. Det var så koselig fordi trærne var så lave at man kunne klatre i dem, og fordi eplene smakte godt.

Når jeg blir stor, skal jeg ha en diger hage med mange forskjellige typer frukttrær og bærbusker. Dessuten skal jeg ha en egen kjøkkenhage til urter, poteter og andre grønnsaker. Også vil jeg ha kaniner som går fritt i hagen. Og en katt som kan sitte i vinduskarmen eller nøste seg sammen forran peisen på en mørk høstkveld. En hest som kan stå ute på jordet, når vi ikke er på ridetur i skogen. Også vil jeg ha en ku, fordi de er så søte. På jordene skal det gå rev og rådyr og elg. Jeg vil bo i en Beatrix Potter-verden. Mmmm... Herlig!

mandag, september 28, 2009

London!

Når jeg sier full rapport, mener jeg full rapport. Bestemte meg allerede før jeg dro at det ville være lurt å føre en reiselogg, noe jeg er veldig glad for at jeg gjorde. Både fordi jeg ikke ville glemme små, morsomme detaljer og fordi det kommer til å være gøy å lese igjen om noen år. Her er noe av det jeg skrev, litt mer utfyllende og med bilder:

Onsdag, 9. september:
09.00: Ble vekket av vekkerklokken. Sto opp og ble skremt av feier. Det hørtes nemlig ut som om noen hadde kommet seg INN i huset, men det viste seg bare at han befant seg oppå det.

12.20: Plutselig hastverk og angst for å ikke rekke bussen. Slepte en stk. gigantisk bag med meg opp bakken, iført altfor mye varme klær. Store smerter i lunger/kropp og rare tanker om hvordan jeg skulle komme meg til stasjonen og rekke toget mitt, om bussen hadde gått. Så for meg situasjoner hvor jeg ringer på hos tilfeldige hus med bil stående utenfor, for så å trygle dem til å kjøre meg ned. Slapp heldigvis å gjennomføre noen av disse planene, da det viste seg at jeg hadde god tid og rakk bussen på vei opp. Fikk riktignok ikke igjen pusten før jeg ankom skysstasjonen. Rekker også toget, og på Stange ser jeg at rumpegrafseren fra tidligere i sommer kom på. Måtte smile.

16.43: Møter Toril på Bussterminalen etter å ha sett en BigBrother-"kjendis" og shoppet på Handysized (ja, jeg brukte penger allerede ved dette tidspunktet).

17.10: Buss til Torp. Ca. en og en halv time senere er vi fremme. Der må vi vente en ganske lang stund. Vi spiser pølse, sjekker inn bagasje osv. * Sjekker ut det dårlige utvalget i tax-free'n. Finner Salvador Dalí parfyme, og blir begeistret inntil det viser seg at den ene lukter do og den andre gress. Dessuten er parfymen der generelt dyr.

21.20: Flyet går. Flyvertene er spesielle, altfor blide og har et snodig smil. Det er pent å se ut av flyet i mørket - med alle lysene i byen strødd utover landskapet som glitter, og med månen som speiler seg i vannet. Fascinasjonen er også stor når man allerede i lufta kan slå fast at man er i England. Man kan nemlig se at bilene kjører på andre siden av veien!

23.05: Flyet lander. Etter passkontroll blir vi møtt av politi med digre gevær. Skremmende! Finner bagasjen vår lett, siden vi har de fineste og mest fargerike bagene av dem alle. En togtur inn til byen venter. Vi går av på Liverpool Street, og tar the tube videre til Paddington, etter å ha blitt oppmerksom på en tigger som plystrer med tennene. I Paddington blir vi møtt av lukten av pommes frites, men klarer likevel å finne riktig retning - takket være reiseleder Toril. På veien går vi sannelig meg også forbi Ninas stampub, Sussex Arms. Rett bortenfor lå også hotellet vårt, Linden House Hotel. Får sjekket inn og kryper opp de ca. 500 trange, bratte trappene med stor bag. Vel fremme angrer vi på at vi ikke kjøpte noe å drikke, så vi måtte ta til takke med britisk tappvann.


*Den britiske innsjekk-av-bagasje-mannen sier: "Such a light bag! Going shopping, eh?"


Torsdag, 10. september:
07.30: Toril is up, og har allerede begynt å rydde og romstere. Kaldt med åpent vindu og bare laken.

08.00: Stå-opp-tid for alle. Toril dusjer, og så jeg. Spennende dusjsystem. Man vet liksom aldri når det er vann, om det er varmt, eller om det er noe trykk. Klarte likevel å bli rene.

08.35: Frokost. Fint nok, men veldig lite. Også veldig lite utvalg i mat. Man kan velge mellom cornflakes, egg, fin eller grov toast med assortert seigt syltetøy. Med kaffe, te eller appelsinjuice.

09.17: Trappejævler. Ikke ideell morgentrim. Etter å ha skaffet oss et 7-dagers kollektivtransport-pass, benyttet vi det til Camden Market. Så masse fine t-skjorter *, men gikk videre for å se mer først. Toril stoppet for å kjøpe to par sko, Dr. Martens og Converse. Så gikk vi inn på Stables Market og kjøpte 2 stk t-skjorter og trusepung/veske (på en kool, sær, småskummel butikk - Cyberdog). Kjøpte også noen kule kort, før vi gikk tilbake og så litt mer i gatene. Gikk tilbake enda en gang for å spise mat (indisk til £4).

Det ble nødvendig å ta ut litt mer penger, sånn at vi kunne bruke litt mer. Vi skulle nemlig gå for å kjøpe noen t-skjorter til, men stoppet på veien for å finne ut prisen på en beltespenne med britisk flagg. Kom da ut for følgende situasjon:

"How much?" spør vi.
"£20" svarer slesken.
"Oh... We'll come back later" sier vi, da det var litt i meste laget.
"NO! £17,50!" roper mannen desperat.
"Noo..." sier vi fortsatt.
"Come on! £14,30!"
"Naahh...", sier vi igjen, og begynner å gå.
"£10!"
(OK DA, forhelvede! F£$@!) Han får en £20, under tvil, fordi vi ikke har noe mindre. Da begynner han å prute på ny!
"Give me £14,30!"
"NO, you said £10!"
"It's not good for business..."
(Toril er på vei til å røske pengene ut av labbene hans igjen, hvor han så fint har lagt dem inn i bunken sin. Selv sto jeg der måpende og stum. Tufsen må etterhvert gi seg, og gi oss £10 tilbake. Snøft! Det verste er vel at vi helt sikkert kunne fått det mye billigere.)


Handlet en t-skjorte ('Vote for Pedro') og tok tuben til Tower of London og Tower Bridge. Vi tok litt bilder og gikk på broa og fant ut at vi ville ta en båttur. Gikk først en tur på Starbucks, hvor de ikke skjønner begrepet "double". Jeg tok en Grande Iced Caffe Latte, Toril en Cappuchino. Båtturen fikk vi ganske rimelig ved å vise frem vårt travel-card, ca £9,60 for oss begge (opprinnelig ca £6,90 pr. pers). Fikk da en fin guidet tur til Big Ben og London Eye. Selv hevdet de at de ikke var proffe guider, at de kun gjorde det på eget initiativ, men sannelig var de (han) morsom! Derfor fikk han litt penger i bøtta si når vi dro. På land tok vi bilder, men det var nesten umulig i motlyset. Fant ut at Big Ben faktisk var litt chubby, og ikke så "høy og slank" som han ser ut til å være på bilder. ** Sto under London Eye og ble svimmel, og fikk lyst til å se både Dalí-utstilling og The Movieum. Men det var såklart ikke gratis. Vi ventet til Big Ben slo 18.00, før vi dro tilbake til Paddington. Vi kjøpte litt snacks på veien hjem og slet oss opp trappene. Ble sittende på rommet for å lade opp, spise KitKat og ha brainstorming angående hvordan vi BURDE reagert i the beltbuckle-situation. Feks. "How about me shoving this up your rear? (og med this mener vi 'the beltbuckle').

Fikk tilslutt spart opp nok energi til å gå rett borti gata for å kjøpe fish & chips, selv om jeg ikke følte meg så altfor sulten. Ifølge reiseleder var den ikke like god som på hennes og Kjell Magne Bondevik sin stampub (som vi må besøke senere). Enda ikke tegn til Ninas bekjente på Sussex Arms. Slet oss opp trappene på ny for å spise og se på tv. "How Clean Is Your House?" med ekle doer - et godt valg. Toril tok så kvelden, mens jeg har så litt Friends, The Big Bang Theory, og noe som heter Free Agents. Man kan trygt konkludere med at E4 er en fin kanal. Jeg fikk også vasket håret, uten problemer. Stabilt vanntrykk og temperatur - mindre FRRRISSSSKT enn tidligere.

*Jeg fikk tilbud om hjelp med str. på t-skjortene, men skal pent takke "det er ikke så farlig", men er korttenkt og oversetter svært direkte fra norsk - med resultatet: "No, it's not so dangerous" Et millisekund etter ytret setning skjønner jeg, og medturist, hvor idiotisk det hørtes ut. Syntes heldigvis det var ganske morsomt selv, for jeg fikk da sannelig høre det igjen og igjen.

**Før London Eye, på vei over broa, ser jeg en sekkepipemann som jeg raskt tar bilde av. Det viser seg imidlertid at han har et skilt som betyr at man må betale for å ta bilde, ellers blir han sur. Jeg slapp likevel å bli kjeppjaget.


Fredag, 11. september:
08.00: Sto opp til ny, spennende frokost.*

09.50: Dro retning Buckingham Palace først. Tok bilder, men orket ikke vente på at vaktene skulle skifte. Ruslet videre ned ved St. James' Park og så på de søte ekornene. Fortsatte retning Piccadilly Circus, forbi Fortnum & Mason. Fra Piccadilly Circus gikk vi nedover Regents Street og innom butikker som The Gap, Clarks, H&M og Henleys (5. etg. leker)** Fikk shoppet litt og så en sjarmerende mann spise ut av søpla, med øreklokker på! Etter å ha pådratt oss en øm kropp, tok vi det kuli med en kopp kaffe på Café Nero. Ble nærmest uvel. Så gikk turen endelig videre til Fortnum & Mason. Så litt i butikken først, før vi skulle spise. Kom opp til svært fint lokale, med egen pianomann. Vi følte det som om vi ikke passet helt inn. Ante f.eks ikke hva man skulle bruke kannen med varmt vann til med en gang. Vi hadde jo allerede en kanne med te! Heldigvis var det amerikanere der, som gjorde så vi kom i et godt lys. Maten kom på et fint etasjefat - med sandwiches nederst, scones og kaker på toppen. Vi kom i fare for å be om en ekstra porsjon med sandwiches, så etter sconesene var vi i grunn mett. Jeg fikk spist den ene rosa kaken min, men måtte la sjokoladekaken med GULL på, stå. Det ville sannsynligvis ikke bli så godt tatt imot om jeg kastet opp i blomsterurnen deres. Vi tror likevel vi ga et svært godt uttrykk, ved å søle masse te på duken deres, samt å glemme å bruke te-sil, sånn at te-bladene måtte fiskes ut "manuelt".

Alt i alt, Fortnum & Mason:
+ Pianisten, som spilte både the theme from The Pianist, og 'The Man I Love' fra Hot Shots (det var ikke en request, og vi lot vær å dandere oss selv syngende oppe på flygelet).
- At man selv var så uvitende.
+ Selve opplevelsen.
- Karve i brødet. Yuck!
- At man ble så uvel (ikke F&M sin skyld, men det ødela litt).
- Det var jo ikke akkurat billig...

Etter Fortnum & Mason kjøpte vi selvfølgelig souvernirer - en te-sil (eller te-hatt, som vi liker å kalle det, da det ser ut som en flosshatt) og te (Royal Blend). Videre tok vi buss til Abbey Road, med håp om å finne riktig overgang. Det skulle vise seg å være svært lett, da vi var langt fra de eneste med samme mål. Det var skikkelig kult! Tok bilder og bestemte oss for å kjøpe 'Abbey Road'-cd'n. Dro tilbake til hotellet, stoppet for snacks og drikke. Etter fæl trappegang flatet vi ut på sengene. Puh! Tok det rolig en stund før vi dro å kjøpte mat på Burger King. Spiste på hotellet mens vi så på Friends + mer, før vi la oss.


* Tull og tøys om å be om "a new light-pear please. Our previous light is terminated" etc. - da lyset på do hadde gått. En vits som føyer seg i rekkene 'bra engelsk'.

**Ansatt på Henleys, om fancy fjernstyrt bil: "The best gear here, besides myself". Dessuten påsto han at alle jentene han hadde snakket med den dagen var norske, noe han "beviste" ved å spørre en tilfeldig mann om "are you from Norway?" "Noo...?" "Exactly!"


Lørdag, 12. september:
08.00: Opp og hopp!

08.30: Frokost. Mye folk, så Toril måtte spørre om noen av bordene var gratis ("Is this free?" - Denne setningen er riktignok friskmeldt, men vi hadde det likvel veldig gøy med det!) Snek med meg syltetøy, for å kunne tvinge noen hjemme til å smake på det. Vi filmet også trappeturen opp. Nye, spennende opplevelser med dusjen i dag:

1. Stråle på villspor, som kan treffe deg i øyet. Noe den gjorde.
2. Om man dusjer for lenge med for mye vann på, fylles det opp med vann i bunnen. Vi så for oss at Toril måtte fortelle resepsjonisten at "the water is standing in the shower-box!"

09.28: Ut på tur. Først til Harrods via. Earls Court. Det var vakter med "Information"-missebånd overalt. Vi siklet og TOK på ekte Jimmy Choos, før vi endte opp i kjøkkenavdelingen. Der kjøpte vi begge to tekanner, og jeg en liten rasp. Vi ble kalt madame og fikk medlemskort, i den tro at vi kom til å handle der ofte. Etterpå dro vi til Hyde Park og gikk langt og lenge. Fant Hard Rock Store og kjøpte den originale t-skjorten. Vi ble sulten, og måtte gå helvetes langt for å finne mat. Pret A Manger ble redningen, og det var virkelig awsome. Det var ikke spesielt dyrt, og maten var kjempegod! Dessuten hadde de en veldig miljøvennlig og sunn tankegang, i tillegg til at alt som ble til overs på slutten av dagen ble gitt bort til veldedighet, fremfor å kaste det. Virkelig et sted som anbefales!


Etter å ha spist oss mette måtte vi låne the waterloo på MacD. Ferden gikk videre oppover Oxford Street, hvor vi var innom blant annet H&M, PrimeArk (som var FULLSTENDIG kaos), MonSoon, The Gap, Accessorize, Dorothy Perkins m.m. Kom til å kjøpe alt for mye, og fikk smerter overalt. Attpåtil så vi en mann i rullestol, uten bein, som spilte blokkfløyte. Dessverre kunne han bare spille to noter, så dermed ble det en slags ule-lyd av det. (Vi hadde også tidligere sett en blokkfløytemusiker, som var helt utrolig dårlig til å spille. Man, liksom). Vi fikk mot formodning slentret oss opp trappene på hotellet, og la oss for å hvile litt. Det ble også litt tull og tøys:

-"Excuse me, but my sister is stuck in the booger-blanket" (The booger blanket er sengeteppet vårt, som helt sikkert var helt utbuset og møkkete. Man våknet mang en gang med et stumt skrik, fordi det hadde forvillet seg helt opp til ansiktet).
- "Excuse me, but the dump in my bed has increased" (The dump refererer ikke til kroppslig avfall. Hence the fun).

Spiste frukt (jazz-epler) og ladet opp til dinner and a show. Dro på restauranten rett borti gate, Garfunkel's, og spiste pizza (Margherita/Fully Loaded). Restaurant-mannen hadde riktignok ikke sett så fornøyd ut, da min søster gav han masse fine småmynter i driks. Fikk tatt the tube til Piccadilly Circus*, og fant frem til Gielgud Theatre, hvor vi skulle se Avenue Q. Hadde litt tid før det begynte, så dro for å se Soho Square og kjøpte litt snacks. På Gielgud Theatre måtte vi vente litt før showet begynte, men fant plassene våre HØYT oppe. Til å bli svimmel av. Ikke så altfor lenge etterpå begynte det, og det var kjempekult! Det var supermorsomt og Trekkie-Monster ble en av favorittene. Kom oss trygt hjem på VARM og stappfull tube. Spiste litt snacks før vi la oss.

* Hvor alskens gatemusikanter med varierende dyktighet holdt på for fullt. Man hadde blant annet en gitarmann som hamret løs på de stakkars strengene mens han viste frem hvilke akkorder han kunne. Jeg ble ikke imponert. Man hadde også en sekkepipemann som faktisk var veldig flink. Dessverre ble han akkompagnert av fulle, høylydte idioter under Amazing Grace.


Søndag, 13. september:
08.00: Stå opp!

08.48: Endelig var man på tur til frokost, verre Jurassic Park-tilstander enn noensinne. Fikk tilslutt plasser, og skaffet mat i omganger. Toril ble uvenner med guttunge med snor rundt halsen, og fikk umåtelig lyst til å snøre att.

09.28: Ferdig med frokost. Tid for å slappe av litt før man skulle dra videre på en ny slitsom tur. Pga. vedlikehold på tuben tok det litt tid å komme seg frem, men det gikk greit. Turen gikk først til St. Paul katedral, hvor en gruggen mann på sykkel passerte oss, og susset ut i luften til oss. Det ble grunnlaget for mye morro utover dagen. Gikk så videre over the Millenium Bridge til Tate Modern. Der så vi kul kunst av blant annet Salvador Dalí (dessverre bare to bilder eller noe) og Francis Bacon. Vi så også på uforståelig og usjarmerende kunst, av typen blodig bandasje på lerret med den passende tittelen "Menstruation". Skjønt. Virkelig.

Etter en slitsom, kulturell runde satte vi oss ned for å spise litt jazzede epler. Da gikk en muggen dame (typen 'mouldy lady') forbi, stirrende. Kom over det og dro for å finne Bridget Jones' leilighet. Det gjorde vi, og det var kjempekult! Det var også en Pret A Manger-sjappe like over gata, så vi fikk i oss litt mat også. Satt og spiste, mens vi observerte 2 stk. ungjenter + 1 eldre fjasekjerring. De satt der og lo høyt og ondskapsfullt, mens de satt der og dollet seg opp. Til å bli kvalm av, egentlig. Den ene fnisejenta dro, og vi fikk spist opp maten. Vi tenkte også at vi skulle benytte sjansen til å gå på do mens man kunne, så vi ble stående i kø bak ei anna jente. Hun fortalte at de to hadde vært der inne lenge. Vi hørte latter, og jenta i kø banket på døra. De to kom ut litt senere, fortsatt leende. Jenta fra køen gikk inn på do, men kom fort ut igjen. De to hadde nemlig tetta doen, og den var full av vann. Den stakkars gutten bak kassen kommer for å se, og sier: "That's just amazing, isn't it?" De andre ansatte kom for å se, og vi fikk sympati med den stakkars gutten som nok fikk i oppgave å fikse det hele.

Vi dro videre for å finne en Accessorize og en Gap, sånn at Toril fikk shoppe ytterligere. Kom tilbake til hotellet, spiste litt og moret oss med teorier om hvordan russerne på hotellet fikk så meget fint hår. Vi landet på en teori om klorin og First Price shampoo. Etter det fikk vi dusjet litt, før vi dro for å spise italiensk rett nedi gata. Gode og mette dro vi også innom kiosken på vei hjem, hvor vi følte oss overvåket. Hun (den utenlandske konen) spurte om vi lette etter noe, og vi sa at vi kikket litt foreløpig. Hun sa: "Take long time! You see IN THERE!" og jaget oss innover i butikken, til hyllene med hermetikk. Fikk kjøpt noe rask, og søkte dekning på hotellet. Før vi skulle gå opp til rommet, skulle Toril be om å få tilbake "the pink strikkfolder" som man hadde oppbevart i resepsjonen. Det maktet hun ikke, grunnet latterkrampe.


Mandag, 14 september.
08.00: Stå opp og pakk!

08.25: Frokost.

09.45: Avgårde til Notting Hill for å se etter film-locations! Vi kom oss til Notting Hill Gate, og fortsatte ned Portebello Road. Så mange fine butikker, og Toril kjøpte seg en ring. Fant ganske fort The Travel Bookshop Co. fra Notting Hill, som nå solgte sko. Butikken het avslørende nok Notting Hill, og var blå som døra i filmen. De hadde også en filmplakat i butikkvinduet. Vi gikk videre for å finne "The Blue Door" og ble veiledet av en tjom - "The black door over there". Dessverre var den ganske stusselig, og minnet meg ikke om filmen. Tok likevel bilde, av den og døren ved siden av, som liknet mye mer. Dro videre for å finne stedet fra Love Actually, som viste seg å være mye kulere og mer gjenkjennelig. Gikk innom en Nille-aktig butikk for å kjøpe tepose-klype og en sukkerbit-kopp. Sto ingen pris på koppen, så Toril måtte spørre. Han sa den kostet £3. Han slo imidlertid sammen mitt og Toril sitt uten at hun så det, og hun måtte roes ned da han sa det ble £5 å betale. Hun en flashback til the beltbuckle-episode, og ble nærmest krakilsk, før jeg forklarte situasjonen for henne. Tok en velfortjent pause med en caramel frappuchino på Starbucks, som var altfor søt og mektig (eller 'too cute and powerful/mighty', som vi liker å si).

Kom oss tilbake på hotell, hentet bagasje, tok tuben til Liverpool St. og tog til flyplassen. Fikk sjekket inn bagasjen (under 15 kg, takkoglov) og kom oss nesten helskinnet gjennom kontrollen. Toril ble nemlig stoppet og ble snakket til: "Your fly is open". Skratt. Überfestlig. Handlet litt kvote og brukte de siste pundene på Pret A Manger. Mens vi ventet på flyet ble vi igjen skremt av politi med crazy-ass våpen, men vi fikk også noen nyskapende og sære ideer. Blant annet hvordan man lett kan få med seg bagasjeovervekt på flyet ved å lage seg en slags bagasje-turban. Evt. henge på seg masse klær/bagasje under en heldekkende burka. "Bagasjeburkaen - for deg som flyr RyanAir".


Ja, det var vel alt and then some. Det var en kjempefin og kjempemorsom tur, og jeg gleder meg til å dra dit igjen. Jeg gleder meg også til jeg blir litt bedre i muntlig engelsk, selvom jeg setter stor pris på konseptet med "Excuse me, but..."-vitser.

torsdag, september 24, 2009

Virkeligheten kaller...

Kom hjem fra London for litt over en uke siden, og savner det allerede. Virkeligheten er så mye mindre spennende enn fine London, og jeg kan nesten ikke vente til London BLIR min virkelighet. Jeg har med andre ord hatt en fin tur! Jeg hadde både gruet meg og gledet meg til å finne ut om jeg virkelig fortsatt hadde lyst til å bo der etter å ha fått oppleve byen. Og det kan jeg lettet si at jeg vil! Det hadde tatt seg ut om jeg måtte finne meg nye planer for fremtiden.

Neida, så... Mens jeg venter på å få drive med det jeg virkelig VIL gjøre, jobber jeg og føler meg asosial. På jobb koser jeg meg ikke maksimalt, med noen kunder som virkelig ikke har forståelse eller medfølelse for NOE (f. eks at man ikke kan alle priser i hodet, at man ikke alltid veit hva man skal gjøre i alle situasjoner, at man ikke veit når spesifikke varer kommer inn, osv.) Nok om det. Jobben på Åhlens veit jeg enda ikke så mye om, men jeg håper det går den rette veien. Fikk vite at den tidligere sjefen min hadde snakket med det som forhåpentligvis blir den nye sjefen min i dag, så man får bare vente å se. Det eneste som er dumt med den jobben, er at det sannsynligvis ikke blir så mange timer i uka. Og det kunne jeg egentlig tenkt meg.

Nåvel. På fritiden gjør man som sagt lite. Enten så gjør jeg meningsløse ting i hjemmet, mens jeg uffer over rot som burde ryddes, ellers så befinner jeg meg ute i skogen. Noen ganger med selskap. Denne uken tørr jeg ikke, for det er nemlig elgjakt. Æsj, ælikadittj.

Full London-rapport følger senere.

mandag, september 07, 2009

Yessir, I Can Boogie!

Siden sist HAR jeg faktisk vært å gått tur i regnet. Riktignok først etter jeg hadde sett Rachael Ray, men det får jammen meg være godt nok. Søvnproblemene mine har kommet seg noe, men det er likevel ikke helt optimalt. Nytt sengetøy og to stk. flate og slappe puter i ett putevar har gjort sitt. Jeg har også vært relativt flink til å rydde på rommet. Det begynner å komme seg, og det føles virkelig godt. Selv om det fortsatt er en liten del igjen. Blant annet er jeg altfor dårlig til å rydde i rene klær. De blir bare liggende igjen i kurven til jeg skal bruke noe av det. Jeg tror at jeg skal ta en liten opprydning i klesskapet mitt også, senere. Jeg har allerede begynt litt, men jeg må bare prøve å være ærlig med meg selv, og finne ut hva jeg virkelig bruker og ikke, og hva som i det hele tatt passer fortsatt. Jeg har nok en del klær som egentlig bare bør gis bort.

I dag ble jeg også ringt opp av et nummer jeg ikke kjente. Det viste seg at det var fra Åhlens på Strandtorget, hvor jeg hadde levert en søknad tidligere. Jeg hadde ikke trodd de hadde tatt vare på den når de ikke trengte noen da jeg søkte, så samtalen kom naturligvis overraskende på meg. Men gledelig overraskende. Hun spurte om jeg fortsatt var interessert, og jo, ja, det var jeg jo. Men noe nølende hørtes jeg sikkert ut, men det er mest fordi jeg også jobber på Coop Mega i tillegg, sånn at jeg ble litt usikker. Skal møte henne onsdag i neste uke, og jeg gleder meg egentlig. Jeg ble faktisk veldig glad etterpå, da det hadde gått ordentlig opp for meg. Jeg håper virkelig jeg får mulighet til å jobbe i en så fin butikk igjen. Jeg elsker det! Og da får jeg pakke inn gaver igjen også - noe jeg liker veldig godt. Så det er bare å krysse fingrene.

Overimorra drar vi endelig til London. Jeg og søstra mi. Jeg gleder meg veldig, og er allerede redd for å glemme noe eller å komme for seint til flyet etc. Tror det kommer til å gå veldig bra, men jeg har hatt en ekkel tirsdagsfølelse i hele dag, derfor har jeg vært kjempestressa. Jeg har nemlig ikke ordnet alt jeg skal enda.

Nei, nå skal jeg gå å rydde, pakke, fikse og ordne videre! Neste blogg blir sannsynligvis en London-update!


fredag, september 04, 2009

O Sleep, Where Art Thou?


Ikke det at jeg har mangel på søvn, tvert i mot har jeg nå fått for vane å sove meg forderva - altså så mye at jeg likevel er sliten når jeg står opp. Dette pga. et rævva opplegg av en søvnrytme eller hva det nå enn kalles. Jeg prøver å legge meg rundt 23-24, for jeg er da sannelig trøtt nok gjennom hele dagen, men da har jeg såklart kvikna litt til igjen. Prøver å lese litt, men det er jeg såklart for sliten til, så det orker jeg ikke. Så det ender opp med at jeg ruller rundt og endrer sovestilling flere ganger, helt til klokka har blitt mange og jeg endelig sovner av meg selv. Når jeg så våkner av alarmklokken (jeg har nemlig visjoner om å kunne stå opp seinest 9.00 hver dag. It still remains a vision) skrur jeg den enten på slumre, eller endrer tidspunktet til en halvtime eller time senere. Sånn holder det på til klokka er rundt 11.00. Det kan ikke være sunt. Jeg har tenkt på det, at jeg burde gjenoppta jogginga mi. Jeg var jo så kjempeflink i to dager! Eneste problemet er at det har regnet omtrent konstant siden da, og det gjør ikke akkurat at jeg fristes ut i naturen. Det er likvel ikke så altfor ille vær nå, så det spørs om jeg skal prøve å komme meg ut en tur likevel. Så kan jeg prøve å slite meg helt ut, så kanskje jeg sovner fortere i kveld, og får mer energi til å stå opp til en fornuftig til i morra. Da skal jeg jo uansett på jobb, så det kan være greit.Nå skal jeg prøve å lette baken opp fra sofaen. Skal prøve å i det minste få meg en kort gåtur og litt frisk luft. Og jeg får prøve å få litt orden på rommet mitt - det begynner å bli på tide. Kanskje jeg skal se en film, drikke litt kakao, sitte i bukser som er altfor store og i et pledd som er varmt og godt. Kanskje jeg også skal skifte på senga? Det fins ikke en bedre følelse enn følelsen av rent sengetøy!

Æsj, de få minuttene det tok å skrive alt etter utsagnet om en gåtur var tydeligvis alt som trengtes for at været skulle bli enda kjipere. Det er ikke striregn, men det har gått fra å være tåkete og duskregn til tåke og lett regn. Æsssj. Og sannelig ser det ut som om det blir enda verre også - nå hører jeg det også på taket. Nåvel, kanskje det gir seg litt hvis jeg bare får ordna meg litt klær og jeg får kommet meg ut. Selv om det ikke frister nå, så kan man se det på den positive siden; at det blir utrolig digg å komme inn att etterpå. Til en varm dusj og kakao, pledd og film. Og følelsen av at det er velfortjent!

torsdag, september 03, 2009

PS!

Jeg har også kjøpt meg lerret og rød, blå og gul maling. Så nå skal jeg prøve å få malt litt også. Det var jo tross alt planen for året - å gjøre som jeg vil. Alt det jeg føler jeg ikke har rukket før, og som jeg har tid til nå - tegne, male, lese, reise, lage scrapbook m.m. Så nå gjenstår det bare å lage et staffeli, så er jeg i gang!

Stolt eier av ny jakke!

Det ble dessverre ikke den røde kåpen, men heldigvis en jakke som var enda finere. Det viste seg nemlig, som det så mange ganger gjør, at kåpen var ganske forskjellig enn det den så ut i katalogen. Jeg visste at det ikke var en ullkåpe, men det var jo ikke kåpe/jakkestoff i det hele tatt? Var sommerjakke-aktig i såfall. Og det hjalp ikke noe videre at jeg så ut som en complete kjerring i den heller. Buhu. Da får jeg evt. vente til jeg finner en annen kåpe som er som jeg vil, eller så får jeg sy den selv m. utgangspunkt i en jakke som jeg skulle ønske var ett nr større; nemlig mamma sin gamle trenchcoat i svart cordfløyel. Den er kjempefin, og er nesten mer som en kjole enn en kåpe, men den er akkurat litt for trang og vel så det, så det nytter ikke bruke den om man vil puste eller bevege armene.

Når det kommer til dagens fangst: I love it a lot. Den er betydelig kortere, ca. rumpelang, har tweed/fiskebeinsmønster, belte, svarte knapper i enkeltknapping og en stor krage. Den er herlig og jeg kunne rett og slett ikke forlate den alene i butikken, sammen med alle de urealistiske små størrelsene jeg bare kunne drømme om å få på meg. Den var nemlig den siste i menneskelig størrelse, og det var det som avgjorde saken. Den måtte rett og slett adopteres. Den kostet jo litt, ikke noen ekstrem pris på den eller noe, men jeg må nok trikse og fikse litt i de forskjellige kontoene mine før vi reiser til London. Men med denne jakka føler jeg meg hvertfall klar for storbyen!


This is not the one! Klarte ikke finne bilde av riktig jakke, og gidder ikke ta bilder og sånt. Men litt lik kan man kanskje si den er. Men med mindre knapper, som er svarte. Og belte med svart beltespenne. Kragen er enda større - går helt ut på skuldrene om den er delvis oppkneppet. Man kan også kneppe jakken/kragen helt opp, og brette ned. Som en slags vid pologenser. Åh, som jeg gleder meg til å bruke den!

En herlig... ømh... torsdag??

Har jobbet både tirsdag og onsdag nå (hurra, penger) men i dag ser det dårlig ut (hurra for det også!). Derfor skal man luske seg ned på selveste H&M og se om man kan få anskaffet seg noen av disse godbitene. Høydepunktet er selfølgelig den herlige røde kåpen til venstre (selv vil jeg ha den i en mer alsidig svart - men jeg kunne gjerne også tenke meg å ha den i rød). Så spørs det da, om de har noen av disse tingene her på Lhmr, eller om jeg må satse på å bestille på nett (som kan være risky i forhold til både str. og passform). Fingers crossed!