Typisk.

I morra har jeg fri, og jeg skal klippe meg. I det minste tror jeg at jeg skal klippe meg. Jeg har hatt store og optimistiske planer for det en stund nå. Men håret mitt, som så lenge har vært for langt og for stusselig, har nå bestemt seg for å være fint likevel. Faen heller, det skal vekk. Kanskje ikke alt, men jeg må jo klippe meg før jeg skal avgårde for å imponere New York. En liten centimeter eller to, hvertfall... (Shit, nå er det ikke lenge igjen!)

Jeg må en tur til byen i morra, uansett. Jeg må få anskaffet en kameraveske til EOS'en min, hvis den bestemmer seg for at også den vil være med til New York. Noe jeg tror den vil.

Whaaat!? Obama approves of hair being cut, anywayz.

Fan-freaking-tastic!

Jeg skal til New York. NEW YORK. Jeg og Chabooya. I påsken 2010. Helledussen. Det har ikke gått opp for meg enda, og det kommer det sikkert ikke til å gjøre før vi har kommet hjem igjen fra the U.S. Kanskje ikke engang da.

Men før vi kommer oss inn i USA i det hele tatt, må vi fikse endel papirer og ha alt sånt klart (skal vel klare det på fire mnd). Dessuten må vi snakke med vakter på flyplassen om hva vi skal i USA og sånt. Skummelt, spesielt med min fine engelsk. Er vi heldige møter vi også på politi med gevær på flyplassen - det er schitskummelt (og det gir meg lyst til å kaste meg ned på bakken og trygle). Politi med gevær fins vel sikkert alle steder bortsett fra i Norge, hvor politimenn er bevæpnet med en pinne.

Apropos politimenn. På vei hjem fra jobb så jeg plutselig en politibil med blålys (men uten sirene) kjøre i motsatt kjørefelt. 'What?' - tenkte jeg. Så kom det en til. Etterfulgt av et HUS, og en politibil til. WTF? Det er ikke noe man ser hver dag.

Ellers er det kaldt og litt snø i Lillehammer. Det er ganske koselig igrunn, det knaker liksom i snøen når man går. Selv om man må skrape is av ruta når man skal hjem fra jobb, er det verdt det. Man får liksom ikke ordentlig julestemning uten snø og minusgrader. Håper jeg kan få tullet meg til å gå en tur i den snødekte skogen snart, men har ingen fridager med det første. Kanskje neste uke.

Surv, sarv og lengsel etter fremtiden.

Jeg surver igjen. Jeg er i dårlig humør om dagen, fordi jeg ikke gjør noe fornuftig. Jeg gjør så godt som ingenting, mens jeg venter på dagene jeg skal jobbe. Og jobbedagene mine gir meg også dårlig humør. Eller, det er verst før jeg i det hele tatt begynner på jobb, greit nok når jeg er i gang. Jeg må nok love meg selv å prøve å forbedre humøret mitt, gjøre litt andre ting enn jeg gjør nå og komme meg ut litt. Mitt dårlige humør kommer ingen til gode.

Jeg håper også at jeg kan bli flinkere til gjøre det beste ut av nå, og ikke ønske meg frem eller tilbake i tid. Fremtiden blir nå tidsnok, og da skal vi nok se at jeg nok kommer til å lengte litt tilbake til disse dager også - hvor jeg hadde all verdens tid og egentlig ingen unnskyldninger for å ikke bruke tiden litt mer fornuftig. Likevel tar jeg meg i å ønske meg frem til akkurat det tidspunktet hvor jeg kommer til å befinne meg et annet sted i verden (f.eks i New York rundt påsketider. Det blir herlig og surrealistisk, men aller mest herlig).












(Jeg GLEDER meg til å flytte til London. Men det må jeg da få lov til.)