I iz vaccinated against the piggy-sniffles.

(A very Trine headline for y'all).

Yes, it's true. Veldig spennende. Ankom massevaksinasjonslokalet (dramatisk - massevaksinasjonslokalet), betalte and all, og stilte meg i kø. Stedet var fullt av kø, vaksinerte folk, folk som ikke hadde noe annet å finne på, leger/tilfeldige folk som fylte opp vaksine i snertne sprøyter i et rom (mens de lo), barn som skreik og en glisende meg. Veldig glisende. Jeg syns jo såklart at alt var veldig morsomt i dag (sannsynligvis for mye søvn), noe som gjorde at jeg mistet all kontroll over egne ansiktsuttrykk. They went wild. (Ikke en bivirkning - dette var før, og etter, vaksine.)

De gamle damene fra Røde Kors prøvde å skremme de i køen ved å si: "nå hører dere hvor vondt det er", når man kunne høre barneskrik i bakgrunnen. Kjempekult hvis noen faktisk er jævlig redd for sprøyter. Jeg føler meg nøytral. Jeg er ikke livredd dem, men jeg oppsøker dem ikke for morroskyld heller. Derimot gjorde det at jeg mistet munn og mæle. Kom inn til damen med sprøyten, og hu lurte på hvilken arm hu skulle sette den i/hvilken hånd jeg skrev med. Jeg pekte på venstrearmen min, som en eller annen imbesil, hvilket førte til at damen så ut som en spørsmålstegn. "Jeg skriver med høyre", sa jeg tilslutt. Hun forklarte om bivirkninger, og satte sprøyta. Det føltes litt rart, armen føltes liksom litt lam. Den var såklart fullt fungerende, men jeg måtte glise litt igjen. Det gav meg nemlig lyst til å gå slepende ut igjen derifra, litt haltende og med en slengende arm - gjerne også siklende. (These are the unknown side effects.)

Jeg har ikke godt av å ferdes offentlig alene.