12: Mysteriet på Greveholm

11: Jul i Valhal

Denne ble sendt i Norge for første gang i 2006, da jeg var 17 år. Så noe særlig nostalgisk forhold til serien har jeg ikke, men jeg syns den er veldig bra og underholdende. Også jeg får egentlig veldig julestemning av den. Loke er dessuten lols.

10: Vazelina Hjulkalender

9: Jul på Sesam Stasjon

Ble sendt i 1992 og så i 1996. Jeg er kjempefan av Sesam Stasjon - jeg har til og med Sesam Stasjon-sengetøy! Jeg husker også godt at jeg hadde kalender til denne serien, som man fikk lov til å åpne opp sammen med hallodamen. Senere fikk jeg en kalenderbok, som i bunn og grunn er hele juleserien i bokform. Den er kjempefin!

Jeg husker godt at vi var på den ordentlige Sesam Stasjon en gang. Det var sommer og det var stengt der. Eller, de sa hvertfall at Leonora, Tidemann, Max, Bjarne og Alfa var på ferie - for de var hvertfall ikke der. Egentlig husker jeg ikke så mye av det, annet enn fargene og at det var mye veps der og jeg som vanlig ble kjemperedd for at de var ute etter meg. Jeg var et rart barn. Er forsåvidt rar fortsatt.

Bjarne er så søt!

8: The Julekalender

The Julekalender ble først sendt i 1994 og er nok den av TV2-kalenderne jeg husker best. Serien var dritskummel generelt, og da Benny spesielt. Ble livredd når han ble til en nåså. Men det var jo mye morro etterhvert, når en ble litt eldre. Disse trønderne, altså! Husker også at de hadde et eget potetgull; Olaf Sands rifla potetflak.

Her får du episode 8, og noen andre godbiter:

7: Teodors julekalender

Sendt første gang i 1986, og så i 1991. Fra Wikipedia om episode 7: Teodor som mesterdetektiv leter etter skoen til skomaker Andersen. Eli kommer på besøk. Det spøker i kjelleren, men det er en kattunge. Eli og Teodor synger "Lille kattepus". Forkjølet julestjerne får skjerf på.

Fantastisk! Og sjarmbonus for kattungen. Flere episodebeskrivelser ligger på Wikipedia, og alle episodene (tror jeg) ligger på YouTube.

Jeg så ikke denne serien som liten, men jeg er glad i Teodor. Jeg fikk en gang en cd med Eli og Teodor til jul. Det var stas!

6: Olsenbanden Jr. første kupp

Er egentlig ikke så glad i denne serien, men jeg husker godt at jeg var superforelska i Benny. Også gikk han ene som spilte i serie i parallelklassa mi. Staz!

5: Jul i Portveien 2

Portveiens julekalender ble sendt i 1987 og 1990, altså før jeg var født og når jeg var ett år gammel. Men jeg er glad i Portveien 2 likevel - jeg har sett noe i ettertid og jeg husker vi hadde noen hefter hjemme. Også er jo Raffen ganske fantastisk.

4: Vertshuset den Gyldne Hale

Denne ble sendt året jeg ble født og så i 1994. Jeg husker egentlig veldig lite av denne serien også, men jeg husker at det var et "hotell" på grunn av nøklene i resepsjonen pluss at de laget en collage av papirhender.

3: Julefergå

Julefergå ble sendt for første gang i 1995, så naturlig nok husker jeg ikke så mye mer enn sveler og skipbrudne cubanere (se siste klippet).

Handlingen finner sted på ferga MS Svelå og ombord fins en geit ved navn Einar. Egentlig har jeg ikke noe nostalgisk forhold til denne overhodet - jeg kom faktisk nettopp på den. Jeg husket selvfølgelig ikke hva den het, men det var ikke en vanskeligere leteaksjon enn å google julekalender + svele. Noen som husker den og eventuelt har et noe sterkere forhold til den?

2: Jul i Blåfjell

Jul i Blåfjell ble først sendt i 1999, og sendes også i år. Jeg er ganske glad i Blåfjell og jeg syns spesielt Lillegutt er festlig. Et av mine favorittøyeblikk er når Ekko-Ekko skal imitere lyden av tutinga til Lillegutts grådurer (det er jo Ekko-Ekko sin jobb å gjenta alt som blir sagt i fjellene). Det er kjempefestlig og både storesøster og pappa er enige i dette (og det er nesten like morsomt). Klippet fins dessverre ikke på Youtube. Det gjør heller ingen andre gode klipp, så da blir det dette i stedet:

1: Amalies jul

Jeg elsker Amalies jul - det er en av mine absolutte favoritter innen julekalendere! Jeg husker den så godt fra jeg var liten! Dessuten er Blomster-Johan kjempefestlig, enda morsommere enn jeg kunne skjønne som barn! "Det har vært RØVERE her!"








Lols! Ikke alle er like begeistret for at Blomster-Johan:

Jeg vil ha lue

Jeg likte apeluen veldig godt, men jeg syns kanskje den gjorde at jeg fikk litt vel brede skuldre.

Jeg tror dette er favoritten. Vaskebjørn! (HVORFOR HAR IKKE DENNE ØRER??? Da hadde det jo vært en done deal!)

NEI, denne! Elsker ugler!!! Men jeg er mindre begeistret for rosa. Tror ikke lua ser like kuppelhue-aktig ut i virkeligheten.

Kanskje jeg må kjøpe alle tre. (Har ikke råd.) Man får jo aldri nok luer som likner på dyr.

Rockeulven

Jeg så den norske oppsetningen av Rockeulven på Nationaltheatret i går, og den er intet mindre enn FANTASTISK! Den baserer seg på filmen "Ma-Ma" (norsk: "Med Grimm og Gru") fra 1979 - en film som har vært med meg siden barndommen og som jeg virkelig er glad i. Jeg var derfor veldig spent på hvordan jeg kom til å like denne oppsetningen. Sannheten er at jeg var mer entusiastisk og begeistret enn alle barna (som var i overtall) tilsammen.

Min store begeistring ble uttrykt gjennom kroppsspråk og lave, ugjenkjennelige lyder allerede ved musikernes ankomst (- før forestillingen i det hele tatt hadde begynt). De var jo tross alt utkledd ut som ekorn med lederhosen! Rettelse: Bjørner (med ekornliknende ører) med lederhosen. Det var spesielt banjobjørnen som hadde ekorntendenser. Han var en godt voksen mann og ca. den nusseligste banjospillende skapningen jeg noensinne har sett. Smilet mitt smittet så over på trommebjørnen, noe som førte til ytterligere begeistring på min side.

...og så kunne forestillingen starte! Kostymene var som tatt ut av filmen og kulissene kunne jeg ha tatt med meg hjem bare sånn fordi. Sangene var veldig godt tilpasset og de var lette å kjenne igjen. Skuespillerne var også helt utrolige! Spesielt Eselet (Tor Ivar Hagen) imponerte meg. Han rett og slett VAR et esel og ofte endte jeg opp med å se på ham i bakgrunnen på større scener.

Aaaaaaaah, som jeg håper at det blir satt opp flere musikaler i Oslo! Jeg ELSKER musikaler!

Hvis du er som meg og elsker denne filmen, så ligger sountracket her. Også ser du selvfølgelig stykket. (Jeg ser det mer enn gjerne igjen!)

Insomnia

Jeg får ikke sove, så da hører jeg på dette i stedet.

Wireless

Fantastisk! Jeg LIGGER i senga mi og skriver dette - jeg har nemlig trådløst internett! Og jeg snylter ikke en gang, det er mitt helt egne trådløse internett! Det er himmelsk! Jeg har hatt en ødelagt internettkabel i alt for lang tid. Dens favorittsyssel var å snike seg ut av hjemmeporten sitt, noe den gjorde titt og ofte. Irriterende for meg. Sikkert dritgøy for den. Uansett! Velkommen skal du være, GIGABYTE. (Den heter det, sier den.)

(Mulig jeg døper den om senere.)

12 timer +

...tilbragt på skolen. I have no life. (I just really like editing.)

Shitfuck.

I dag har jeg:

- Drukket en vase med Pepsi.

Det er gøy å:

- fikse tusen nye kort.

- ikke ha penger.

- ha vondt i hodet.

På lørdag skal jeg:

- kjøpe sko for å trøste meg selv. Takk. Jo, værsågod.

Plan A-E

I dag har jeg tatt toget tilbake til Oslo. Det føltes som den lengste togturen EVARRHH. Jeg hadde egentlig tenkt til å ta et tog som gikk tidligere, rundt ettermiddagstider, slik at jeg slapp å forholde meg til det-komme-seg-inn-på-Bjølsen-studentby-uten-nøkkelkort så altfor seint. Men så har det seg slik at det å skulle dra fra en fantastisk blid bebis er ikke sånt som haster så veldig. I tillegg var jeg veldig lite lysten på å skulle pakke. Underbevisst var det heller ikke så motiverende å skulle vende tilbake til Oslo S.

Så da ble det til at jeg skulle ta det toget som skulle gå 19.20. Som SKULLE gå kl. 19.20. Jeg har ærlig talt ikke hatt så mye problemer med NSB tidligere, men når jeg nå skulle det, så passet det jo fint at det skulle være akkurat denne helga.

Først måtte vi passasjerer vente ute i kulda i sikkert en halvtime, akkompagnert av unyttig informasjon om at "dere skal få informasjon når toget kommer" over høytaleranlegget. Altså informasjon om når vi skal få informasjon. Som er samtidig med når toget kommer. Takkskalduha. Så, når toget faktisk kom fikk vi lov til å tilbringe enda litt tid på Lillehammer.

ILLUSTRASJONSFOTO: Stillestående tog, faen.

Så gikk toget, endelig. Med litt stopp her og litt signalfeil der, pluss det faktum at jeg var temmelig sliten, ble dette til en av de lengste togturene jeg kan erindre. Vel fremme på Oslo S, 55 min forsinka, var jeg passe irritabel og paranoid til alle rundt meg. Fikk slept med meg den ødelagte kofferten min(!) og tatt bussen til Bjølsen. Og tenk! Jeg måtte bare vente to minutter på den! Et mirakel.

På Bjølsen busstopp var strategien enkel, nemlig å skynde seg forran alle de andre som var på vei hjem. Slik kunne jeg vente på noen med nøkkel, istedenfor at noen med nøkkel sniker seg inn uten meg - hvilket til syvende og sist ville medføre at jeg måtte sove ute under pæretrærne.

Å snike seg inn sammen med noen andre var altså plan A. Heldigvis var plan A en jævlig god plan. Plan B var nemlig å ringe på til naboen min, for så å trygle, gråte og be ham om å slippe meg inn. På obligatorisk dårlig engelsk selvfølgelig. Jeg slapp heldigvis unna det. Dessuten var han for opptatt med å snakke australsk til Ozzy Osbourne via Skype. Jeg hørte ham nok, fra balkongen min. (Jeg tror ikke dette gjør at jeg høres så altfor creepy-stalker-aktig ut. Dette er OK mengde creepy stalker.)

Plan C var å ringe innlås-menneskene til SiO. Innlås-menneskene sitter nede i en grå murkjeller og er iført beige overalls. De får tiden til å gå ved å spa kull inn i en ovn, koke kaffe, drikke kaffe og sitte med beina på bordet. Jo, også passer de Det store nøkkelknippet, da. Men det kommer sekundært. Uansett. Jeg tror du må ut med 500 kr for et besøk av disse gutta. Hvertfall på denne tiden av døgnet.

Plan D: Ringe min bror og hans kone for å søke asyl for natten. De er jo nesten naboene mine nå. Om de mot alle odds hadde avslått min søknad, måtte jeg ha valgt den trygge (trygge?) plan E - å sove ute under pæretrærne. (Eksklusivt - frokost inkludert!).

Så mange planer! Jeg er nesten akkurat som disse:

Er heldigvis ikke så altfor mye som disse:

Har gitar da.

Fikk du sangen deres på hjernen nå? Ikke?

PS: Nina - for deg er noe av dette innholdet, og kanskje til og med noen av formuleringene, en kjent historie, men det er altså hva man får når man abonnerer på spam fra undertegnede. For å avbestille: send [STOPP] til 2028.

PPS: For dere andre - utdypning om hva som skjedde torsdag 8. september på Oslo S kommer senere. Jeg måtte bare for en gangs skyld blogge svært nært opptil hendelsen.

PPPS: Dette må du få med deg!

PPPPS: Nå da?

Det er ikke noe vits i å være fornøyd med å ha klart å stå opp tidlig uten problem de siste dagene, når jeg uansett må ta en cowboystrekk eller to når jeg kommer hjem fra skolen. Det er svært lite motiverende å våkne opp igjen til å skulle lese da, også. F$#"&%t!

I dag har vi laget reportasje på skolen. I utgangspunktet fikk vi fire timer til rådighet, men vi brukte kanskje to timer sammenlagt til både filming og klipp. Men så måtte vi jo også gå fra Høgskolen til Karl Johan, og tilbake, og det tok jo litt tid. Også saboterte Frp for oss. De bør jo stå klare når vi skal kritisere dem. MAKAN! Fikk snakke med en kjempesøt gammel Ap-mann da, som en trøst.

Nå skal jeg gjøre litt mer ingenting. Kanskje jeg vurderer å lese litt før jeg legger meg. Det er jo ingen fare for at jeg kommer til å få sove i kveld uansett.

Addict

Vindusdøra i hybelen min er kronisk på gløtt, rett og slett fordi jeg liker den friske lufta så godt. Men hva skal jeg nå gjøre, nå som lufta virkelig begynner å bli frisssk? Jeg merker at det kanskje ikke er spesielt ideelt å sove med åpent vindu nå som jeg selv ikke er helt frisssk. F#$n!

Åååh! Frisk luft. Eg vil ha deg!

(Jeg får legge meg med lue.)

Humor

...Foo Fighters style.

Altså litt forstyrrende, men likefullt humor.

Peace and love

Tror jeg skal bli hippie og sette meg selv ut i skogen. Der skal jeg sitte iført en hvit, litt møkkete kjortel og en banjo med hjemhekla stropp og synge sanger jeg finner på i farta, til banjoakkorder jeg ikke kan.




Væ'me?

Alternativt kan du høre på dette albumet av Edward Sharpe & the Magnetic Zeros og late som du sitter i skogen med kjortel og banjo. Ikke LIKE kos, men dog. I skogen fins ikke pensum, bare ark og papir i sin opprinnelige form. TRÆR. Fine de.

Too awesome!

And I was there!

Erlend Øye

Du er fantastisk!
(Fortsett med det.)

Oisann, nå så det plutselig litt annerledes ut her inne igjen!

Sjekk forresten ut denne siden. Der vil jeg og Gisken legge ut filmrull-bilder fra fjern og nær. (Dvs. New York/Oslo.) Vi må bare fremkalle litt først!

Dette bildet er fra St. Hanshaugen, Oslo, september 2010.

23:08

I går kveld klarte jeg å åle meg ut av Øya-armbåndet og Frivillig-armbåndet, uten å klippe i dem. Jeg er en mester på armbånds-åling. Tror jeg skal skrive det opp på CV'n under nyttige egenskaper. Blir sikkert ansatt hvor-det-skulle-være umiddelbart.

Sjekketriks, nesten

Førstehjelpskilt i frivilligteltet:

Se på.

Snakk til. ("Hører du meg?")

Ta på.

Posted on Facebook

Planking er intet nytt fenomen. Det er bare selve begrepet som er nytt; før ble det kalt husmorstrim.

(Bilde hentet fra "Nostalgisk ordbok" av Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven. Jeg kan paa det varmeste anbefale denne lektyre til sangere, talere, røkere og sportsmenn, samt alle andre.)

"Tittel"

Jeg var "party pooper" på Øya-rigg i dag, da jeg ga "svar" på disse "filosofiske" "spørsmålene" (som kanskje er mer interessante som spørsmål uten svar, men egentlig ikke):

Hvor er alle dueungene hen?

- De er veldig lite sjarmerende, så jeg tror de ligger i skjul til de blir mindre heslige.

Hvordan parer pinnsvin seg?

- Mage mot mage?

(De gjør faktisk ikke det, men likevel...)

(Oh, shut it!)

Her har du noen søte pinnsvin som plaster på såret for hva det nå måtte være:

Jeg er veldig for å plassere dyr i kjøkkenvekter på denne måten. Jeg liker når oppsynet på dyr tilsier at de ikke skjønner hva som nettopp har skjedd og hvordan de havnet der de nå sitter.

Tasselass!

Min hatt den har ingen kanter

...men den er buet og/eller sammenleggbar.



Det bli itj nå fæst utn sydvæst!

Poker-/golfskygge sponset av TLC. Matcher alle antrekk!

Fordelen ved å jobbe som frivillig på Øyafestivalen! (Not kidding.)

Dave

I går, på Øya-rigg, gikk jeg forbi en gruppe mennesker, hvorav en av dem spurte seg selv: "Åh, han trommisen fra Nirvana. Hva heter han?" Da var det faktisk like før jeg skrudde av mine sosiale antenner, omfavnet quiz-entusiasten i meg og skrek: DAVE GROHL!!!!!111

Dette er fra Lollapalooza-festivalen i Chicago, IL - som jeg satt oppe til schvarteste natta for å se live-streaming av i går. (Damn time zones!) Faktisk var det vel egentlig ikke natta, for det begynte å bli lyse morgenen da de ga seg.

Halla

I dag har jeg vært på handletur. Det gikk nesten fint. Tok bussen til Nydalen (hadde skjørt, orket ikke gå, og har jo dessuten BUSSKORT), og gikk retning Storo-senteret. På vei dit så jeg at hele Intersport-butikken like ved hadde 70% salg, og siden regnjakke og microfleece-jakke var på listen over ting jeg skulle kjøpe, gikk jeg inn.

Etter ca. åtte ganger ut og inn fra prøverommet, inkl. en episode hvor en mann bare bestemte seg for å kikke inn, så regnet jeg meg som ferdig. Da hadde jeg funnet meg en regnjakke og en microfleece-jakke som jeg anså som gode kjøp.

Det som derimot er skummelt med 70% salg, er at man kan risikere å kjøpe TRUGER eller REFLEKSVEST eller NOE ANNET NYTTIG, bare fordi det er satt ned med 70% og kan brukes til noe. Jeg klarte heldigvis å unngå å spontankjøpe TRUGER, men like før jeg kom til kassen ble jeg møtt av en mysende Vegard Ulvang:

- Du trenger ullsokker, sa han kort.

- Gjør jeg det?, spurte jeg.

- Ja, sa Ulvang.

- Jammen, da vil jeg ha de lange der, sa jeg og pekte på noen fine lange nikkers med flettemønstre.

- De er for store, sa Ulvang alvorlig, før han kastet en to-pk med ullsokker i str. 35-39 på meg.

Han fortsatte taust å stirre på meg en stund til, før han serverte meg dette smilet...

...og forsvant ned bak noen pappesker.

Etter sikkert tre kvarter eller mer i kø fikk jeg betalt ca. 500 penger (opprinnelig pris = nesten 1900 kr!) og kommet meg avgårde til Storo-senteret (som btw er 10x bedre enn OsloCity, omg). Der saumfarte jeg alle skobutikkene på utkikk etter GUMMISTØVLER, noe jeg også fant. Noen fine, enkle, høye, svarte noen, i merket Viking, ble med hjem i snippsekken. Eller i plastikkposen, som noen av dere finere moderne mennesker kaller det. De kostet dessverre mer enn alt jeg kjøpte på Intersport, men siden jeg ikke har hatt ordentlige, egne gummistøvler siden jeg var bitteliten, så syns jeg det var på sin plass at jeg fikk meg det nå ♥

Så gikk jeg litt rundt i de butikkene som selger elektroniske varer for å studere støvsugere. De var altfor dyre for min smak, så jeg sa suck it og stakk hjemover. Jeg stakk også innom Expert forresten, der peip alarmen når jeg gikk inn. Det var helt sikkert støvlene/esken til støvlene, men jyplingen i butikken sa det gikk greit. Gikk så ned og så på deres støvsugere, men det var også altfor dyre. Gikk ut, og det peip igjen. Jyplingen så igjen på meg med et smil, og gadd ikke sjekke at jeg ikke hadde med meg den dyreste støvsugeren deres under t-skjorta mi. Faen, jeg skulle tatt med meg den dyreste støvsugeren deres under t-skjorta mi.

Etter jeg kom hjem har jeg bare sett på de gode kjøpene mine og smilt, hørt på Lissie, hørt på den nye naboen min og faren hans og prøvd å stedsbestemme hvor de er fra (er det England, er det Australia? Det er så skiftende at jeg snart går for å låne en kopp med "where the f$#k are you from, goddamnit!?") og selvfølgelig spist middag. Hadde ikke spist siden frokost, og gadd ikke begynne å lage noe fancy fra scratch (som jeg jo alltid pleier), så da laget jeg noe fancy fra frossenpose i stedet. Thai Chicken in Red Curry Coconut Milk eller noe sånt noe fra Findus = så awesome at jeg spiste for to.

Var imidlertid litt redd for at min slappe matlaging skulle føre til at Arne Brimi kom på døra mi igjen. Det er alltid så kjipt når han kommer og kaster en håndfull sjarlottløk på deg, for så å gnåle i vei på dialekta si om hvordan man tilbreder rypekjøtt i medbragt fjellvann.

- This is how it's done, bitch. Brimi er ikke av de aller høfligste.

Om halvgamle karer fra Gjøvik

Jeg har tilbragt litt tid på Gjøvik i det siste (fordi min søster har blitt tvangsflyttet dit) og jeg kan herved meddele at alle halvgamle karer derfra ser ut som medlemmer av Ole Ivars. (True story.)



Konene deres ser på sin side ut som godt modne fangirls.

This seriously freaks me out

Note to self: Don't move to Guatemala.

Oppdatering fra solen i Lillehammer:

Nei, jeg spiser ikke is.

Dette er sånn jeg ser ut nå, etter å ha nærmest sovet i sola. Lurt.

- Halla Båååååår!

- Halla Hung, fra Migrapolis. Hva gjør du her?

- Skal til Europa. Snakkes seinar, Einar!

(Jeg prøver å få tiden til å gå, sånn at jeg kan komme meg på bussen.)

(Helikopter-tiss.)

The curse of pensum

I går ble jeg ferdig med min nest siste eksamen, i medieteori. Etter 4 altfor korte timer, 12 sider og tendenser til både krampe og vannblemme ble jeg ferdig. Sannsynligvis og forhåpentligvis for alltid. De to første oppgavene, av eksamenens fire totalt, tror jeg ble ganske ålreit besvart, men på de to siste fikk jeg litt akutt hukommelsestap. Jeg klarte likevel å skrive noen sider omkring emnene. Så jeg håper det er nok for en ok karakter, ikke bare ståkarakter. Jeg har tross alt jobba en del med det i den siste tiden - jeg har lest drøssevis med pensum, og kvelden før pugget jeg på detaljer. Uheldigvis fokuserte jeg på feil områder i forhold til spørsmålene vi fikk, men sånn er det bare.

I perioden med pensumlesning har jeg nesten blitt gal. Å sitte isolert i en hybel for seg selv, hvor man må tvinge seg til å lese hvertfall ett kapittel til før man legger seg/tar en pause/etc. er ikke sunt. Det verste er egentlig at pensum stort sett (mesteparten - med unntak av diverse uforståelig gibberish/utdaterte artikler/generell usaklighet) var ganske interessant (og lettlest, sånn egentlig)! Det var helt mot mine forventninger (der får jeg for å ikke gjøre meg kjent med pensum litt tidligere). Det betyr derimot IKKE at det var uproblematisk å komme seg gjennom det hele. Når man må lese hovedsakelig av plikt, og med den viten om at man må huske viktige detaljer, blir motivasjonen dårligere.

Det er en irriterende selvmotsigelse - at det faktisk er interessant, men at man likevel ikke klarer å bli oppslukt i det.

Men jeg har faktisk blitt mer motivert til å lese jevnt gjennom hele året, i neste semester og fremover. (Aahhh, I'll have to come back to me on that one. For det SKJER sikkert ikke...) Jeg merker f. eks at hvis jeg hadde lest og hatt den kunnskapen jeg har nå, så ville den hjemmeeksamnen jeg hadde før jul også gått mye bedre. Jeg leste faktisk ikke noe til den, men plukket heller tilfeldige sitater ut fra boka som referanser. Det funka jo (fikk C), men det er ikke en veldig behagelig måte å jobbe på. Jeg satt jo der i flere uker og hadde angst.

I dag våknet jeg av meg selv rundt klokka 10.00, noe som er insane - SPESIELT fordi jeg var oppe seint og så på Community (which is AWESOME - oh man!). Jeg er tross alt ferdig med Cougar Town, som også er ganske awesome. Det får meg hvertfall til å føle meg glad og underholdt. Her er en smakebit (skulle ønske jeg var så positiv):

Me phone come back, life is good, me scalp got rubbed by a chinese dude. JAMAICA!

Dette er bare komisk (hvertfall hvis man har fulgt med på serien):

Litt mer natur

The Aurora from TSO Photography on Vimeo.

Fordi jeg ikke har noe annet å gjøre

...annet enn å lese pensum, that is. Tenkte kanskje jeg skulle slå til og skrive noe her inne, mens jeg først er i gang med å gjøre alt annet enn det jeg egentlig skal. Neida. Jeg har gjort noe. Bare ikke så mye som jeg egentlig hadde tenkt. Foreløpig.

Her har jeg benyttet meg av MacBooks hendige fotografiprogram, Photo Booth, for å ta bilde av meg selv og en av mine spennende pensumbøker. Pensum - brought to you by Berit von der Lippe [red.]

Ellers i dag, nå nettopp faktisk, lærte jeg at 'forøvrig' egentlig heter 'for øvrig'. Derfor sitter jeg og skammer meg litt nå. (Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven would not approve.) Det er jo et ord jeg liker å bruke så ofte det lar seg gjøre, og da burde jeg vel faktisk klare å skrive det riktig.

Ellers II: Jeg er fullstendig avhengig av denne sangen:



Nå må jeg gå tilbake til pensum, sånn at jeg får lest nok til at jeg kan belønne meg selv med en episode av 'Mr. Sunshine' (takk til Trine for det).

Flippy floppies!

I øyeblikket lever jeg livets glade dager i Christiania. Jeg har flippy floppies, sol, sommer, the Lonely Island, en diggggg middag på lur og et smil om munnen. På lørdag blir det grillings og Grand Prix. Jeg har is i kjøleskapet (to forskjellige!) og en rabarbrajordbærsaft med isbiter i handa. Eksamensfilmen jobbes på (i dag fikk jeg en dag fri) og ferien nærmer seg med stormskritt. Da skal Europa erobres, penger tjenes og Øyafestivalen rigges!

Det faktum at jeg har 8000 sider pensum og to eksamener igjen før sommerferien ignorerer jeg en liten stund til.

I dag

I natt

Satan, liksom.

Evt. minner det meg om denne filmen. Koz.

Devil Eyes Staring Through My Soul

Neida. Det er bare røykvarsler'n min. Det er nesten det samme, da...

Skulle bare lage meg middag i stad, også ble det litt røyk ut av det i samme slengen. Jeg fikk med en gang full panikk og åpnet opp det som var av vinduer. Plutselig lyste røykvarsleren rødt også. FAENFAENFAEN, jeg vil ikke være årsaken til en brannutrykning! Jeg fortsatte med å panisk vifte med pledd i håp om at røykvarsleren skulle fortsette freden. Jeg har nå fått ut all røykluft, men jeg lar vinduet stå oppe litt til (og nå begynner det å bli kaldt). Også forsetter jeg stirrekonkurransen med djevelen litt til også.

Faen, den slutter jo aldri å lyse.

Naturen, ass.

The Mountain from Terje Sorgjerd on Vimeo.

In The Land Of The Northern Lights from Ole Christian Salomonsen on Vimeo.

I want whatever cameras they're using! (Dvs. Canon 7D/5D snnrrggrruuuhhgghttt!!!)

Post New York

Sent i dag kom jeg på noe som skjedde en gang i natt.

Jeg husker ikke akkurat når dette skjedde, men på ett tidspunkt gikk jeg, delvis i søvne, bort til vinduet, trakk for gardinene, stirret ut i mørket og lurte på hvor jeg var. Jeg var forvirret og overbevist om at jeg fortsatt var i New York, men jeg kunne ikke få det til å stemme at New York så slik ut. Jeg vet ikke hva konklusjonen min ble, men det endte med at jeg, noe fortumlet, gikk å la meg igjen.

Hauschka - Morgenrot from Jeff Desom on Vimeo.

The Current Soundtrack Of My Life

DEAD MAN'S BONES - "NAME IN STONE" from biz3 publicity on Vimeo.

In Heaven Everything Is Fine

Over til noe helt annet:

In Heaven Everything Is Fine from David Lynch on Vimeo.

The hiiills are aaalive with the sound of muuusic!

Hva skulle jeg ikke gitt for de sveitsiske alper, grønt vårgress, alpehorn og hurdy gurdy akkurat nå?

Neida.

Men det skal sies at jeg har et svært harmonisk og romantisert bilde av Sveits.

Tror det er sola og vårværet som gjør noe med meg.

The Rocky Horror Picture Show [1975]

Den må du faktisk bare se!

Du har ikke vondt av å se en mann i dameklær en gang i blant.

(Tenk at det faktisk er 1975-versjonen av Barry Bostwick som spiller han der kjekke med briller, og at du kanskje kjenner mannen med dameklær fra et annet sted, om du tenker litt etter.)

I dag har jeg skrevet på en kronikk som skal leveres i morra/mandag. Jeg har skrevet kanskje halve, og jeg hater meg selv. Skrev det aller meste i stad mens jeg hørte på Nattønsket på P1 og ønsket meg påske.

(Nei, nå spiller'øm Mambo No. 5 her! Tror jeg må legge meg før de setter på køntri. Godnatt.)

WALL•E [2008]

Jeg har nettopp sett WALL•E igjen, og herregud for en film! Den er skikkelig rørende og fin, og lille WALL•E er så sjarmerende på klønete vis.



Dette er ikke fra filmen, men det er veldig typisk WALL•E:


For deg som har sett filmen, her er noen "goofs" og trivia fra imdb:
WALL·E's cockroach, Hal, sleeps in a "Kremie" (parody of the Hostess Twinkie). Twinkies grow stale and their cream filling evaporates after a few decades, yet Hal's interaction with it betrays it to be the same as a new Twinkie. This is most likely a joke implying that only cockroaches and Twinkies can survive the apocalypse.

The name of the ship that the humans are living on is "Axiom." In logic and math, an axiom is something unquestionable or taken for granted.

Andrew Stanton and the Pixar team watched every single Charles Chaplin and Buster Keaton movie (the short films and the features) every day during lunch for about a year and a half. This was to inspire the possibilities of pure visual storytelling.

In previews for the movie, and at the end of the DVD, the Pixar intro features WALL-E fixing the broken light bulb in the bouncing Lamp. He replaces the older style round incandescent bulb with a newer energy-friendly spiral tube fluorescent light bulb. ^

Director Andrew Stanton went to great lengths to create a "filmed" look by simulating various lens artifacts. One example is a "focus-pulling" error in the supermarket scene when Wall·E is crushed by shopping carts; the image goes out of focus momentarily as the lens is zoomed in on Wall·E at the doors. There are also lens flares and numerous focus shifts between foreground and background subjects.

WALL-E's pet cockroach was nicknamed Hal by the Pixar artists, in reference to silent film producer Hal Roach and HAL 9000 from 2001: A Space Odyssey (1968)

The average number of storyboards used on a Pixar film is 75,000. For WALL·E (2008), it was 125,000 (...jeg er glad jeg slipper sånne antall, for å si det sånn).

Eg elske WALL•E og eg elske trivia!

Og, forresten - det er Thomas Newman som har soundtracket til filmen. Og Roger Deakins var visual consultant, og han er en sykt flink cinematograf/DoP som har jobbet mye med Ethan og Joel Cohen, og som dessuten var cinematograf/DoP på Shawshank Redemption. Det er uendelige mengder med awesomeness i denne filmen. Godt jobba, folkens - og major creds til storyboard-mannen!

Våryr geitekilling

I dag har jeg vært ute og hilst på prins Vår. Først og fremst fordi jeg måtte på skolen (ikke på forelesning altså, det gidder jeg ikke) for å levere en sånn tannebisslegeutgiftrefusjonsslippting. Da var det fint å gå litt omveier og nyte sola i samme slengen. Og ta litt bilder selvfølgelig. I Converse. Det beste med ikke å ha brukt Converse som vintersko i år, er overgangen fra nettopp vintersko til sommersko. Å endelig gå på bar asfalt i trofaste tøysko, gav meg litt den samme vårfølelsen som da jeg var barn. Overgangen fra Cherrox (herregud, i letingen etter riktig skrivemåte av denne skotypen, mistet ordet helt sin mening) til lette, små tøysko.

Men jeg er litt syk fortsatt. Jeg har hatt 50% halsbetennelse (dvs. at den ene mandelen min er rammet, hardt), tett nese og en feberaktig tilstand en liten periode nå, hvor jeg har droppet noen forelesninger. Det burde jeg sikkert gjort også i går. Da hadde vi nemlig en gjesteforelesning sammen med journaliststudentene, hvor en afghansk journalist kom for å snakke om da han måtte sitte i fengsel for å ha lastet ned og spredd en "blasfemisk" artikkel. Og i denne forelesningen syns kroppen min tydeligvis at det var gøy og lurt å arrangere en eviglang hostekule.

Etter at mitt nest største forbilde innen grammatikk (Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven is the 1st) snur seg for å glo på meg - som regelrett ser ut som en bleik og forkjølet DASS, med tårer i de blodsprengte øynene - bestemmer jeg meg for å ta det ut på gangen. (Hadde mest lyst til å bli der ute til timen var over, for å slippe skammen.)


[Illustrasjonsfoto: DASS, fra Wikipedia]

Her er forresten remediene som skal gjøre meg frisk:

Og her er den våryre geitekillingen, som lovet:

...Ooops, jeg mente egentlig denne (men det går vel nesten for det samme):