Back from Oslo, yes.

Enda en gang. Denne gangen for å se Metallica (for tredje gang), og for å møte lagkamerater, og for å (stuff, stuff, stuff) spise, og for å ruinere meg (why, Platekompaniet, WHY må dere friste meg med alle deres tilbud? Jeg klarer jo ikke stå imot. Vi har jo ikke så gode tilbud der jeg kjem fra, må vite.)

Uansett. Det hele begynte torsdag 30. juli. Jeg og min konsertbuddy Karina forlot Lillehammer i de ikke altfor tidlige morgenstunder, og ankom Oslo ca halv 2. Togturen gikk smertefritt, og hadde morsomme elementer i seg. Vi satt nemlig på en fireseter sammen med to andre damer og midtveis ut i turen kom en afrikansk, litt eldre mann forbi. Plutselig svinger toget litt brått, og mannen velter retning dama som sitter nærmest midtgangen. Hennes reflekser gjør at hun strekker ut hendene for å ta ham i mot, og hun er så heldig at det hun griper tak i er... vel... rumpa hans. Hun får skubbet ham opp, og han virker takknemlig. De to damene over oss begynner sakte, men sikkert å le av situasjonen, mens de gjenskaper posisjoneringen av hendene brukt til å redde noens dag med. Jeg og Karina klarer heller ikke å la være å le, og heldigvis hadde de ikke noe i mot det.

Jeg og Karina trasket oss gjennom bussterminalen og hjem til Gisken, hvor vi fikk lagt fra oss saker og ting. Frem til konserten gikk vi litt i byen, spiste litt osv. Det ble plutselig pøsregn, så vi stakk innom Nille for å kjøpe 3 stk. kule, matchende gjennomsiktige paraplyer (nesten gratis!) og 4 stk tannbørster til kr 10 til meg (noe måtte jo også jeg glemme). Vi dro til Arkaden og områdene rundt for å shoppe litt. Var innom Indiska og fikk trang til å kjøpe nesten alt, og på Arkaden klarte jeg sannelig å finne 2 par ekte Converse, Chuck Taylors (rosarød? og grønn), til kr. 500,- Rundt konserttider etterlot vi paraplyer og poser til Gisken, mens jeg og Karina gikk retning Spektrum. Klarte heldigvis å finne riktig inngang med det samme (stor vakt pekte ned på bakken forran seg da vi spurte ham om hvor inngang 3 lå). Rett innenfor døra ble vi grafset litt på og sendt videre inn. Smertefritt. Etter litt frem og tilbake og litt spørring (dårlig merket, pff...!) fant vi også rett inngang til plassene. Før konserten tenkte vi å spørre etter noe noe å drikke (grafserne tar alltid fra stakkarslige mennesker flaskene deres), og de skulle faenmegta ha 38 kr for en flaske Imsdal (helt opp i en PAPPKOPP - de unner oss ikke engang panten). Jeg svarte "Ehh, neitakk" og bestemte meg heller for å drikke vann fra springen. Fikk senere Karina til å snatche en kopp til meg, så jeg kunne bringe med meg vann hvorenn jeg ville.

Vi var spente på å se plassene våre (vi fikk sitteplasser denne gangen, etter lang tids nervepirrende billettkamp) og fryktet det verste (f. eks plassert BAK en søyle eller lyskaster, helt bakerst), men vi ble gledelig overrasket. Vi satt i passe høyde og var plassert litt på siden av langsiden (av den RETTE langsiden, where all the action foregikk). Vi kunne nå begynne å se frem til å endelig se en konsert uten å måtte dele svette med 5000 andre som humper og skvetter rundt deg, mens du selv prøver å kunne puste. Vi satt like ved trappene, men vi tenkte det var jo bra - om vi måtte på do. Dessverre viste det seg at VED TRAPPEN (når man hadde en hel rekke idioter ved siden av seg) ikke var så strategisk plassert. Rekken med idioter var for det første: FULLE - og falt stadig vekk ned på seteraden forran seg, og for det andre: lystne på MER ØL. Altså fartet de frem og tilbake for å tilfredsstille denne lysten, mens andre prøvde å få med seg konserten. Æsj, mennesker ass. De burde dø.

Alt i alt var konserten kjempebra - vi hadde full utsikt fra plassene våre og ingen andres svette på våre kropper. Etter å ha kommet oss ut i den kalde, fuktige lufta, fant vi ut at det var en god idé å prøve å få sett Metallica på nært hold, kanskje tilogmed bli bff's med dem. Vi rigget oss til utenfor utgangen, hvor det sto masse trailere. Der sto vi. I lengre tid. I løpet av en kort stund hadde vi snakket med en full person om James Hetfield og om at denne fulle personen godt kunne ha hatt lyst på ham. Det var hvertfall det vi innbilte ham. Gøy. --- Så, etter lang tid ute i kulden, og nesten uten håp, fikk vi øye på noe. Det var Rob. Kort (vel, kort var det ikke) tid senere etterfulgt av Kirk. Ihh! Så gikk det en stund, før den store, svarte bilen med sotede vinduer transporterte dem vekk (jeg så Kirk's krøller gjennom mørk rute på 1.5 meters avstand. Ikes!). Vi så for oss at Lars og James muligens hadde blitt sneket vekk derifra tidligere, men fortsatte å stå der litt til. Og sannelig fikk vi se dem også! Riktignok også på avstand, før de også forsvant i hver sin bil. Ekstase.

Fredag våknet vi opp med piping i ørene. Klarte likevel å få i oss litt mat, før vi dro for å hente Trønder-Trine på Oslo S. Mens Trine og Gisken dro for å legge fra seg bagasje, tok jeg og Karina turen mot Oslo City. Planla nemlig å møtes på Platekompaniet. Lurt. Mens vi ventet klarte jeg å få lyst til å kjøpe Elvis-glass (dritkule, men jeg har da ikke noe forhold til Elvis) og diverse annet på Mique. Karina kjøpte litt forskjellig, før vi dro på Platekompaniet. Kjempelurt. Så var jeg merennnokkroner fattigere. Fikk heldigvis en gratis DVD på kjøpet for min hamstrebragd, og bidro også rikelig til at de andre fikk det. Stakk også innom H&M en tur, men jeg var på merkelig vis blitt tilfredsstilt på pengebruk-fronten. Tok meg likevel råd til å (stuff-stuff) spise litt med de andre. Måtte etterhvert vende tilbake til Giskens House for å hente Karina sine ting, da hun skulle dra i halv 6-tia.

Etter at de resterende tre av oss hadde spist en absolutt yammy middag på Punjab Tandoori, ja, hva gjorde vi da? Min hukommelse er ikke alltid den beste.

Lørdag. I litt død form? Spiste litt frokost og bestemte oss etter en stund for å dra på Teknisk Museum. Der ble vi møtt av den fristende plakaten 'Såpebobleshow, idag kl 13.30 i aud. F'. Hvem sier neitakk til noe sånt? Vi ilte til billettluka og kjøpte studentbilletter (takk for godene, kjære studentbevis - frem til 15. sept). Sto i kø med noen barnefamilier, som utgjorde 94% av publikummet. De resterende 6% var oss. Vi satt i midten, med gode plasser og med unger rundt oss som hylte i begeistring av boblene i alle mulige størrelser. Vi hylte ikke i begeistring av boblene i alle mulige størrelser, men vi ble likevel amazed, om enn på et mer diskre vis. Videre gikk turen inn på den midlertidige musikkutstillingen og videre til den faste - hvor trønderen viste sine skjulte evner. Jeg og Gisken måtte se oss slått i "slappe-av-i-hjernen-spillet" av den utrolige Brainmaster-T(ey) (som forøverig så distraherende ut, med måleintrumentetet som et Rambo-tørkle rundt hodet - riktignok så jeg nok ikke bedre ut selv). Gikk gjennom global oppvarming-utstillingen iført badeand-gule gummistøvler før vi dro tilbake til byen.

Tilbake i byen tok vi oss enda en liten shoppingrunde, før vi dro for å kjøpe grillmat. Vi hadde nemlig planlagt grillings med the so-called team. Vi ble i det minste 4 av 6, og fint hadde vi det. Vi spiste masse (altfor mye i mitt tilfelle) og snakket og hadde det gøy. La oss etter at Gisken hadde sovnet i en haug av mennesker (les: meg og Trine) i en digg uteseng/sofa, og jeg og Trine hadde undret ferdig over lysene på Plaza.

Søndag morgen. Sto opp med en underlig følelse av å være mett, og samtidig litt sulten. Fikk tilbud om mat, men avslo først. Etter en liten stund måtte jeg krype til korset og spise en brødskive likevel. Møtte Nina til latte og cookies (stuff, stuff) på Evita, for å catche opp på livet, London and the swine-flu. Hygget oss og foreviget begivenheten. Trine skulle dra med tog kl. ett, så vi fulgte henne bort. Nina dro også igjen da. Mens vi ventet på toget fant vi masse skrivefeil, orddelingsfeil og liknende all around us. Vi så at det nok kunne bli nødvendig med en skriftlig klage.

Etter de to lagkameratene hadde dratt, dro vi hjem til Gisken for å henge litt for så dra med til bussterminalen med all bagasjen min. Så dro også jeg. Tilbake i Lillehammer var det i det minste fint vær som møtte meg denne gangen. Litt trist var det likevel, både å reise fra menneskene og byen Oslo. Heldigvis er det ikke lenge til jeg drar nedover enda en gang.