O Sleep, Where Art Thou?

Ikke det at jeg har mangel på søvn, tvert i mot har jeg nå fått for vane å sove meg forderva - altså så mye at jeg likevel er sliten når jeg står opp. Dette pga. et rævva opplegg av en søvnrytme eller hva det nå enn kalles. Jeg prøver å legge meg rundt 23-24, for jeg er da sannelig trøtt nok gjennom hele dagen, men da har jeg såklart kvikna litt til igjen. Prøver å lese litt, men det er jeg såklart for sliten til, så det orker jeg ikke. Så det ender opp med at jeg ruller rundt og endrer sovestilling flere ganger, helt til klokka har blitt mange og jeg endelig sovner av meg selv. Når jeg så våkner av alarmklokken (jeg har nemlig visjoner om å kunne stå opp seinest 9.00 hver dag. It still remains a vision) skrur jeg den enten på slumre, eller endrer tidspunktet til en halvtime eller time senere. Sånn holder det på til klokka er rundt 11.00. Det kan ikke være sunt. Jeg har tenkt på det, at jeg burde gjenoppta jogginga mi. Jeg var jo så kjempeflink i to dager! Eneste problemet er at det har regnet omtrent konstant siden da, og det gjør ikke akkurat at jeg fristes ut i naturen. Det er likvel ikke så altfor ille vær nå, så det spørs om jeg skal prøve å komme meg ut en tur likevel. Så kan jeg prøve å slite meg helt ut, så kanskje jeg sovner fortere i kveld, og får mer energi til å stå opp til en fornuftig til i morra. Da skal jeg jo uansett på jobb, så det kan være greit.Nå skal jeg prøve å lette baken opp fra sofaen. Skal prøve å i det minste få meg en kort gåtur og litt frisk luft. Og jeg får prøve å få litt orden på rommet mitt - det begynner å bli på tide. Kanskje jeg skal se en film, drikke litt kakao, sitte i bukser som er altfor store og i et pledd som er varmt og godt. Kanskje jeg også skal skifte på senga? Det fins ikke en bedre følelse enn følelsen av rent sengetøy!

Æsj, de få minuttene det tok å skrive alt etter utsagnet om en gåtur var tydeligvis alt som trengtes for at været skulle bli enda kjipere. Det er ikke striregn, men det har gått fra å være tåkete og duskregn til tåke og lett regn. Æsssj. Og sannelig ser det ut som om det blir enda verre også - nå hører jeg det også på taket. Nåvel, kanskje det gir seg litt hvis jeg bare får ordna meg litt klær og jeg får kommet meg ut. Selv om det ikke frister nå, så kan man se det på den positive siden; at det blir utrolig digg å komme inn att etterpå. Til en varm dusj og kakao, pledd og film. Og følelsen av at det er velfortjent!

Det slår meg...

...at jeg ikke har skrevet et kløyva ord om min tilstedeværelse på Øyafestivalen (lørdagen). Siden jeg nå har sovet i nesten 12 timer (på grensen til å være for mye av det gode), er jeg opplagt nok til å skrive en liten rapport derfra også. Nå ødelegger jeg jo det fine opplegget med å være kronologisk, men det får man leve med.

Kom til Oslo sent fredag kveld, og ble hyggelig tatt i mot av Giskens mor. Gisken jobbet jo på Øya, så hun kom ikke hjem før ca en halvtime, tre kvarters tid etter at jeg kom. Så gjensto det bare å legge seg å sove. Lørdagen våknet vi til passende tid, spiste litt frokost, og fikset det vi skulle før vi dro retning Middelalderparken. Kom oss inn på festivalområdet, gikk litt rundt og så Bob Hund. Fant ut at man kunne spille Rockband The Beatles, så det gjorde vi. Gikk og gikk og gikk litt til før vi dro for å se på Norma Sass spille. Jeg hadde hørt om dem, men aldri på dem men jeg syns de var kjempeflinke. Etter konserten forlot Gisken meg for å jobbe, og jeg ble vandrende rundt i regnet alene, og så litt forskjellige konserter av artister og grupper jeg aldri har hørt om før, spiste litt og knabbet til meg gratis stuff (som jeg måtte presse ned i en minimal veske - good choice). Dagen gikk, og gjørma ble verre og verre. Situasjonen på bildet til høyre er i grunn ganske mild i forhold til noen av de andre stedene. På steder hvor det var litt bakke, var det rimelig ille. Et tykt lag med gjørme i en utfordrende skråning gjorde at man fryktet det verste - nemlig å dette med mest mulig kroppsareal ned i den herlige mørja. Men denne frykten vennet man seg rimelig raskt til, da det regnet stort sett hele dagen. Søkte ly hos spilleteltet ved noen anledninger, og fikk ladet opp til å dra ut og se konserter (og overraske Gisken med en rosinbolle). Så blant annet Karin Park spille, før jeg dro for å se på det jeg gledet meg aller, ALLER mest til å se: Röyksopp! Mot alle odds sluttet det faktisk å regne under denne konserten, og savnet etter en gratis Sony Ericsson-sydvest ga seg. Om været endret grunnet Röyksopps sjamanliknende kostyme, vites ikke. Konserten var i alle fall herlig. Musikken var ganske annerledes enn det jeg har hørt på cd, men det overrasket meg egentlig ikke. Röyksopp hadde med seg gjester, Robyn og Anneli Drecker, og jeg trodde også at Karin Dreijer hadde tatt seg turen, men jeg tok visst feil. Uansett, en helt herlig konsert, men jeg skulle gjerne ønske den hadde vart lenger! Det føltes ikke ut som om det var lange tiden de fikk spille - kanskje litt mer enn en time. Noen av sangene de spilte var "Eple", "Only This Moment", "Poor Leno", "What Else Is There", "You don't Have A Clue", "The Girl And The Robot" og mange flere herlige.

Selv om jeg elsker å ta konsertbilder, var regnet en ganske stor hindring denne dagen. Jeg fikk likevel tatt noen bilder, hvorav noen jeg legger ved her.

Dagen etter var møtte jeg Ylva og fikk sett på leiligheten hu deler med to andre. Den var kjempefin, og har bra beliggenhet. Dro på Ryes etterpå for å spise/drikke strawberry milkshake. It was good!

Etter jeg dro fra Ylva, vendte jeg nesen opp mot Sinsen, for jeg skulle nemlig dra å besøke min søster pluss samboer pluss katt. Skulle ta buss for trikk oppover og var hundre prosent sikker på at jeg skulle gå av på Rosenhoff. Dessverre ble jeg veldig usikker da bussen kjørte steder jeg aldri før hadde vært borti. Ble veldig usikker, og lot vær å gå av på Rosenhoff. Det viste seg imidlertid at jeg fint kunne gått av der, for det ble enda lenger å gå fra neste busstopp. Men der kjente jeg meg heldigvis igjen. Kom fra det med traumene. På Sinsen ble det kos med katt og spising av god "becon"-pizza. Splendid. Måtte til slutt vende nesen mot byen igjen, og vi stoppet innom min bror på Anker Studenthjem, for å sjekke ut den nye hybelen hans. Ble fulgt til Brugata av min søster, og fant veien tilbake selv. Stoppet innom Gisken på "Dattera til Hagen" for å si hadetbra og gikk tilbake for å hente bagasje og takket for meg.

Det ble en rolig tur hjem, hvor jeg benyttet tiden til å fordype meg ytterligere i Röyksopps verden av herlig musikk.