The Rocky Horror Picture Show [1975]

Den må du faktisk bare se!

Du har ikke vondt av å se en mann i dameklær en gang i blant.

(Tenk at det faktisk er 1975-versjonen av Barry Bostwick som spiller han der kjekke med briller, og at du kanskje kjenner mannen med dameklær fra et annet sted, om du tenker litt etter.)

I dag har jeg skrevet på en kronikk som skal leveres i morra/mandag. Jeg har skrevet kanskje halve, og jeg hater meg selv. Skrev det aller meste i stad mens jeg hørte på Nattønsket på P1 og ønsket meg påske.

(Nei, nå spiller'øm Mambo No. 5 her! Tror jeg må legge meg før de setter på køntri. Godnatt.)

WALL•E [2008]

Jeg har nettopp sett WALL•E igjen, og herregud for en film! Den er skikkelig rørende og fin, og lille WALL•E er så sjarmerende på klønete vis.



Dette er ikke fra filmen, men det er veldig typisk WALL•E:


For deg som har sett filmen, her er noen "goofs" og trivia fra imdb:
WALL·E's cockroach, Hal, sleeps in a "Kremie" (parody of the Hostess Twinkie). Twinkies grow stale and their cream filling evaporates after a few decades, yet Hal's interaction with it betrays it to be the same as a new Twinkie. This is most likely a joke implying that only cockroaches and Twinkies can survive the apocalypse.

The name of the ship that the humans are living on is "Axiom." In logic and math, an axiom is something unquestionable or taken for granted.

Andrew Stanton and the Pixar team watched every single Charles Chaplin and Buster Keaton movie (the short films and the features) every day during lunch for about a year and a half. This was to inspire the possibilities of pure visual storytelling.

In previews for the movie, and at the end of the DVD, the Pixar intro features WALL-E fixing the broken light bulb in the bouncing Lamp. He replaces the older style round incandescent bulb with a newer energy-friendly spiral tube fluorescent light bulb. ^

Director Andrew Stanton went to great lengths to create a "filmed" look by simulating various lens artifacts. One example is a "focus-pulling" error in the supermarket scene when Wall·E is crushed by shopping carts; the image goes out of focus momentarily as the lens is zoomed in on Wall·E at the doors. There are also lens flares and numerous focus shifts between foreground and background subjects.

WALL-E's pet cockroach was nicknamed Hal by the Pixar artists, in reference to silent film producer Hal Roach and HAL 9000 from 2001: A Space Odyssey (1968)

The average number of storyboards used on a Pixar film is 75,000. For WALL·E (2008), it was 125,000 (...jeg er glad jeg slipper sånne antall, for å si det sånn).

Eg elske WALL•E og eg elske trivia!

Og, forresten - det er Thomas Newman som har soundtracket til filmen. Og Roger Deakins var visual consultant, og han er en sykt flink cinematograf/DoP som har jobbet mye med Ethan og Joel Cohen, og som dessuten var cinematograf/DoP på Shawshank Redemption. Det er uendelige mengder med awesomeness i denne filmen. Godt jobba, folkens - og major creds til storyboard-mannen!

Våryr geitekilling

I dag har jeg vært ute og hilst på prins Vår. Først og fremst fordi jeg måtte på skolen (ikke på forelesning altså, det gidder jeg ikke) for å levere en sånn tannebisslegeutgiftrefusjonsslippting. Da var det fint å gå litt omveier og nyte sola i samme slengen. Og ta litt bilder selvfølgelig. I Converse. Det beste med ikke å ha brukt Converse som vintersko i år, er overgangen fra nettopp vintersko til sommersko. Å endelig gå på bar asfalt i trofaste tøysko, gav meg litt den samme vårfølelsen som da jeg var barn. Overgangen fra Cherrox (herregud, i letingen etter riktig skrivemåte av denne skotypen, mistet ordet helt sin mening) til lette, små tøysko.

Men jeg er litt syk fortsatt. Jeg har hatt 50% halsbetennelse (dvs. at den ene mandelen min er rammet, hardt), tett nese og en feberaktig tilstand en liten periode nå, hvor jeg har droppet noen forelesninger. Det burde jeg sikkert gjort også i går. Da hadde vi nemlig en gjesteforelesning sammen med journaliststudentene, hvor en afghansk journalist kom for å snakke om da han måtte sitte i fengsel for å ha lastet ned og spredd en "blasfemisk" artikkel. Og i denne forelesningen syns kroppen min tydeligvis at det var gøy og lurt å arrangere en eviglang hostekule.

Etter at mitt nest største forbilde innen grammatikk (Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven is the 1st) snur seg for å glo på meg - som regelrett ser ut som en bleik og forkjølet DASS, med tårer i de blodsprengte øynene - bestemmer jeg meg for å ta det ut på gangen. (Hadde mest lyst til å bli der ute til timen var over, for å slippe skammen.)


[Illustrasjonsfoto: DASS, fra Wikipedia]

Her er forresten remediene som skal gjøre meg frisk:

Og her er den våryre geitekillingen, som lovet:

...Ooops, jeg mente egentlig denne (men det går vel nesten for det samme):

Barndomsnostalgi

Bonanza på søndagsmårra'n, etter barnetv og Lassie. Det var gode tider, det!

Tannebisser

Fredag var jeg hos tannlegen. Han skulle fikse ei tann som jeg på egenhånd hadde diagnosert til at hadde et hull. Det var visst bare syreskader, og det kunne han ikke gjøre så mye med. Heldigvis slapp jeg å gå derfra uten å borre, for jeg hadde et hull som hadde gått meg hus forbi et helt annet sted. Jeg droppa bedøvelse denne gangen, da jeg klarer å sikle nok uten.

Tannlegen min hadde 11 fluer i de fluorescerende (lols, så passende) lysrørslampene sine, som man naturlig nok ligger og stirrer på mens man gurgler på en salig suppe av tannlegeinstrumenter, bomull, sikkel og "ny tann-materiale".

Dessuten har tannlegen min sørlandsdialekt, og i mitt hode blir sørlandsdialekt umiddelbart oversatt til en Bård Tufte Johansen-parodi. Det ga meg noe å smile av.

Jeg skulle ønske Bård Tufte Johansen var tannlegen min. (Gjerne med tannlegelisens, også.)

Eg er blitt syk

...og det er jo litt så som så.

Men jeg trøster meg med at jeg den 27. mars skal på konsert med denne dama:

(Lissie)

Og den 27. april skal jeg på show med denne karen:

(Dylan Moran)

Også skal jeg hjem i helga, så nå må jeg begynne å pakke og ordne meg i stand!

Foux Da Fa Fa

Foux Da Fa Fa!

Jeg har nytt loddent design

Deal with it!

Kort oppsummert

Fredag kom Gisken plutselig til Oslo - for å gi meg hjerteinfarkt og tårer i øyekroken.



Senere på fredagen dro jeg og Nina på gratis Superfamily-konsert (de er nesten mitt nye favorittband, tror jeg)! Superfamily har de mest fantastiske kordansetamburinguttene, noensinne.



Søndag dro folk på Birkelunden marked & cocoa on the go go.



Oslo Mek.



En fin helg med fine overraskelser.

HERREGUD!

Lisensmannen har kommet på surprise visit fra New York!!!

Fattiglapp

I helga har jeg hatt besøk fra hjemlige trakter, og det har vært veldig fint. Og det har visst gått med litt penger også. Derfor må jeg leve på ordentlig studentvis til neste stipend, noe som er litt trist - fordi Julee Cruise spiller på Blå i kveld. Men jeg trøster meg med at jeg har møtt David Lynch himself, noe som er mer stas enn det aller aller meste (for meg hvertfall). Også får jeg høre på hu på Spotify istedet, med lukkede øyne.






På fredag får jeg dessuten fylt opp konsertkvoten igjen - med gratis Superfamily-konsert!






Her er noen bilder fra helga som var:

(Big Bang-konsert på Platekompaniet, pizza, The Nighthawk Diner og Birkelundenmarked-kjøp)