Om humør og studievalg.

Dagen min begynte ikke så altfor bra, jeg sov lenger enn jeg burde og ble stresset fordi klokken ble for mye, og jeg var redd for å komme for seint på jobb. Måtte spise frokost sånn innimellom andre ting. Heldigvis viste det seg at jeg var litt unødig stressa, for jeg kom dit tidsnok og vel så det.

På jobb begynner jeg med det jeg skal og timene går. Jeg pakker ut ting, rydder og trives bra med det. Det var ganske stille tidlig i dag, men rundt middagstider kommer det seg, og vi selger ganske bra. Og spesielt gøy var det at vi har begynt med en ny konkurranse på jobb i dag. En slags tre-på-rad, sånn at om man selger spesifikt den, den og den varen sammen, eller så og så mange av en vare eller over en viss sum, så kan man sette kryss i den ruten. Jeg klarte fire stk i dag (og var neimen ikke langt unna en femte)! Det var jeg skikkelig fornøyd med, og det var nok til å få meg i godt humør. Føler jeg har et ganske greit forsprang på de andre allerede første dagen, og da blir jeg ekstra gira på å prøve å vinne. Men det kan jo alltids snu seg.

Jeg merker at det å ha en skikkelig god dag hjelper på humøret generelt. I det siste har jeg vært i dårlig humør av flere grunner. Først og fremst grunnet studievalg og tanker rundt det. Jeg har jo en stund følt meg sikker på interiør-retningen, men i det siste har jeg følt meg litt usikker igjen. Litt fordi jeg tenker at jeg vil jobbe med noe "viktigere" og litt fordi jeg tenker at interiør også kan være hobby ("hobby"-kortet har jeg spilt på alle mine studie-/karrierealternativ, så egentlig burde jeg slutte med det - jeg ødelegger bare for meg selv). Jeg tror også jeg ble i litt dårlig humør når jeg innså at NKF nok kan bli for dyrt for meg. Det var liksom gjennom den skolen jeg hadde lagt mine planer nå - om Oslo og London. Nå har jeg oppdaget KhiO, og har vel planer om å søke der, men det blir ikke helt det samme. Man kan studere utenlands gjennom den skolen også, men det nærmeste jeg kommer drømmen om London gjennom den, er ca. fire timer sør for storbyen eller noe. Og det blir ikke helt som jeg hadde tenkt. Nå har jeg funnet en skole i London jeg gjerne kunne tenkt meg å gå på - University of the Arts London - London College of Communication (LCC), men jeg er usikker på om det går ann å samkjøre det med KhiO. Dessverre har jeg mine tvil. Og i motsetning til NKF har KhiO opptaksprøver, og jeg er neimen ikke sikker på om jeg klarer å komme inn.

Jeg kjenner at jeg igjen føler meg litt usikker. Bare av å lete etter skoler og å planlegge livet mitt litt sånn smått. Bare bare. Jeg veit ikke helt om det er en usikkerhet grunnet studievalg, eller om det er usikkerhet grunnet det at jeg skal klare meg der ute i verden på egen hånd. Jeg holder en knapp på den siste.

I det store og det hele, så er jeg ikke sikker på om jeg kan velge "feil". Fellesnevneren for alle studiene jeg har vurdert, er jo at jeg har en interesse for det. Så jeg håper det er sånn at jeg har flere valg som er riktig for meg, ikke bare ett (som jeg lenge har fryktet), og at jeg kan roe ned bekymringene noe.

Den hemmelige hagen.

Nå har vi bodd i dette huset i ca. to år. Vi har fått pusset opp litt og ordnet litt i hagen, men det er fortsatt mye som gjenstår. Vi har fått pusset opp badene inne (selv om det er litt så som så med kvaliteten på det arbeidet som ble gjort), jeg har pusset opp rommet mitt og vi har gjort litt annet innimellom. Fortsatt er det mye rot som preger hele huset, da vi ikke har fått organisert all oppbevaring og sånt enda. Ute har vi blant annet anlagt en slags kjøkkenhage. I tillegg til en urtehage, har vi har jordbær, bringebær, blåbær, stikkelsbær, solbær og rips, samt et epletre, et kirsebærtre og et plommetre. Men nå viser det seg altså at vi har et plommetre til, som vi ikke visste om! Det er et stoort fint tre som står ved en hvit levegg. Det er ikke så godt å se at det er frukter på det egentlig, fordi de er grønne og gjemmer seg bak bladene. Og man visste jo heller ikke om de var spiselige, eller om de var mer som dekorasjon. Men mamma og pappa var vågale og smakte på dem, og plommer var det! Det gleder meg, for jeg har kjempet for å få en frukthage fra begynnelsen av. Det var riktignok ikke så vanskelig å få overtalt pappa (som virket skeptisk). Kirsebær og plommetre kjøpte han på eget initiativ, og et epletre dukket sannelig opp da han kom hjem fra jobb en dag. Det var kun kort tid etter at jeg hadde snakket om hvor koselig jeg syns det var med epletrærne mommo og bestefar hadde da jeg var mindre. Det var så koselig fordi trærne var så lave at man kunne klatre i dem, og fordi eplene smakte godt.

Når jeg blir stor, skal jeg ha en diger hage med mange forskjellige typer frukttrær og bærbusker. Dessuten skal jeg ha en egen kjøkkenhage til urter, poteter og andre grønnsaker. Også vil jeg ha kaniner som går fritt i hagen. Og en katt som kan sitte i vinduskarmen eller nøste seg sammen forran peisen på en mørk høstkveld. En hest som kan stå ute på jordet, når vi ikke er på ridetur i skogen. Også vil jeg ha en ku, fordi de er så søte. På jordene skal det gå rev og rådyr og elg. Jeg vil bo i en Beatrix Potter-verden. Mmmm... Herlig!