O Sleep, Where Art Thou?

Ikke det at jeg har mangel på søvn, tvert i mot har jeg nå fått for vane å sove meg forderva - altså så mye at jeg likevel er sliten når jeg står opp. Dette pga. et rævva opplegg av en søvnrytme eller hva det nå enn kalles. Jeg prøver å legge meg rundt 23-24, for jeg er da sannelig trøtt nok gjennom hele dagen, men da har jeg såklart kvikna litt til igjen. Prøver å lese litt, men det er jeg såklart for sliten til, så det orker jeg ikke. Så det ender opp med at jeg ruller rundt og endrer sovestilling flere ganger, helt til klokka har blitt mange og jeg endelig sovner av meg selv. Når jeg så våkner av alarmklokken (jeg har nemlig visjoner om å kunne stå opp seinest 9.00 hver dag. It still remains a vision) skrur jeg den enten på slumre, eller endrer tidspunktet til en halvtime eller time senere. Sånn holder det på til klokka er rundt 11.00. Det kan ikke være sunt. Jeg har tenkt på det, at jeg burde gjenoppta jogginga mi. Jeg var jo så kjempeflink i to dager! Eneste problemet er at det har regnet omtrent konstant siden da, og det gjør ikke akkurat at jeg fristes ut i naturen. Det er likvel ikke så altfor ille vær nå, så det spørs om jeg skal prøve å komme meg ut en tur likevel. Så kan jeg prøve å slite meg helt ut, så kanskje jeg sovner fortere i kveld, og får mer energi til å stå opp til en fornuftig til i morra. Da skal jeg jo uansett på jobb, så det kan være greit.Nå skal jeg prøve å lette baken opp fra sofaen. Skal prøve å i det minste få meg en kort gåtur og litt frisk luft. Og jeg får prøve å få litt orden på rommet mitt - det begynner å bli på tide. Kanskje jeg skal se en film, drikke litt kakao, sitte i bukser som er altfor store og i et pledd som er varmt og godt. Kanskje jeg også skal skifte på senga? Det fins ikke en bedre følelse enn følelsen av rent sengetøy!

Æsj, de få minuttene det tok å skrive alt etter utsagnet om en gåtur var tydeligvis alt som trengtes for at været skulle bli enda kjipere. Det er ikke striregn, men det har gått fra å være tåkete og duskregn til tåke og lett regn. Æsssj. Og sannelig ser det ut som om det blir enda verre også - nå hører jeg det også på taket. Nåvel, kanskje det gir seg litt hvis jeg bare får ordna meg litt klær og jeg får kommet meg ut. Selv om det ikke frister nå, så kan man se det på den positive siden; at det blir utrolig digg å komme inn att etterpå. Til en varm dusj og kakao, pledd og film. Og følelsen av at det er velfortjent!

Crazy days (ikke på Cubus, sådan).

Nå har jeg altså har fått meg ny jobb - på Coop Mega (siden butikken jeg jobbet i før ble lagt ned). Og det er slitsomt. Ikke fordi jeg må jobbe så mye, men tvert i mot fordi jeg aldri veit når jeg skal jobbe. Jeg kan forvente å bli ringt opp når som helst, og må alltid være forberedt til å gå på jobb. Så denne uka har jeg hatt fri. Jeg ble ringt opp mandag (24.08), men siden jeg hadde bursdag og fordi jeg ikke trodde det var sannsynlig at jeg ble ringt opp den dagen, så la jeg andre planer. F. eks så dro jeg og klipte håret (jeg savner det lange håret mitt, men det ser mye friskere ut nå - føler likevel at det korte/kortere håret mitt får meg til å se ut som om jeg er 14 år, og ikke 20) og ellers hadde jeg en ganske rolig dag.

Det syke er at jeg også var på joggetur. JOGGETUR. Frivillig. Nå skal det sies at det ikke var 100 prosent jogging, men litt mer skiftende mellom de forskjellige gangartene. Er da ikke i god form heller. Intervaller kan man kanskje kalle det. Likevel. Den ene joggeturen er hundre prosent økning i trening i forhold til fjoråret. Det verste er at dette gjentok seg også tirsdagen. *Grøss* Er det sånn det skal være å endelig bli 20? Man mister vett og forstand? Tirsdagen møtte jeg imidlertid også på ei elgku og kalven hennes. Jeg har vært klar over at det ferdes firbeinte skapninger der inne i skogen, og det er også litt derfor det ikke alltid er like lett å pelle seg ut på tur. Man vil jo ikke hisse på seg store dyr når man selv ikke løper (om det kan kalles det da) fortere enn 3 km/t. Overraskende nok ble ikke mitt møte med elgen skummelt i det hele tatt. Faktisk så var det ei som gikk forran meg, som snudde og kom tilbake og sa fra til meg at det sto en elg med en kalv i veikanten rundt svingen. Og i stedet for å forlate åstedet i frykt, gikk jeg heller retning elgen, skuelysten som jeg er. Og der sto de. Og stirret tilbake på meg på trygg avstand. Nå turte jeg ikke å stirre på dem altfor lenge, så jeg snudde likegreit. Og jeg må innrømme at jeg kikket bak meg opptil flere ganger på hjemturen. Jeg hadde nemlig ikke umåtelig lyst til å bli overrasket av en sint elgmor som kommer gampende etter meg. Nei, nemlig.


Det ble jo en noe lang wildlife-report, men jeg regner med at eventuelle lesere setter pris på å vite hva som skjer i skogen like ved meg. Ellers har jeg forhåndsstemt, fikset og trikset reiseforsikring, visa-kort og andre ting som må fikses før London-turen. Gleder meg mer og mer. Håper på at det blir brukbart vær der. Stusselig å være borte i 5 dager om man så må tilbringe tiden i regnet. Eller på the tacky hotelroom. Jeg og min søster har foreløpig laget endel planer for turen, blant annet skal vi drikke fancy afternoon tea, vi skal på show, vi skal shoppe, vi skal se på alle de typiske turistattraksjonene, vi skal finne masse steder fra filmer og ta bilder ved dem (f. eks døren i Notting Hill - akkurat dette punktet er noe jeg gleder meg masse til!) også mye mer. Mer spesifikk vil jeg ikke være. Den påfølgende reisebloggen vil inneholde mer detaljer og bilder og alt (skal blogge om London hvertfall før jul - lover!) Åhh, 5 dager i London er helt sikkert ikke nok. Sannelig godt man skal bo der ett år eller mer, en gang.

Angående å bo i London, så blir jeg mer og mer looney for hver dag. Jeg har kjempelyst til å gå interiør på NKF i Oslo i 2 år (for så å ta bachelor i London), men jeg er så redd for å plutselig finne ut at jeg vil noe annet. Hvor sannsynlig det er, det er jeg ikke sikker på. Akkurat nå føles det veldig riktig, men det er uansett kjipt å ødlse ut 80. 000 i året på utdanning om man så skulle få det for seg at man vil bli prest (eller rockeprest, for den saks skyld).

Noe annet som bekymrer meg er økonomien. Ikke så mye verdensøkonomien som min personlige. Her skal jeg reise til London, og har akkurat skrapet opp nok til det. Også må jeg spare opp til PC/Mac (her har jeg heller ikke helt bestemt meg HVA jeg skal spare opp til, men jeg er rimelig sikker på at det blir en Mac), ikke at det egentlig haster så veldig, men jeg har lyst til å skaffe det snart uansett. Tror vi snart blir dataløse her i familien. (Taster nå i vei på mammas jobb-pc, som så snart blir røsket vekk fra meg. Vi snakker måneder asså, ikke minutter. Den stasjonære er det ikke vits i å skru på en gang. Den vil ikke mer.) Jeg må også spare opp til New York tur til en gang utpå våren (mars, antakelig). Det er heldigvis en liten stund til enda, men jeg trenger likevel penger til andre reiser aswell. OOOG mitt rare hodet sier meg at det ikke er lenge til jul, dvs. heller ikke lenge til jeg må søke skole. Selv om det ikke stemmer helt, og at jeg bare burde slappe litt av.

Nå pøser det ned ute, så blir nok ikke en tredje joggetur denne uka. Er kanskje tryggest sånn - kan jo ikke la det bli en vane heller.