O Sleep, Where Art Thou?

Ikke det at jeg har mangel på søvn, tvert i mot har jeg nå fått for vane å sove meg forderva - altså så mye at jeg likevel er sliten når jeg står opp. Dette pga. et rævva opplegg av en søvnrytme eller hva det nå enn kalles. Jeg prøver å legge meg rundt 23-24, for jeg er da sannelig trøtt nok gjennom hele dagen, men da har jeg såklart kvikna litt til igjen. Prøver å lese litt, men det er jeg såklart for sliten til, så det orker jeg ikke. Så det ender opp med at jeg ruller rundt og endrer sovestilling flere ganger, helt til klokka har blitt mange og jeg endelig sovner av meg selv. Når jeg så våkner av alarmklokken (jeg har nemlig visjoner om å kunne stå opp seinest 9.00 hver dag. It still remains a vision) skrur jeg den enten på slumre, eller endrer tidspunktet til en halvtime eller time senere. Sånn holder det på til klokka er rundt 11.00. Det kan ikke være sunt. Jeg har tenkt på det, at jeg burde gjenoppta jogginga mi. Jeg var jo så kjempeflink i to dager! Eneste problemet er at det har regnet omtrent konstant siden da, og det gjør ikke akkurat at jeg fristes ut i naturen. Det er likvel ikke så altfor ille vær nå, så det spørs om jeg skal prøve å komme meg ut en tur likevel. Så kan jeg prøve å slite meg helt ut, så kanskje jeg sovner fortere i kveld, og får mer energi til å stå opp til en fornuftig til i morra. Da skal jeg jo uansett på jobb, så det kan være greit.Nå skal jeg prøve å lette baken opp fra sofaen. Skal prøve å i det minste få meg en kort gåtur og litt frisk luft. Og jeg får prøve å få litt orden på rommet mitt - det begynner å bli på tide. Kanskje jeg skal se en film, drikke litt kakao, sitte i bukser som er altfor store og i et pledd som er varmt og godt. Kanskje jeg også skal skifte på senga? Det fins ikke en bedre følelse enn følelsen av rent sengetøy!

Æsj, de få minuttene det tok å skrive alt etter utsagnet om en gåtur var tydeligvis alt som trengtes for at været skulle bli enda kjipere. Det er ikke striregn, men det har gått fra å være tåkete og duskregn til tåke og lett regn. Æsssj. Og sannelig ser det ut som om det blir enda verre også - nå hører jeg det også på taket. Nåvel, kanskje det gir seg litt hvis jeg bare får ordna meg litt klær og jeg får kommet meg ut. Selv om det ikke frister nå, så kan man se det på den positive siden; at det blir utrolig digg å komme inn att etterpå. Til en varm dusj og kakao, pledd og film. Og følelsen av at det er velfortjent!

Ville tilstander.

Huff, det er tre kvarter til jeg begynner på jobb. Og her sitter jeg. Uten en god natts søvn. Var på bursdagsfeiring i går, det gikk rolig for seg og det ble ikke spesielt seint. Nå jeg kom hjem tok jeg meg en snartur innom pc'n før jeg la meg. Men jeg fikk IKKE sove. Selv om jeg var ganske trøtt. Så har slumret meg gjennom natta med tanker som "nå må du sove" og "det er ikke lenge til du skal opp igjen på jobb". Jeg veit dette ikke er så strategiske tanker å ha, men de dukker liksom opp uten at man vil det selv, og forverrer det hele. Når jeg så sto opp i dag følte jeg meg kvalm, både fordi jeg var sulten, men også pga. av tanken på 8 timer jobb i denne tilstanden. Har prøvd i meg litt mat nå, men det har seg ofte sånn at om morningen virker alle brødskiver tørrere og alt pålegg kjedeligere enn det vanligvis pleier. Huff. Det er alt jeg har å si.