Det slår meg...

...at jeg ikke har skrevet et kløyva ord om min tilstedeværelse på Øyafestivalen (lørdagen). Siden jeg nå har sovet i nesten 12 timer (på grensen til å være for mye av det gode), er jeg opplagt nok til å skrive en liten rapport derfra også. Nå ødelegger jeg jo det fine opplegget med å være kronologisk, men det får man leve med.

Kom til Oslo sent fredag kveld, og ble hyggelig tatt i mot av Giskens mor. Gisken jobbet jo på Øya, så hun kom ikke hjem før ca en halvtime, tre kvarters tid etter at jeg kom. Så gjensto det bare å legge seg å sove. Lørdagen våknet vi til passende tid, spiste litt frokost, og fikset det vi skulle før vi dro retning Middelalderparken. Kom oss inn på festivalområdet, gikk litt rundt og så Bob Hund. Fant ut at man kunne spille Rockband The Beatles, så det gjorde vi. Gikk og gikk og gikk litt til før vi dro for å se på Norma Sass spille. Jeg hadde hørt om dem, men aldri på dem men jeg syns de var kjempeflinke. Etter konserten forlot Gisken meg for å jobbe, og jeg ble vandrende rundt i regnet alene, og så litt forskjellige konserter av artister og grupper jeg aldri har hørt om før, spiste litt og knabbet til meg gratis stuff (som jeg måtte presse ned i en minimal veske - good choice). Dagen gikk, og gjørma ble verre og verre. Situasjonen på bildet til høyre er i grunn ganske mild i forhold til noen av de andre stedene. På steder hvor det var litt bakke, var det rimelig ille. Et tykt lag med gjørme i en utfordrende skråning gjorde at man fryktet det verste - nemlig å dette med mest mulig kroppsareal ned i den herlige mørja. Men denne frykten vennet man seg rimelig raskt til, da det regnet stort sett hele dagen. Søkte ly hos spilleteltet ved noen anledninger, og fikk ladet opp til å dra ut og se konserter (og overraske Gisken med en rosinbolle). Så blant annet Karin Park spille, før jeg dro for å se på det jeg gledet meg aller, ALLER mest til å se: Röyksopp! Mot alle odds sluttet det faktisk å regne under denne konserten, og savnet etter en gratis Sony Ericsson-sydvest ga seg. Om været endret grunnet Röyksopps sjamanliknende kostyme, vites ikke. Konserten var i alle fall herlig. Musikken var ganske annerledes enn det jeg har hørt på cd, men det overrasket meg egentlig ikke. Röyksopp hadde med seg gjester, Robyn og Anneli Drecker, og jeg trodde også at Karin Dreijer hadde tatt seg turen, men jeg tok visst feil. Uansett, en helt herlig konsert, men jeg skulle gjerne ønske den hadde vart lenger! Det føltes ikke ut som om det var lange tiden de fikk spille - kanskje litt mer enn en time. Noen av sangene de spilte var "Eple", "Only This Moment", "Poor Leno", "What Else Is There", "You don't Have A Clue", "The Girl And The Robot" og mange flere herlige.

Selv om jeg elsker å ta konsertbilder, var regnet en ganske stor hindring denne dagen. Jeg fikk likevel tatt noen bilder, hvorav noen jeg legger ved her.

Dagen etter var møtte jeg Ylva og fikk sett på leiligheten hu deler med to andre. Den var kjempefin, og har bra beliggenhet. Dro på Ryes etterpå for å spise/drikke strawberry milkshake. It was good!

Etter jeg dro fra Ylva, vendte jeg nesen opp mot Sinsen, for jeg skulle nemlig dra å besøke min søster pluss samboer pluss katt. Skulle ta buss for trikk oppover og var hundre prosent sikker på at jeg skulle gå av på Rosenhoff. Dessverre ble jeg veldig usikker da bussen kjørte steder jeg aldri før hadde vært borti. Ble veldig usikker, og lot vær å gå av på Rosenhoff. Det viste seg imidlertid at jeg fint kunne gått av der, for det ble enda lenger å gå fra neste busstopp. Men der kjente jeg meg heldigvis igjen. Kom fra det med traumene. På Sinsen ble det kos med katt og spising av god "becon"-pizza. Splendid. Måtte til slutt vende nesen mot byen igjen, og vi stoppet innom min bror på Anker Studenthjem, for å sjekke ut den nye hybelen hans. Ble fulgt til Brugata av min søster, og fant veien tilbake selv. Stoppet innom Gisken på "Dattera til Hagen" for å si hadetbra og gikk tilbake for å hente bagasje og takket for meg.

Det ble en rolig tur hjem, hvor jeg benyttet tiden til å fordype meg ytterligere i Röyksopps verden av herlig musikk.

Back from Oslo, yes.

Enda en gang. Denne gangen for å se Metallica (for tredje gang), og for å møte lagkamerater, og for å (stuff, stuff, stuff) spise, og for å ruinere meg (why, Platekompaniet, WHY må dere friste meg med alle deres tilbud? Jeg klarer jo ikke stå imot. Vi har jo ikke så gode tilbud der jeg kjem fra, må vite.)

Uansett. Det hele begynte torsdag 30. juli. Jeg og min konsertbuddy Karina forlot Lillehammer i de ikke altfor tidlige morgenstunder, og ankom Oslo ca halv 2. Togturen gikk smertefritt, og hadde morsomme elementer i seg. Vi satt nemlig på en fireseter sammen med to andre damer og midtveis ut i turen kom en afrikansk, litt eldre mann forbi. Plutselig svinger toget litt brått, og mannen velter retning dama som sitter nærmest midtgangen. Hennes reflekser gjør at hun strekker ut hendene for å ta ham i mot, og hun er så heldig at det hun griper tak i er... vel... rumpa hans. Hun får skubbet ham opp, og han virker takknemlig. De to damene over oss begynner sakte, men sikkert å le av situasjonen, mens de gjenskaper posisjoneringen av hendene brukt til å redde noens dag med. Jeg og Karina klarer heller ikke å la være å le, og heldigvis hadde de ikke noe i mot det.

Jeg og Karina trasket oss gjennom bussterminalen og hjem til Gisken, hvor vi fikk lagt fra oss saker og ting. Frem til konserten gikk vi litt i byen, spiste litt osv. Det ble plutselig pøsregn, så vi stakk innom Nille for å kjøpe 3 stk. kule, matchende gjennomsiktige paraplyer (nesten gratis!) og 4 stk tannbørster til kr 10 til meg (noe måtte jo også jeg glemme). Vi dro til Arkaden og områdene rundt for å shoppe litt. Var innom Indiska og fikk trang til å kjøpe nesten alt, og på Arkaden klarte jeg sannelig å finne 2 par ekte Converse, Chuck Taylors (rosarød? og grønn), til kr. 500,- Rundt konserttider etterlot vi paraplyer og poser til Gisken, mens jeg og Karina gikk retning Spektrum. Klarte heldigvis å finne riktig inngang med det samme (stor vakt pekte ned på bakken forran seg da vi spurte ham om hvor inngang 3 lå). Rett innenfor døra ble vi grafset litt på og sendt videre inn. Smertefritt. Etter litt frem og tilbake og litt spørring (dårlig merket, pff...!) fant vi også rett inngang til plassene. Før konserten tenkte vi å spørre etter noe noe å drikke (grafserne tar alltid fra stakkarslige mennesker flaskene deres), og de skulle faenmegta ha 38 kr for en flaske Imsdal (helt opp i en PAPPKOPP - de unner oss ikke engang panten). Jeg svarte "Ehh, neitakk" og bestemte meg heller for å drikke vann fra springen. Fikk senere Karina til å snatche en kopp til meg, så jeg kunne bringe med meg vann hvorenn jeg ville.

Vi var spente på å se plassene våre (vi fikk sitteplasser denne gangen, etter lang tids nervepirrende billettkamp) og fryktet det verste (f. eks plassert BAK en søyle eller lyskaster, helt bakerst), men vi ble gledelig overrasket. Vi satt i passe høyde og var plassert litt på siden av langsiden (av den RETTE langsiden, where all the action foregikk). Vi kunne nå begynne å se frem til å endelig se en konsert uten å måtte dele svette med 5000 andre som humper og skvetter rundt deg, mens du selv prøver å kunne puste. Vi satt like ved trappene, men vi tenkte det var jo bra - om vi måtte på do. Dessverre viste det seg at VED TRAPPEN (når man hadde en hel rekke idioter ved siden av seg) ikke var så strategisk plassert. Rekken med idioter var for det første: FULLE - og falt stadig vekk ned på seteraden forran seg, og for det andre: lystne på MER ØL. Altså fartet de frem og tilbake for å tilfredsstille denne lysten, mens andre prøvde å få med seg konserten. Æsj, mennesker ass. De burde dø.

Alt i alt var konserten kjempebra - vi hadde full utsikt fra plassene våre og ingen andres svette på våre kropper. Etter å ha kommet oss ut i den kalde, fuktige lufta, fant vi ut at det var en god idé å prøve å få sett Metallica på nært hold, kanskje tilogmed bli bff's med dem. Vi rigget oss til utenfor utgangen, hvor det sto masse trailere. Der sto vi. I lengre tid. I løpet av en kort stund hadde vi snakket med en full person om James Hetfield og om at denne fulle personen godt kunne ha hatt lyst på ham. Det var hvertfall det vi innbilte ham. Gøy. --- Så, etter lang tid ute i kulden, og nesten uten håp, fikk vi øye på noe. Det var Rob. Kort (vel, kort var det ikke) tid senere etterfulgt av Kirk. Ihh! Så gikk det en stund, før den store, svarte bilen med sotede vinduer transporterte dem vekk (jeg så Kirk's krøller gjennom mørk rute på 1.5 meters avstand. Ikes!). Vi så for oss at Lars og James muligens hadde blitt sneket vekk derifra tidligere, men fortsatte å stå der litt til. Og sannelig fikk vi se dem også! Riktignok også på avstand, før de også forsvant i hver sin bil. Ekstase.

Fredag våknet vi opp med piping i ørene. Klarte likevel å få i oss litt mat, før vi dro for å hente Trønder-Trine på Oslo S. Mens Trine og Gisken dro for å legge fra seg bagasje, tok jeg og Karina turen mot Oslo City. Planla nemlig å møtes på Platekompaniet. Lurt. Mens vi ventet klarte jeg å få lyst til å kjøpe Elvis-glass (dritkule, men jeg har da ikke noe forhold til Elvis) og diverse annet på Mique. Karina kjøpte litt forskjellig, før vi dro på Platekompaniet. Kjempelurt. Så var jeg merennnokkroner fattigere. Fikk heldigvis en gratis DVD på kjøpet for min hamstrebragd, og bidro også rikelig til at de andre fikk det. Stakk også innom H&M en tur, men jeg var på merkelig vis blitt tilfredsstilt på pengebruk-fronten. Tok meg likevel råd til å (stuff-stuff) spise litt med de andre. Måtte etterhvert vende tilbake til Giskens House for å hente Karina sine ting, da hun skulle dra i halv 6-tia.

Etter at de resterende tre av oss hadde spist en absolutt yammy middag på Punjab Tandoori, ja, hva gjorde vi da? Min hukommelse er ikke alltid den beste.

Lørdag. I litt død form? Spiste litt frokost og bestemte oss etter en stund for å dra på Teknisk Museum. Der ble vi møtt av den fristende plakaten 'Såpebobleshow, idag kl 13.30 i aud. F'. Hvem sier neitakk til noe sånt? Vi ilte til billettluka og kjøpte studentbilletter (takk for godene, kjære studentbevis - frem til 15. sept). Sto i kø med noen barnefamilier, som utgjorde 94% av publikummet. De resterende 6% var oss. Vi satt i midten, med gode plasser og med unger rundt oss som hylte i begeistring av boblene i alle mulige størrelser. Vi hylte ikke i begeistring av boblene i alle mulige størrelser, men vi ble likevel amazed, om enn på et mer diskre vis. Videre gikk turen inn på den midlertidige musikkutstillingen og videre til den faste - hvor trønderen viste sine skjulte evner. Jeg og Gisken måtte se oss slått i "slappe-av-i-hjernen-spillet" av den utrolige Brainmaster-T(ey) (som forøverig så distraherende ut, med måleintrumentetet som et Rambo-tørkle rundt hodet - riktignok så jeg nok ikke bedre ut selv). Gikk gjennom global oppvarming-utstillingen iført badeand-gule gummistøvler før vi dro tilbake til byen.

Tilbake i byen tok vi oss enda en liten shoppingrunde, før vi dro for å kjøpe grillmat. Vi hadde nemlig planlagt grillings med the so-called team. Vi ble i det minste 4 av 6, og fint hadde vi det. Vi spiste masse (altfor mye i mitt tilfelle) og snakket og hadde det gøy. La oss etter at Gisken hadde sovnet i en haug av mennesker (les: meg og Trine) i en digg uteseng/sofa, og jeg og Trine hadde undret ferdig over lysene på Plaza.

Søndag morgen. Sto opp med en underlig følelse av å være mett, og samtidig litt sulten. Fikk tilbud om mat, men avslo først. Etter en liten stund måtte jeg krype til korset og spise en brødskive likevel. Møtte Nina til latte og cookies (stuff, stuff) på Evita, for å catche opp på livet, London and the swine-flu. Hygget oss og foreviget begivenheten. Trine skulle dra med tog kl. ett, så vi fulgte henne bort. Nina dro også igjen da. Mens vi ventet på toget fant vi masse skrivefeil, orddelingsfeil og liknende all around us. Vi så at det nok kunne bli nødvendig med en skriftlig klage.

Etter de to lagkameratene hadde dratt, dro vi hjem til Gisken for å henge litt for så dra med til bussterminalen med all bagasjen min. Så dro også jeg. Tilbake i Lillehammer var det i det minste fint vær som møtte meg denne gangen. Litt trist var det likevel, både å reise fra menneskene og byen Oslo. Heldigvis er det ikke lenge til jeg drar nedover enda en gang.

Joda, jeg lever...

...og håret mitt ble bra (spesielt etter det fikk en dag eller to og komme seg på). Jeg har siden sist vært i Oslo, sett AC/DC, jobbet og slitt i varmen, vært i Kristiansand, sett Slash for første gang, og jeg har ikke tatt meg tid til å skrive ferdig det som skulle forestille et blogginnlegg fra Osloturen. Jeg har ikke vært i humør til å skrive blogg. Spesielt ikke når den stasjonære familiepc'n har valgt å ende sitt liv. Eller, den har i hvertfall narkolepsi, for den slokner på de mest ubeleilige tider. Såntno orker jeg ikke styre med. Istedet har jeg heller brukt tiden godt på andre ting - sture, deppe, jobbe og slite, ikke nyte livet, nyte regnværet som herjer på mine få og etterlengtede fridager. Oj, så lyst vi ser på livet.

Likevel er humøret bedre i dag. Jeg sitter nå og skal bestille bussbilletter til Oslo igjen - selv om pengene bare så vidt rekker, og knapt nok det. Kommende lørdag er nemlig min første lørdag med fri på lenge, og den skal tilbringes på beste vis - med gode venner!

Og når det gjelder de uferdige blogginnleggene, så kommer de nok etter hvert - som nostalgiske tilbakeblikk på sommeren 2009.