En ganske vanlig søndag.

Nå er klokka langt utpå dagen, og søndagen er foreløpig som søndager flest (i alle fall i mitt tilfelle) - ueffektiv. Når jeg våknet i dag, halvmatt og uten evne til å skjønne hvor jeg befant meg, var været ganske fint. Jeg så faktisk for meg selv at det var passende vær til å ta seg en tur ut i skogen (for å gjøre opp for gårsdagens utskeielser - damn you, Walters Mandler m. venner). Nå har derimot været skiftet, og det blåser og støyer ute. Istedet for å gjøre det jeg så fint hadde sett for meg tidligere i uka (rydde rommet, badet, kjellerstua etc.) har jeg sett på Komiprisen 2009, spilt Farmville (mine addiction) på Fjasbook, spist wokrester fra i går, sløvet og irritert meg over meg selv. Men likevel føler jeg at jeg fortjener litt total avslapning og kos. Spesielt etter en krevende lørdag. Som jeg skrev tidligere, sov jeg ikke stort mye natt til lørdag, det gikk mer i slumring og rare mellomvåkne tanker. Jeg så ikke så positivt på situasjonen når jeg ikke engang ville ha frokost, enda så sulten jeg var. Fikk likevel trødd i meg noen skiver, sånn at jeg ble litt bedre etterhvert i alle fall. Hadde videre positive og oppmuntrende tanker om at de åtte timene på jobbe skulle gå som en lek - med masse kunder og lite tid til å tenke over klokka. Joda, det gikk vel i grunn greit etterhvert, men minimalt oppmuntrende når jeg første gangen så på klokka. 11.08?? Ikke MER?? Haff. Mot slutten av dagen var jeg virkelig i dårlig form - desillusjonert, feberfantaserende og jævlig. Jeg tenkte at nå, nå har svineinfluensaen tatt meg. Og jeg gledet meg over det - for da ble jeg hvertfall ferdig med det, og stronger than ever! Det var rare tanker som gikk igjennom hodet mitt den dagen, for å si det sånn. Og jeg har faktisk et veldig avslappet forhold til denne nye pandemien, tross alle spritdesinfeksjonsflaskene som står omkring i butikken og venter på å bli brukt.

Så, etter en lang dag på jobb, med diverse problemer og legitimasjonsmangel og irritasjon og lengsel etter hjemmet (ikke bladet), kunne jeg endelig dra hjem. TRODDE JEG. For så klart hadde min brilliante, ufungerende hjerne gjort noe feil med veksel etc. i løpet av dagen, sånn at oppgjøret ikke ble riktig. Så måtte jeg spørre etter hjelp, også klikka programmet, også, også, også. Etter langt om lenge fikk jeg endelig dratt, og innen den tid var jeg ikke i stand til å se veien klart (omtrent). Vel hjemme var det å sjekke avlingene i Farmville o.l., med en rumlende mage og lite lyst til å lage mat. Når jeg så fikk slept meg opp av sofaen, laget jeg meg wok m. nudler. It was yaaam! Ble god og mett og orket ikke annet enn å ligge langstrakt ut i selskap med Roberto Benigni, da også Walter og Delivio kom på besøk. Kunne jo ikke være frekk, så måtte jo ta godt i mot dem også. Når klokka ble mange måtte jeg ta avskjed med Roberto for kvelden, og heller setter på et program på tv'n (sannsynligvis Jukebox Jazz etc.) som var trygt å sovne fra. Tillot meg selv å dubbe av på sofaen. Da jeg våknet igjen, var jeg litt mer oppegående. Klokka var masse, men jeg ville likevel opp å sjekke Fjasbook etc. Det store, mørklagte huset føltes ekstra stort og ekstra mørkt i og med at jeg var alene hjemme. Skrudde på lyset i stua og følte meg bedre. Satt fredelig på pc'n en liten stund før jeg hørte lyder utenfor på verandaen, lyder som definitivt ikke var vinden. Verandaen ligger like ved skogen, og utelyset var skrudd av. Ut gjennom vinduet på verandadøren kunne jeg bare se stummende mørke, og jeg likte det ikke. Modig, og med bankende hjerte listet jeg meg bort til døra og skrudde på en lysbryter av gangen. Først til strømmen, så til de to utelampene. Det jeg så fikk øye på var en stor, langhåra katt som stirret litt skremt tilbake på meg. Den hadde nok forelsket seg litt i dørmatten som lå der ute, for der hadde den nemlig stått og klort høylydt, helt til den ble skremt vekk av mine lysbryterkunster. Ble veldig lettet, da jeg hadde fryktet å finne en halvdød uteligger som trengte hjelp, der ute. Kunne fredelig gå å legge meg. Sovnet som en stein, og våknet opp seint neste morgen (men dette har vi alt vært igjennom, du får heller lese innlegget fra topp til bunn, en gang til - om du skulle ha gått glipp av noe).