Spring Collection 2011

Nå skal jeg bedrive litt reklame her (i håp om å få produkter tilsendt i posten. Neida.)

(JODA.)

To the point:

I frickkkin' LOVE lakris-is, og nå har Diplom-is lansert nettopp dette! De advarer om at inntak av denne isen kan medføre drømmende blikk og snev av fraværenhet, men det bekymrer ikke meg. Jeg har tross alt vært fraværende i fem år nå, minst. MEN jeg har ikke fått noen drømmende blikk rettet mot meg enda - SNYTT! - så jeg må nok bare fortsette å spise is.

(Lakris-isen får terningkast førti!)

Derfor er planen fremover å pløye seg gjennom alle is-smakene fra Dream (kanskje minus vanilje, for det er ikke så spennende).

Vil du være med?

(YEAH. YOU!)

Maki

Faen, så urban jeg er.

'Cause Paul Rudd is awesome

C-vitamin

For de av dere som ikke veit det, eller som ikke var involvert i selve aktiviteten: Jeg (og to til) så Gudfaren på Cinemateket i dag.

Dette er andre gangen jeg ser denne filmen, og denne gangen merket jeg meg noe rart: ALLE APPELSINENE!!!

Bildet, samt tolkninger og forklaringer fins her. Der fins også spoilers, for de som liker sånt.

Prego!

Al Pacino anno 1970-tallet:

Jeg liker 70-tallet.

Enter the Void

Etter totimerogførtiminutter med en epilepsifremkallende visuell syretripp, skal jeg liksom legge meg.

Godnatt liksom.

12th & Delaware

Religiøse fanatikere er det skumleste jeg veit.

Mannen som hevder at kvinner ikke bør ha kontroll over sin egen kropp, er spesielt sjarmerende.

I've got a fever and the only prescription is more cowbell

Vel, i går hadde jeg feber. Og dessverre kunne ikke engang all verdens kubjeller hamle opp med den. Etter jeg kom hjem fra skolen i går ble jeg egentlig bare liggende under dyne og pledd, nesten fullt påkledd. Likevel frøs jeg inn til beinmargen. Det var ganske utrivelig. Fikk i det minste sett "Mannen som elsket Yngve" (film er kuren for alt), som jeg har hatt lyst til å se veldig lenge. Egentlig hadde jeg tenkt til å lese boka først, men i går ga jeg etter for (mitt eget) press. Jeg har nemlig lyst til å se "Jeg reiser alene" når den kommer på kino, og jeg hadde neppe fått lest boken innen den tid. Jeg likte hvertfall filmen veldig godt, og jeg håper oppfølgeren blir like bra. Wohooyay, norsk film!

Etter en og en halv time med film hadde jeg fortsatt ikke blitt varm igjen. Og selv om det fristet minimalt å skulle forlate sengen, gikk jeg for å ta meg en skoldende varm dusj. Selv ikke det fungerte optimalt, så jeg la meg igjen og sov til ca. 23.00. Da var jeg ikke like kald lenger, heldigvis, og kunne se årets Golden Globe-utdeling for å slå ihjel litt tid før det på ny var leggetid.

I dag våknet jeg, etter sikkert 12-timers søvn sammenlagt, og var ganske oppegående (selv om jeg helt sikkert kunne sovet litt til - god, what is wrong with me?). Skolen i dag begynte med visningen av kortfilmen "Skylappjenta" av Iram Haq, med regissøren tilstede. Det var ganske så ålreit. Nesten enda mer ålreit var det at Rolf Kristian Larsen var med i filmen. (Eg e litt betatt, trur eg.)

Filmvisningen ble etterfulgt av en ganske festlig time med medieteori, hvor foreleseren blant annet la seksuelle tolkninger i forskjellige reklameplakater. Det var litt sånn awkward-morsomt, egentlig. Ja, også så vi på VHS da. Gode gamle VHS.

Og for de som ikke visste det: 2007 var på 90-tallet.

Denne handler om 80-tallet, og er rimelig awesome:

Death is the road to awe

Jeg er nesten overbevist om at dette er det fineste jeg har hørt noensinne.

All heder og ære til Clint Mansell.

NÅ skal jeg vaske håret.

Grønnsak

Hei. I dag har jeg spist meg halvt ihjel i anledning pappas bursdag. Det er alltid på sin plass når man får gratis mat. Vi spiste ute, på Egon på ByPorten (hendig når mamma og pappa skulle toge hjem igjen), med alle knarkerne som selskap utenfor.

I går så jeg og to andre skapninger 'Black Swan' i Colosseum. (Jeg må benytte meg mer av Colosseum.) Og foråsidetsånn, jeg har ikke noe mindre lyst til å bære frem Aronoskys barn etter dette. Jeg har danset ballett i hodet mitt siden i går kveld, og jeg regner med at det er helt normalt.

Siden sist har jeg også begynt å spise selleri. Eller hvertfall dipp med selleri. Og ja, jeg anser dette som spennende nok til å blogge om. (Spesielt siden jeg har mummi-kopp. SE PÅ DEN FORHELVETE, er den ikke fin!?)

Også har pocketkameraet mitt tatt kvelden. Vi har hatt ganske mange fine stunder sammen i de mange årene vi har delt. Fra utallige - og jeg mener UTALLIGE - fjortisbilder av seg selv, til uforglemmelige konserter, festivaler, fester, reiser og sammenkomster. Takk for alt!

Her er forøvrig det siste bildet jeg har tatt med Ixus 500:

Og her er det siste bildet jeg har tatt med kjære Ixus 500 hvor man faktisk kan tyde hva som skjer:

(The cocoa at 'Cocoa on the go go' is marvellous, actually! Prøv med appelsinnøtt-smak, det er som å drikke konfekt!)

Selv om det er trist at kjære Ixus 500 har tatt kvelden, gir det meg en fin unnskyldning til å kjøpe meg et nytt kamera. Hils på Canon Powershot G12:

Du skal få bli med meg på tur til New York, hawtstuff.

Nå skal jeg vaske håret.