Surv, sarv og lengsel etter fremtiden.

Jeg surver igjen. Jeg er i dårlig humør om dagen, fordi jeg ikke gjør noe fornuftig. Jeg gjør så godt som ingenting, mens jeg venter på dagene jeg skal jobbe. Og jobbedagene mine gir meg også dårlig humør. Eller, det er verst før jeg i det hele tatt begynner på jobb, greit nok når jeg er i gang. Jeg må nok love meg selv å prøve å forbedre humøret mitt, gjøre litt andre ting enn jeg gjør nå og komme meg ut litt. Mitt dårlige humør kommer ingen til gode.

Jeg håper også at jeg kan bli flinkere til gjøre det beste ut av nå, og ikke ønske meg frem eller tilbake i tid. Fremtiden blir nå tidsnok, og da skal vi nok se at jeg nok kommer til å lengte litt tilbake til disse dager også - hvor jeg hadde all verdens tid og egentlig ingen unnskyldninger for å ikke bruke tiden litt mer fornuftig. Likevel tar jeg meg i å ønske meg frem til akkurat det tidspunktet hvor jeg kommer til å befinne meg et annet sted i verden (f.eks i New York rundt påsketider. Det blir herlig og surrealistisk, men aller mest herlig).












(Jeg GLEDER meg til å flytte til London. Men det må jeg da få lov til.)