Små gleder...

...er når man for eksempel finner ut at André Bjerke har oversatt noen av bøkene til Tove Jansson til norsk. Og at en av mummibøkene til Tove Jansson lest inn som lydbok, av Hugh Laurie. Jeg elsker å finne slike små detaljer og ting som har tilknytning til hverandre, spesielt siden jeg også elsker alle de tre nevnte personene. Fantastisk.

Helgen som gikk - kort oppsummert!

Fredag: buss til Oslo, fascinerende lang kø retning Trondheim (fra Nebbenes), Kino på Cinemateket (OIFF) - "An Education", Graham Norton.

Lørdag: Stå opp, handle mat, lage mat, få middagsgjester, feire Gisken (hurra!), spise god mat, snakke med kjente og ukjente, fortsette praten om løst og fast etter gjestene har gått.

Søndag: stå opp, spise litt, se på CSI (Las Vegas, of course), dra på Evita for latte & cookie & prat, kjøpe med cookie til en stk. lillehamring, reise med bussen hjem (på turen så jeg to rådyr på et jorde OG det snødde litt).

Well, well, well, my friend.

I dag ble jeg vekket av min trofaste mobil i 08.00-tiden. Lå litt i sengen og undret over at jeg var unormalt våken, til tross for at det var såpass tidlig på morra'n. Hadde tanker om å faktisk stå opp og lese eller gjøre noe annet fornuftig, men det skjedde ikke. Man kan bare anta at jeg er for glad i å sove, til at det var en realistisk tanke. Sov noen timer til, og våknet opp senere - antakelig trøttere enn jeg var kl. 08.00. Jeg ønsker meg viljestyrke til jul.

Spiste litt frokost, sjekket cyber-farmen og forberedte meg til å dra på jobb. Dro litt tidligere enn jeg måtte, for å stoppe innom noen butikker og se etter julegaver. Jeg ligger faktisk ganske bra ann, spesielt med tanke på at det ikke er desember engang. Og jeg veit ikke helt om jeg liker'e. Det har seg nemlig sånn at jeg de siste dagene har blitt stressa fordi jeg innbiller meg at det er så kort tid igjen til jul. Hvem sin feil kan det være da tro? Sikkert ikke dem som begynte å pakke ut jula allerede i oktober. Som om jeg ikke har problemer nok med å vite hvilken DAG det er, skal jeg nå begynne å tulle med månedene også? Syns jula skal få være i desember. Og at påska skal få være når den faktisk skal være (altså ikke med en gang jula er rydda vekk).

Men, nå er det bare fryd og gammen. Skal prøve å pakke det jeg trenger til Oslo-turen i kveld, jeg drar nemlig kl 16.55 i morra. Lørdag skal man nemlig feire Gisken sin bursdag (som er i dag. HURRA FOR GISKEN! Congrats!).

Kjenner jeg er ganske kjei blitt også. Tror jeg må legge meg snart. Kanskje jeg skal gi stå-opp-tidlig en ny sjans i morra?

Om jobb og sånt.

I dag har jeg vært på jobb fra 10.00 til 18.00, og det var pokker'n meg lenge nok. Når jeg først kom på jobb fikk jeg lov til å tilbringe litt tid på fryserommet. Not so digg. Det lukter en blanding av fryst papp, kjøtt-og pizzaprodukter og generell fryser-ekkelhet. Dessuten var oppdraget mitt å hente pizza fra INNERST inne, bak alle esker og paller. Man måtte være slank for å kunne røre seg der inne, og det er jo heldigvis ikke jeg, så jeg blei nesten fastsittende opptil flere ganger. Tilstedeværende var også en konstant frykt for å bli nedgravd under veltende pizzaesker og kalkun, uten mulighet til å tilkalle hjelp. Ikke nok med det, den bloody kjølevifta høres ut som døden når den automatisk skrur seg på igjen. Også lager den så frisk og fin luft. Kjekt for dem som bruker Converse ved alle årstider.

Etterhvert fikk jeg også sitte i kassa, som jo er fint når man er få og man ikke har noen å kalle på om det skjer noe med panteautomaten eller vensafen. "Ja, jeg kan prøve å finne ut av det, men jeg får ikke gjort det nå. Så jeg veit ikke om du vil vente litt jeg, eller?" Så ble det stressstressstress uttover nesten hele dagen, med lange køer og ventetider.

I (den velfortjente) pausen min, leste jeg i et hefte med tilbakemeldinger til butikken. Det sto mye fint om at de ansatte var hjelpsomme og blide, men det var så klart også noen som sa seg uenig i dette. Det er greit nok det, med tilbakemeldinger på ting som kan bli bedre, men jeg skulle ønske vi ansatte også kunne få fylle ut skjemaer, om hvordan vi vil at kundene skal være. Selv om de fleste som sagt hadde positive ting å si og er greie å ha med å gjøre, så var det noen som mente de som satt i kassa så sure ut, og burde ha fått smilekurs. Jeg tror ikke jeg er av de verste på dette, men for det første akter jeg ikke å sitte der glise konstant som om jeg går på noe og for det andre er ikke du som kunde alltid så føkkings blid sjøl. Er du blid og hyggelig mot meg, er jeg blid og hyggelig mot deg. Er du ikke blid og hyggelig, akter ikke jeg være så strålende blid som om det var til en person som fortjener det. Så jeg ønsker meg igrunn litt mer R-E-S-P-E-C-T fra dere som føler dere så altfor ovenpå overfor de "dumme" menneskene som jobber i matbutikk, og som mener dere har enkle løsninger på ting dere faktisk ikke har noen som helst peiling på. Vi har regler og rutiner vi må følge, og da er faktisk ikke du grunn nok til at vi skal vike fra de. Og om vi ikke helt veit hva vi skal gjøre i en situasjon, så betyr ikke det at vi er dumme, men at vi kanskje bare ikke veit hva/hvordan man skal gå frem. Man kan ikke alt helt uten videre, selv om det er en aldri så "enkel" arbeidsplass.

Og at du klager til meg over prisene - det er nok ikke mye jeg kan gjøre. Jeg kan alltids syte og klage videre, men til syvende og sist, skjer det nok ikke store endringer. Vi har et bra utvalg og gode ukestilbud - om du velger å handle her, så er det ditt problem. Og ikke si det er den nærmeste butikken og det jibbjabbet - det er en billigere butikk rett borti høgget. Da kan du heller gå dit.

Du skal være glad for at jeg vil selge deg mat du, din lille....

How to scare the crap out of oneself in the late hours:

1. Ha en støvsuger stående fremme på soverommet ditt (la stikkontakten stå i at all times, det er essensielt).

2. Klokken må være passert midnatt.

3. Vær trøtt. Dette hjelper på i hvor stor grad skremt du blir. Veldig trøtt = veldig skremt. Men krysser du grensen til sovende, er det ikke sikkert du blir skremt i det hele tatt - om du sover ganske tungt, that is.

4. Sørg for å ha en overmadrass som ikke vil samarbeide med sin underliggende venn, slik at man til stadighet må flerre av dyne, pute og laken for å justere på dette for å kunne legge seg om natta. VIKTIG! Når du skal legge vekk dynen, puten og lakenet, legg dem oppå støvsugeren i en fin, dandert haug. Når du så tar de vekk igjen, skjer det fine; vår venn, støvsugeren, sier VVRRRRRRRMM!!! og skremmer alle i rommet (dvs. heldige meg). Spennende med hjertestopp, du.

A less fun fact.

Om ikke mange minuttene må jeg stå klar i uniform og dra på jobb mot min vilje. Begynner ikke før 14.00, men jeg skal jobbe til det stenger kl. 19.30. Utrolig kjipt å jobbe så "seint" på en lørdag, for da blir det bare stress om man skal noe annet etterpå. Sånn sett behøver jeg ikke bekymre meg, for det skal jeg jo ikke. Men jeg kan vri det til noe positivt ved å fryde meg over at jeg ikke må jobbe på Kiwi, til umenneskelige 23.00 (eller har de kanskje ikke oppe så seint på lørdager?) Uansett - jeg gleder meg kjempemasse til å komme hjem igjen. Denne helgen skal nemlig bestå av Arrested Development, film, rydding av rom, lesing av bok, beundring av gamle og nye interiørblader, kanskje en tur ut, pledd, ullsokker og fyr i peisen. Kanskje garantert kakao.

Ååhhhh, hvorfor må jeg på jobb!? Jeg vil begynne med denne fine listen nå. Må nok belønne meg selv med en mango og et blad.

Om humør og studievalg.

Dagen min begynte ikke så altfor bra, jeg sov lenger enn jeg burde og ble stresset fordi klokken ble for mye, og jeg var redd for å komme for seint på jobb. Måtte spise frokost sånn innimellom andre ting. Heldigvis viste det seg at jeg var litt unødig stressa, for jeg kom dit tidsnok og vel så det.

På jobb begynner jeg med det jeg skal og timene går. Jeg pakker ut ting, rydder og trives bra med det. Det var ganske stille tidlig i dag, men rundt middagstider kommer det seg, og vi selger ganske bra. Og spesielt gøy var det at vi har begynt med en ny konkurranse på jobb i dag. En slags tre-på-rad, sånn at om man selger spesifikt den, den og den varen sammen, eller så og så mange av en vare eller over en viss sum, så kan man sette kryss i den ruten. Jeg klarte fire stk i dag (og var neimen ikke langt unna en femte)! Det var jeg skikkelig fornøyd med, og det var nok til å få meg i godt humør. Føler jeg har et ganske greit forsprang på de andre allerede første dagen, og da blir jeg ekstra gira på å prøve å vinne. Men det kan jo alltids snu seg.

Jeg merker at det å ha en skikkelig god dag hjelper på humøret generelt. I det siste har jeg vært i dårlig humør av flere grunner. Først og fremst grunnet studievalg og tanker rundt det. Jeg har jo en stund følt meg sikker på interiør-retningen, men i det siste har jeg følt meg litt usikker igjen. Litt fordi jeg tenker at jeg vil jobbe med noe "viktigere" og litt fordi jeg tenker at interiør også kan være hobby ("hobby"-kortet har jeg spilt på alle mine studie-/karrierealternativ, så egentlig burde jeg slutte med det - jeg ødelegger bare for meg selv). Jeg tror også jeg ble i litt dårlig humør når jeg innså at NKF nok kan bli for dyrt for meg. Det var liksom gjennom den skolen jeg hadde lagt mine planer nå - om Oslo og London. Nå har jeg oppdaget KhiO, og har vel planer om å søke der, men det blir ikke helt det samme. Man kan studere utenlands gjennom den skolen også, men det nærmeste jeg kommer drømmen om London gjennom den, er ca. fire timer sør for storbyen eller noe. Og det blir ikke helt som jeg hadde tenkt. Nå har jeg funnet en skole i London jeg gjerne kunne tenkt meg å gå på - University of the Arts London - London College of Communication (LCC), men jeg er usikker på om det går ann å samkjøre det med KhiO. Dessverre har jeg mine tvil. Og i motsetning til NKF har KhiO opptaksprøver, og jeg er neimen ikke sikker på om jeg klarer å komme inn.

Jeg kjenner at jeg igjen føler meg litt usikker. Bare av å lete etter skoler og å planlegge livet mitt litt sånn smått. Bare bare. Jeg veit ikke helt om det er en usikkerhet grunnet studievalg, eller om det er usikkerhet grunnet det at jeg skal klare meg der ute i verden på egen hånd. Jeg holder en knapp på den siste.

I det store og det hele, så er jeg ikke sikker på om jeg kan velge "feil". Fellesnevneren for alle studiene jeg har vurdert, er jo at jeg har en interesse for det. Så jeg håper det er sånn at jeg har flere valg som er riktig for meg, ikke bare ett (som jeg lenge har fryktet), og at jeg kan roe ned bekymringene noe.

Hallais.

Nå har jeg ikke vært tilstede her på en stund. Synd. Dessverre har jeg jobbet og slitt i stedet. Har tenkt til å prøve å være litt flinkere til å skrive, men det er sannelig ikke så mye spennende som skjer i livet mitt.

Likevel har jeg noe å dele. Fredag, etter jobb (14.00) dro jeg opp til May Krishna og traff på blant annet denne krabaten, Milli (the chinchilla).

Så spiste vi litt brownies og ananas og så på Home and Away, mens den humørsyke bikkja til Maykiki lå ved siden av meg og sov (hu var sint på meg tidligere fordi hu innbiller seg at hu har valper og at jeg skulle ta de - vi ble venner igjen). Etter det dro vi til Lillehammer Restaurant og Pizzeria for å spise en altforstor kyllingkebab-pizza. Men den var gooood. Så bar det til bowlingen (hvor æ vainn!).