Våryr geitekilling

I dag har jeg vært ute og hilst på prins Vår. Først og fremst fordi jeg måtte på skolen (ikke på forelesning altså, det gidder jeg ikke) for å levere en sånn tannebisslegeutgiftrefusjonsslippting. Da var det fint å gå litt omveier og nyte sola i samme slengen. Og ta litt bilder selvfølgelig. I Converse. Det beste med ikke å ha brukt Converse som vintersko i år, er overgangen fra nettopp vintersko til sommersko. Å endelig gå på bar asfalt i trofaste tøysko, gav meg litt den samme vårfølelsen som da jeg var barn. Overgangen fra Cherrox (herregud, i letingen etter riktig skrivemåte av denne skotypen, mistet ordet helt sin mening) til lette, små tøysko.

Men jeg er litt syk fortsatt. Jeg har hatt 50% halsbetennelse (dvs. at den ene mandelen min er rammet, hardt), tett nese og en feberaktig tilstand en liten periode nå, hvor jeg har droppet noen forelesninger. Det burde jeg sikkert gjort også i går. Da hadde vi nemlig en gjesteforelesning sammen med journaliststudentene, hvor en afghansk journalist kom for å snakke om da han måtte sitte i fengsel for å ha lastet ned og spredd en "blasfemisk" artikkel. Og i denne forelesningen syns kroppen min tydeligvis at det var gøy og lurt å arrangere en eviglang hostekule.

Etter at mitt nest største forbilde innen grammatikk (Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven is the 1st) snur seg for å glo på meg - som regelrett ser ut som en bleik og forkjølet DASS, med tårer i de blodsprengte øynene - bestemmer jeg meg for å ta det ut på gangen. (Hadde mest lyst til å bli der ute til timen var over, for å slippe skammen.)


[Illustrasjonsfoto: DASS, fra Wikipedia]

Her er forresten remediene som skal gjøre meg frisk:

Og her er den våryre geitekillingen, som lovet:

...Ooops, jeg mente egentlig denne (men det går vel nesten for det samme):