Om humør og studievalg.

Dagen min begynte ikke så altfor bra, jeg sov lenger enn jeg burde og ble stresset fordi klokken ble for mye, og jeg var redd for å komme for seint på jobb. Måtte spise frokost sånn innimellom andre ting. Heldigvis viste det seg at jeg var litt unødig stressa, for jeg kom dit tidsnok og vel så det.

På jobb begynner jeg med det jeg skal og timene går. Jeg pakker ut ting, rydder og trives bra med det. Det var ganske stille tidlig i dag, men rundt middagstider kommer det seg, og vi selger ganske bra. Og spesielt gøy var det at vi har begynt med en ny konkurranse på jobb i dag. En slags tre-på-rad, sånn at om man selger spesifikt den, den og den varen sammen, eller så og så mange av en vare eller over en viss sum, så kan man sette kryss i den ruten. Jeg klarte fire stk i dag (og var neimen ikke langt unna en femte)! Det var jeg skikkelig fornøyd med, og det var nok til å få meg i godt humør. Føler jeg har et ganske greit forsprang på de andre allerede første dagen, og da blir jeg ekstra gira på å prøve å vinne. Men det kan jo alltids snu seg.

Jeg merker at det å ha en skikkelig god dag hjelper på humøret generelt. I det siste har jeg vært i dårlig humør av flere grunner. Først og fremst grunnet studievalg og tanker rundt det. Jeg har jo en stund følt meg sikker på interiør-retningen, men i det siste har jeg følt meg litt usikker igjen. Litt fordi jeg tenker at jeg vil jobbe med noe "viktigere" og litt fordi jeg tenker at interiør også kan være hobby ("hobby"-kortet har jeg spilt på alle mine studie-/karrierealternativ, så egentlig burde jeg slutte med det - jeg ødelegger bare for meg selv). Jeg tror også jeg ble i litt dårlig humør når jeg innså at NKF nok kan bli for dyrt for meg. Det var liksom gjennom den skolen jeg hadde lagt mine planer nå - om Oslo og London. Nå har jeg oppdaget KhiO, og har vel planer om å søke der, men det blir ikke helt det samme. Man kan studere utenlands gjennom den skolen også, men det nærmeste jeg kommer drømmen om London gjennom den, er ca. fire timer sør for storbyen eller noe. Og det blir ikke helt som jeg hadde tenkt. Nå har jeg funnet en skole i London jeg gjerne kunne tenkt meg å gå på - University of the Arts London - London College of Communication (LCC), men jeg er usikker på om det går ann å samkjøre det med KhiO. Dessverre har jeg mine tvil. Og i motsetning til NKF har KhiO opptaksprøver, og jeg er neimen ikke sikker på om jeg klarer å komme inn.

Jeg kjenner at jeg igjen føler meg litt usikker. Bare av å lete etter skoler og å planlegge livet mitt litt sånn smått. Bare bare. Jeg veit ikke helt om det er en usikkerhet grunnet studievalg, eller om det er usikkerhet grunnet det at jeg skal klare meg der ute i verden på egen hånd. Jeg holder en knapp på den siste.

I det store og det hele, så er jeg ikke sikker på om jeg kan velge "feil". Fellesnevneren for alle studiene jeg har vurdert, er jo at jeg har en interesse for det. Så jeg håper det er sånn at jeg har flere valg som er riktig for meg, ikke bare ett (som jeg lenge har fryktet), og at jeg kan roe ned bekymringene noe.

Du skal høre mye..!

Du skal iallefall få høre litt. --- Au og au, jeg har vondt i hele kroppen og har nærmest vanskeligheter med å gå oppreist. I går jobbet jeg fra 11.00 til 19.00 (20.00) og løftet og lempet helt sikkert flere tonn - julevarene ankom nemlig. Etter det var jeg på møte til ca. kl. 22.30. Attpåtil fikk jeg av rare grunner ikke sove så lett på kvelden, enda jeg var kjempetrøtt. Jeg mistenker at jeg ble liggende i halvsøvne for å diskutere salgsteknikker med meg sjøl. Aff.

I dag sto jeg opp litt tidligere enn vanlig fordi jeg måtte vaske håret (noe som medfører en småsnodig frisyre utover dagen, siden det tørker i de rareste formasjoner og jeg er uten mulighet til å temme det), og var i en zombietilstand utover dagen (grunnet null kaffe eller te - bummer!) Greide meg likevel gjennom dagen, til tross for disse hinderne. Har for det meste pakket opp varer i dag også, noe jeg egentlig syns er veldig greit. Jeg var også så heldig at jeg fikk en sur kommentar: "døkk driv å pakke opp jula ja?" "Ja..." "Det syns jeg nå var litt tidlig men..!" "Jo..." For å være ærlig er jeg jo enig med hu - men skulle jeg liksom kunne gjøre noe med det? Gå til protest mot ledelsen i Sverige?? Jeg er i grunn bare takknemlig for at de har gitt meg jobb jeg liker. Takk!

Ting å glede seg over:

• Te, i kopper og kar.
  
• At jeg har jobb, og slipper å rive meg i håret i like stor grad lenger. (Noen dotter går det jo uansett, såklart .)
  
• Farmville, Farmtown, Mafiawars og liknende spill på Fjasbooker'n - jeg trenger det. Hvertfall litt. (Og det ER interessant å se kål gro.)
  
• Nye oppdagelser (innen musikk and such. Takk til deg, Spotify - og internett generelt - TAKK!).
• Vanilla Coke (gjenoppdaget og overpriset på CC-mat. Herlig! Skjønner ikke greia med at den liksom var så "kvalm". BS! Den er yummy og smaker som godteri!)

Verdt å merke seg:

• Den såkalt yoghurten Q-skyr - not so good. Har sett så mange som kjøper det, og lettlurt som jeg er, gikk jeg i fella. Men for all del, om du liker tørr og sparkelliknende mat - go for it!
• Europris har fortsatt ikke hvit maling. AMAIGAAAD..! Jeg må derfor reise til byen i morra, før jobb, og se om jeg finner noe spennende maling elsewhere. Hvis det ikke fins hvit akkrylmaling å oppdrive i Lhmr, skal jeg grine en skvett og sende brev til kommunen. Det er på sin plass.
  

PS. Det viser seg at jeg kanskje kan trenge en grundigere opplæring i komme meg ut av arbeidsplass. Jeg gikk meg nemlig vill inne i senterets mange og lange bakganger da jeg skulle hjem i dag, og klaret f#@n ikke å finne personalutgangen. Gikk derfor ut en annen dør, som førte inn på senteret. Jeg berget meg altså denne gangen.

Surv, sarv og lengsel etter fremtiden.

Jeg surver igjen. Jeg er i dårlig humør om dagen, fordi jeg ikke gjør noe fornuftig. Jeg gjør så godt som ingenting, mens jeg venter på dagene jeg skal jobbe. Og jobbedagene mine gir meg også dårlig humør. Eller, det er verst før jeg i det hele tatt begynner på jobb, greit nok når jeg er i gang. Jeg må nok love meg selv å prøve å forbedre humøret mitt, gjøre litt andre ting enn jeg gjør nå og komme meg ut litt. Mitt dårlige humør kommer ingen til gode.

Jeg håper også at jeg kan bli flinkere til gjøre det beste ut av nå, og ikke ønske meg frem eller tilbake i tid. Fremtiden blir nå tidsnok, og da skal vi nok se at jeg nok kommer til å lengte litt tilbake til disse dager også - hvor jeg hadde all verdens tid og egentlig ingen unnskyldninger for å ikke bruke tiden litt mer fornuftig. Likevel tar jeg meg i å ønske meg frem til akkurat det tidspunktet hvor jeg kommer til å befinne meg et annet sted i verden (f.eks i New York rundt påsketider. Det blir herlig og surrealistisk, men aller mest herlig).












(Jeg GLEDER meg til å flytte til London. Men det må jeg da få lov til.)

Virkeligheten kaller...

Kom hjem fra London for litt over en uke siden, og savner det allerede. Virkeligheten er så mye mindre spennende enn fine London, og jeg kan nesten ikke vente til London BLIR min virkelighet. Jeg har med andre ord hatt en fin tur! Jeg hadde både gruet meg og gledet meg til å finne ut om jeg virkelig fortsatt hadde lyst til å bo der etter å ha fått oppleve byen. Og det kan jeg lettet si at jeg vil! Det hadde tatt seg ut om jeg måtte finne meg nye planer for fremtiden.

Neida, så... Mens jeg venter på å få drive med det jeg virkelig VIL gjøre, jobber jeg og føler meg asosial. På jobb koser jeg meg ikke maksimalt, med noen kunder som virkelig ikke har forståelse eller medfølelse for NOE (f. eks at man ikke kan alle priser i hodet, at man ikke alltid veit hva man skal gjøre i alle situasjoner, at man ikke veit når spesifikke varer kommer inn, osv.) Nok om det. Jobben på Åhlens veit jeg enda ikke så mye om, men jeg håper det går den rette veien. Fikk vite at den tidligere sjefen min hadde snakket med det som forhåpentligvis blir den nye sjefen min i dag, så man får bare vente å se. Det eneste som er dumt med den jobben, er at det sannsynligvis ikke blir så mange timer i uka. Og det kunne jeg egentlig tenkt meg.

Nåvel. På fritiden gjør man som sagt lite. Enten så gjør jeg meningsløse ting i hjemmet, mens jeg uffer over rot som burde ryddes, ellers så befinner jeg meg ute i skogen. Noen ganger med selskap. Denne uken tørr jeg ikke, for det er nemlig elgjakt. Æsj, ælikadittj.

Full London-rapport følger senere.

O Sleep, Where Art Thou?

Ikke det at jeg har mangel på søvn, tvert i mot har jeg nå fått for vane å sove meg forderva - altså så mye at jeg likevel er sliten når jeg står opp. Dette pga. et rævva opplegg av en søvnrytme eller hva det nå enn kalles. Jeg prøver å legge meg rundt 23-24, for jeg er da sannelig trøtt nok gjennom hele dagen, men da har jeg såklart kvikna litt til igjen. Prøver å lese litt, men det er jeg såklart for sliten til, så det orker jeg ikke. Så det ender opp med at jeg ruller rundt og endrer sovestilling flere ganger, helt til klokka har blitt mange og jeg endelig sovner av meg selv. Når jeg så våkner av alarmklokken (jeg har nemlig visjoner om å kunne stå opp seinest 9.00 hver dag. It still remains a vision) skrur jeg den enten på slumre, eller endrer tidspunktet til en halvtime eller time senere. Sånn holder det på til klokka er rundt 11.00. Det kan ikke være sunt. Jeg har tenkt på det, at jeg burde gjenoppta jogginga mi. Jeg var jo så kjempeflink i to dager! Eneste problemet er at det har regnet omtrent konstant siden da, og det gjør ikke akkurat at jeg fristes ut i naturen. Det er likvel ikke så altfor ille vær nå, så det spørs om jeg skal prøve å komme meg ut en tur likevel. Så kan jeg prøve å slite meg helt ut, så kanskje jeg sovner fortere i kveld, og får mer energi til å stå opp til en fornuftig til i morra. Da skal jeg jo uansett på jobb, så det kan være greit.Nå skal jeg prøve å lette baken opp fra sofaen. Skal prøve å i det minste få meg en kort gåtur og litt frisk luft. Og jeg får prøve å få litt orden på rommet mitt - det begynner å bli på tide. Kanskje jeg skal se en film, drikke litt kakao, sitte i bukser som er altfor store og i et pledd som er varmt og godt. Kanskje jeg også skal skifte på senga? Det fins ikke en bedre følelse enn følelsen av rent sengetøy!

Æsj, de få minuttene det tok å skrive alt etter utsagnet om en gåtur var tydeligvis alt som trengtes for at været skulle bli enda kjipere. Det er ikke striregn, men det har gått fra å være tåkete og duskregn til tåke og lett regn. Æsssj. Og sannelig ser det ut som om det blir enda verre også - nå hører jeg det også på taket. Nåvel, kanskje det gir seg litt hvis jeg bare får ordna meg litt klær og jeg får kommet meg ut. Selv om det ikke frister nå, så kan man se det på den positive siden; at det blir utrolig digg å komme inn att etterpå. Til en varm dusj og kakao, pledd og film. Og følelsen av at det er velfortjent!

En herlig... ømh... torsdag??

Har jobbet både tirsdag og onsdag nå (hurra, penger) men i dag ser det dårlig ut (hurra for det også!). Derfor skal man luske seg ned på selveste H&M og se om man kan få anskaffet seg noen av disse godbitene. Høydepunktet er selfølgelig den herlige røde kåpen til venstre (selv vil jeg ha den i en mer alsidig svart - men jeg kunne gjerne også tenke meg å ha den i rød). Så spørs det da, om de har noen av disse tingene her på Lhmr, eller om jeg må satse på å bestille på nett (som kan være risky i forhold til både str. og passform). Fingers crossed!

Hei, hopp og sprett.

Er våken (allerede?) og har på fredelig vis fått vite at jeg skal jobbe i dag. Jeg begynner nemlig ikke før 14.00 og skal jobbe til 19.00. Godt å kjenne noen trygge kroner samle seg, slik at man slipper å være fattig. Skal også jobbe lørdag, and it's all good. Det er nå en snau uke til jeg og min søster drar til London, og det hele virker ganske uvirkelig. Tanken på at jeg skulle befinne meg UTENFOR Lillehammer, liksom. DET er ikke hver dag.

Selv om jeg ikke har så kjempelyst til å jobbe, så har jeg kjempelyst til å tjene penger så jeg kan reise mer, og derfor håper jeg at jeg får mer enn bare disse vaktene i ny og ne. Hvis det fortsetter slik så må jeg evt finne meg en annen jobb i tillegg, og det har jeg egentlig ikke lyst til. Det blir for mye frem og tilbake. Æsj.

Men nå må jeg gå - prøve å psyke meg opp litt, spise, dusje og sånne ting. Legger med et bilde av en pen pusekatt. Fordi den er umåtelig skjønn. En sånn vil jeg ha når jeg blir voksen.

Ville tilstander.

Huff, det er tre kvarter til jeg begynner på jobb. Og her sitter jeg. Uten en god natts søvn. Var på bursdagsfeiring i går, det gikk rolig for seg og det ble ikke spesielt seint. Nå jeg kom hjem tok jeg meg en snartur innom pc'n før jeg la meg. Men jeg fikk IKKE sove. Selv om jeg var ganske trøtt. Så har slumret meg gjennom natta med tanker som "nå må du sove" og "det er ikke lenge til du skal opp igjen på jobb". Jeg veit dette ikke er så strategiske tanker å ha, men de dukker liksom opp uten at man vil det selv, og forverrer det hele. Når jeg så sto opp i dag følte jeg meg kvalm, både fordi jeg var sulten, men også pga. av tanken på 8 timer jobb i denne tilstanden. Har prøvd i meg litt mat nå, men det har seg ofte sånn at om morningen virker alle brødskiver tørrere og alt pålegg kjedeligere enn det vanligvis pleier. Huff. Det er alt jeg har å si.