Back from Oslo, yes.

Enda en gang. Denne gangen for å se Metallica (for tredje gang), og for å møte lagkamerater, og for å (stuff, stuff, stuff) spise, og for å ruinere meg (why, Platekompaniet, WHY må dere friste meg med alle deres tilbud? Jeg klarer jo ikke stå imot. Vi har jo ikke så gode tilbud der jeg kjem fra, må vite.)

Uansett. Det hele begynte torsdag 30. juli. Jeg og min konsertbuddy Karina forlot Lillehammer i de ikke altfor tidlige morgenstunder, og ankom Oslo ca halv 2. Togturen gikk smertefritt, og hadde morsomme elementer i seg. Vi satt nemlig på en fireseter sammen med to andre damer og midtveis ut i turen kom en afrikansk, litt eldre mann forbi. Plutselig svinger toget litt brått, og mannen velter retning dama som sitter nærmest midtgangen. Hennes reflekser gjør at hun strekker ut hendene for å ta ham i mot, og hun er så heldig at det hun griper tak i er... vel... rumpa hans. Hun får skubbet ham opp, og han virker takknemlig. De to damene over oss begynner sakte, men sikkert å le av situasjonen, mens de gjenskaper posisjoneringen av hendene brukt til å redde noens dag med. Jeg og Karina klarer heller ikke å la være å le, og heldigvis hadde de ikke noe i mot det.

Jeg og Karina trasket oss gjennom bussterminalen og hjem til Gisken, hvor vi fikk lagt fra oss saker og ting. Frem til konserten gikk vi litt i byen, spiste litt osv. Det ble plutselig pøsregn, så vi stakk innom Nille for å kjøpe 3 stk. kule, matchende gjennomsiktige paraplyer (nesten gratis!) og 4 stk tannbørster til kr 10 til meg (noe måtte jo også jeg glemme). Vi dro til Arkaden og områdene rundt for å shoppe litt. Var innom Indiska og fikk trang til å kjøpe nesten alt, og på Arkaden klarte jeg sannelig å finne 2 par ekte Converse, Chuck Taylors (rosarød? og grønn), til kr. 500,- Rundt konserttider etterlot vi paraplyer og poser til Gisken, mens jeg og Karina gikk retning Spektrum. Klarte heldigvis å finne riktig inngang med det samme (stor vakt pekte ned på bakken forran seg da vi spurte ham om hvor inngang 3 lå). Rett innenfor døra ble vi grafset litt på og sendt videre inn. Smertefritt. Etter litt frem og tilbake og litt spørring (dårlig merket, pff...!) fant vi også rett inngang til plassene. Før konserten tenkte vi å spørre etter noe noe å drikke (grafserne tar alltid fra stakkarslige mennesker flaskene deres), og de skulle faenmegta ha 38 kr for en flaske Imsdal (helt opp i en PAPPKOPP - de unner oss ikke engang panten). Jeg svarte "Ehh, neitakk" og bestemte meg heller for å drikke vann fra springen. Fikk senere Karina til å snatche en kopp til meg, så jeg kunne bringe med meg vann hvorenn jeg ville.

Vi var spente på å se plassene våre (vi fikk sitteplasser denne gangen, etter lang tids nervepirrende billettkamp) og fryktet det verste (f. eks plassert BAK en søyle eller lyskaster, helt bakerst), men vi ble gledelig overrasket. Vi satt i passe høyde og var plassert litt på siden av langsiden (av den RETTE langsiden, where all the action foregikk). Vi kunne nå begynne å se frem til å endelig se en konsert uten å måtte dele svette med 5000 andre som humper og skvetter rundt deg, mens du selv prøver å kunne puste. Vi satt like ved trappene, men vi tenkte det var jo bra - om vi måtte på do. Dessverre viste det seg at VED TRAPPEN (når man hadde en hel rekke idioter ved siden av seg) ikke var så strategisk plassert. Rekken med idioter var for det første: FULLE - og falt stadig vekk ned på seteraden forran seg, og for det andre: lystne på MER ØL. Altså fartet de frem og tilbake for å tilfredsstille denne lysten, mens andre prøvde å få med seg konserten. Æsj, mennesker ass. De burde dø.

Alt i alt var konserten kjempebra - vi hadde full utsikt fra plassene våre og ingen andres svette på våre kropper. Etter å ha kommet oss ut i den kalde, fuktige lufta, fant vi ut at det var en god idé å prøve å få sett Metallica på nært hold, kanskje tilogmed bli bff's med dem. Vi rigget oss til utenfor utgangen, hvor det sto masse trailere. Der sto vi. I lengre tid. I løpet av en kort stund hadde vi snakket med en full person om James Hetfield og om at denne fulle personen godt kunne ha hatt lyst på ham. Det var hvertfall det vi innbilte ham. Gøy. --- Så, etter lang tid ute i kulden, og nesten uten håp, fikk vi øye på noe. Det var Rob. Kort (vel, kort var det ikke) tid senere etterfulgt av Kirk. Ihh! Så gikk det en stund, før den store, svarte bilen med sotede vinduer transporterte dem vekk (jeg så Kirk's krøller gjennom mørk rute på 1.5 meters avstand. Ikes!). Vi så for oss at Lars og James muligens hadde blitt sneket vekk derifra tidligere, men fortsatte å stå der litt til. Og sannelig fikk vi se dem også! Riktignok også på avstand, før de også forsvant i hver sin bil. Ekstase.

Fredag våknet vi opp med piping i ørene. Klarte likevel å få i oss litt mat, før vi dro for å hente Trønder-Trine på Oslo S. Mens Trine og Gisken dro for å legge fra seg bagasje, tok jeg og Karina turen mot Oslo City. Planla nemlig å møtes på Platekompaniet. Lurt. Mens vi ventet klarte jeg å få lyst til å kjøpe Elvis-glass (dritkule, men jeg har da ikke noe forhold til Elvis) og diverse annet på Mique. Karina kjøpte litt forskjellig, før vi dro på Platekompaniet. Kjempelurt. Så var jeg merennnokkroner fattigere. Fikk heldigvis en gratis DVD på kjøpet for min hamstrebragd, og bidro også rikelig til at de andre fikk det. Stakk også innom H&M en tur, men jeg var på merkelig vis blitt tilfredsstilt på pengebruk-fronten. Tok meg likevel råd til å (stuff-stuff) spise litt med de andre. Måtte etterhvert vende tilbake til Giskens House for å hente Karina sine ting, da hun skulle dra i halv 6-tia.

Etter at de resterende tre av oss hadde spist en absolutt yammy middag på Punjab Tandoori, ja, hva gjorde vi da? Min hukommelse er ikke alltid den beste.

Lørdag. I litt død form? Spiste litt frokost og bestemte oss etter en stund for å dra på Teknisk Museum. Der ble vi møtt av den fristende plakaten 'Såpebobleshow, idag kl 13.30 i aud. F'. Hvem sier neitakk til noe sånt? Vi ilte til billettluka og kjøpte studentbilletter (takk for godene, kjære studentbevis - frem til 15. sept). Sto i kø med noen barnefamilier, som utgjorde 94% av publikummet. De resterende 6% var oss. Vi satt i midten, med gode plasser og med unger rundt oss som hylte i begeistring av boblene i alle mulige størrelser. Vi hylte ikke i begeistring av boblene i alle mulige størrelser, men vi ble likevel amazed, om enn på et mer diskre vis. Videre gikk turen inn på den midlertidige musikkutstillingen og videre til den faste - hvor trønderen viste sine skjulte evner. Jeg og Gisken måtte se oss slått i "slappe-av-i-hjernen-spillet" av den utrolige Brainmaster-T(ey) (som forøverig så distraherende ut, med måleintrumentetet som et Rambo-tørkle rundt hodet - riktignok så jeg nok ikke bedre ut selv). Gikk gjennom global oppvarming-utstillingen iført badeand-gule gummistøvler før vi dro tilbake til byen.

Tilbake i byen tok vi oss enda en liten shoppingrunde, før vi dro for å kjøpe grillmat. Vi hadde nemlig planlagt grillings med the so-called team. Vi ble i det minste 4 av 6, og fint hadde vi det. Vi spiste masse (altfor mye i mitt tilfelle) og snakket og hadde det gøy. La oss etter at Gisken hadde sovnet i en haug av mennesker (les: meg og Trine) i en digg uteseng/sofa, og jeg og Trine hadde undret ferdig over lysene på Plaza.

Søndag morgen. Sto opp med en underlig følelse av å være mett, og samtidig litt sulten. Fikk tilbud om mat, men avslo først. Etter en liten stund måtte jeg krype til korset og spise en brødskive likevel. Møtte Nina til latte og cookies (stuff, stuff) på Evita, for å catche opp på livet, London and the swine-flu. Hygget oss og foreviget begivenheten. Trine skulle dra med tog kl. ett, så vi fulgte henne bort. Nina dro også igjen da. Mens vi ventet på toget fant vi masse skrivefeil, orddelingsfeil og liknende all around us. Vi så at det nok kunne bli nødvendig med en skriftlig klage.

Etter de to lagkameratene hadde dratt, dro vi hjem til Gisken for å henge litt for så dra med til bussterminalen med all bagasjen min. Så dro også jeg. Tilbake i Lillehammer var det i det minste fint vær som møtte meg denne gangen. Litt trist var det likevel, både å reise fra menneskene og byen Oslo. Heldigvis er det ikke lenge til jeg drar nedover enda en gang.

Back again

Nå har jeg atter en gang kommet tilbake til Lillehammer etter enda en Oslotur. Det hele begynte ganske "spontant" da jeg fikk melding fra Gisken på onsdagen, hvor hun inviterte det såkalte laget til å finne på noe i helgen. Spontant kan man vel kanskje ikke kalle det (det er ikke så lett når man jobber nesten hver dag), men det gikk hvertfall ganske fort for seg. Etter at jeg på torsdagen fikk snakket meg til å få gå en halvtime tidligere på fredagen, var det bare å gå i gang med å bestille bussbilletter og pakke sakene sine. Fredag var en stille dag på jobb, så det var godt å kunne gå litt før sånn at jeg hadde god tid før bussen kom. Vel fremme i Oslo ble jeg plukket opp av Gisken, og vi parkerte bagasjen min hjemme hos henne. Så gikk vi tur. Opp ved Grünerløkka og alt det derre. Vi så på Søstrene Sigvaldsen, ikledd snerk fra Akerselva og stoppet innom hu Hønse-Lovisa. Herlig. Vi gikk også rundtomkring kunstnerstrøkene ved Blå, og tuslet litt her og der. Jeg har ikke sjans til å huske navnet på alle stedene.

Lørdagen (11.07.09) startet med frokost hos Gisken, etterfulgt av et latte-og-cookie-besøk på Evita (fattiglapper som vi begge er, var dette besøket sponset av en barmhjertig sjel). Der var det koselig å sitte og snakke mens man ventet på at Ylva skulle ankomme Oslo. Etter å ha plukket henne opp på Oslo S, ble det enda mer Oslo-vandring og såntno. Vi kjøpte ingredienser til å lage pai, før vi dro til Gisken. Der spiste vi middag, før vi satte i gang med å leke husmor på høyt nivå - dette mens vi i spenning fulgte med på hva naboene i de andre blokkene foretok seg. Oh, the excitement! Etter pai-kokkeleringen og pai-spisespisingen, gikk turen atter en gang ut i Oslos gater. På vei til en skate-/grafittipark viste skjebnen seg ved å la meg snuble over en 200-lapp på gaten. Vi ble overlykkelige og bestemte oss for at den skulle brukes til å kjøpe 3 stk. øl med. Før det dro vi en tur til Middelalderparken, både for å vorse, nyte været, finne på sang og dans og for å erte på seg gjess. Når vi hadde gjort vårt der, begynte vår søken etter et sted å kjøpe tre øl. Dessverre viste det seg at alle de aktuelle stedene for oss hadde 23-årsgrense. Derfor satte vi oss på Asylet, som var et rolig og koselig sted, som egnet seg for folk som ville snakke. Noe vi gjorde en stund, både ute og inne. Deretter gikk turen til verandaen til Gisken, hvor vi ble sittende en stund for å snakke (dvs. snakke vås, si rare ord og sende lydmeldinger til våre lagkamerater). Så ble vi så slite at vi måtte legge oss.

Søndagen begynte også med frokost, og fortsatte med vandring. Turen gikk ganske snart til Oslo S, da Ylva skulle dra hjem til Drøbak. Jeg og Gisken gikk atter en gang til Grünerløkka, for å sjekke ut søndagsmarkedet på Blå, og for å sjekke ut Frøken Dianas Salonger, som var stengt sist gang jeg var i Oslo. Grunnen til at jeg ville sjekke ut den butikken var fordi jeg hadde sett den i interiørbladet Rom 1-2-3, og hun som eide den hadde en skikkelig kul leilighet. De hadde noen kule ting, blant annet en lampe med et kult retro blomstermønster, og det var igrunn ikke skremmende dyrt der - men jeg likte leiligheten til hu dama bedre enn selve butikken. Men det var gøy å ha fått vært der hvertfall. Etter det satt jeg og Gisken litt i parken, før vi bestemte oss for å sjekke ut kokosbollebutikken som lå øverst i gata. Det viste seg at kokosbolle x 2 = 200 kr - 3 øl! Skjebnen sier jeg. Skjebnen. Det ordner seg for snille (fattige) piker? Turen gikk så hjem igjen, forbi Ylvas nye leilighet. Forresten så vi også Morten Ståle Nilsen og Kristoffer Schau på veien. Hjemturen ble også foreviget gjennom noen kunstneriske filmklipp, tatt opp på mobilen i elendig kvalitet. Men morro var det likevel. Når vi kom tilbake så vi ferdig en CSI-episode, før vi spiste middag. Det ble litt dårlig med tid, så jeg endte opp med å ta et litt seinere tog. Da rakk jeg også en dobbel-dessert, pai og bær med vanilje-kesam. Nam.

Togturen hjem var ganske slitsom. Jeg var generelt kjei, toget var kjempeskrøpelig og bråkete, og det gjorde så det var litt mer krevende å få lest ferdig Slumdog Millionaire. Boken var bra, men ganske forskjellig fra filmen. Om jeg skal være ærlig, så vil jeg si at filmen fanget meg mye mer. Men nå skal jeg hvertfall legge meg - i morgen er det tilbake til virkeligheten, med jobb og mas. Det er ikke umulig at det dukker opp bilder ved en senere anledning.

Tigerstaden, 13.-16. juni.

Siden sist har jeg også vært en tur i Oslo. Jeg dro ned lørdag (13. juni) etter en lang og VARM dag på jobb. Jeg hadde hatt vondt i hodet og gledet meg
ikke til å sitte i en varm buss i noen timer. Jeg hadde aldri tatt Lavprisekspressen før, men heldigvis viste det seg at de hadde et stk. godt fungerende air-condition. Ca. halvveis til Oslo fikk jeg et nussedusselig syn; en mamma-Bambi og en mini-Bambi! Minstemann var til og med så liten at den nesten ikke syntes i det høye gresset. Adorable!

Etter å ha ankommet Oslo, ble jeg plukket opp (som et JORDBÆR!) av min gode venn Gisken, som hjalp meg med en unødig stor last med bagasje (noen, dvs. meg, hadde forberedt seg litt for godt til skiftende vær. Og været skiftet aldri). Vi gikk og slapp av bagasjen hjemme hos Gisken, mitt hotell for de neste dagene (og vi snakker bra standard!). Utpå kvelden sammen dagen dro vi på fest med Giskens venner. Det var bra musikk, god stemning og morsomme folk og vi hadde det gøy helt til vi måtte ta siste t-bane hjemmatt. "Hjemme" ventet en nyoppredd seng (og jeg som hadde med sovepose! Her snakker vi luksus!) og feststemte mennesker utenfor som sang "Fairytale". Med andre ord en vellykket aften!

Søndagen startet med en fresh frokost, før turen gikk til Operaen. Verken jeg eller Gisken hadde vært der før og vi fant snart ut at den hvite marmoren PLUSS skinnende sol MINUS solbriller ER LIK ikke digg. Etter øynene våre hadde vendt seg til den ubehagelige sola, ble vi vitne til både en gammel mann som satt og spilte sekkepipe og en mann (som helt sikkert elsker jobben sin) som lagde ballongdyr ikledd en ku-drakt og en festlig hjelm. Videre ble jeg guidet rundt i forskjellige deler av Oslo av Gisken. Dette var veldig nyttig, da mitt daværende kjennskap til Oslo begrenset seg Karl Johans gate og noe av områdene rundt. Vi gikk også forbi Sentrum Scene - som jeg allerede kjenner godt til - og jeg kunne mimre til den gangen før en Kaizers-konsert jeg og min søster traff på Janove og Terje på gaten utenfor. Like etterpå traff jeg og Gisken på noen av de som var på festen dagen før, og de ville ha oss med på Operaen. Men der hadde vi jo allerede vært, så etter en liten chat med dem, tuslet vi hver vår retning. Jeg og Gisken gikk tilbake til Grønland for å møte Charlotte og Nina fra gamle-klassa, og på veien så vi Dennis Storhøi sitte å drikke øl. Riktignok kjente vi ikke igjen hvem han var med en gang, men vi kjente han igjen. Så det.

Mens jeg og Gisken ventet på de andre, kjøpte vi oss en frappé hver. Nammy! Når de andre kom, gikk vi for å spise sushi. Noe jeg aldri før har gjort. Det var en spennende opplevelse. Men jeg anbefaler og ikke prøve det på en solfylt dag, da hvertfall ikke jeg klarte å spise det spesielt fort. Dette førte til at fisken begynte å tørke, det samme med risen også - det var litt guffent. Når det kommer til hvordan jeg likte det, så har jeg disse kommentarene:

1. Temperatur. Det er litt guffent at det verken er kald mat, eller varm mat. Det er romtemperert mat. Jeg tror jeg hadde likt det bedre om den hadde vært kald.
2. Konsistens. Dette er nok det verste. Rå fisk har ikke en konsistens som taler til dens fordel.
3. Smak. Greia er den at det selve fisken og risen i seg selv ikke smaker ikke så mye. Det er ingefæren og soyasausen (og wasabien for dem som liker det) som smaksetter det hele. Så smaken i seg selv er egentlig okei.
- Om det frister til gjentakelse, det får vi se. Jeg vil ikke se bort i fra at jeg kommer til å prøve det igjen, men jeg tror ikke det kommer til å bli en vane.

Resten av dagen gikk med på å gå litt mer, besøke min søster og hennes kattepus på Sinsen (nååh!), spise hvitløksnan fra Punjab Tandoori, gå litt mer, henge litt på "Dattera til Hagen" - hvor det er koselig og vi drakk kakao, gå litt mer, se fengselsporten fra Olsenbanden-filmene (stort øyeblikk), se en mann som tapetserer 30 meter vegg med plakater for Middelalderfestivalen - for så å løsne litt på noen av dem for å knabbe Øyafestival-plakat (mannen stiftet så hjørnene hissig tilbake på plass når han gikk), oppdage at vi fant barnehagen som ble pusset opp på "Norges styggeste rom" helt tilfeldig og basert på gardin/persiennene deres og til slutt snakket vi om New York før vi tok kvelden.

På mandagen ble jeg plassert på Grønland Basar mens Gisken var på jobbintervju. Jeg liker veldig godt Indiska, og skulle ønske vi hadde en sånn butikk her i Lillehammer. Men jeg hadde uansett ingen penger å bruke, så det ble til at jeg bare kunne kikke. Etter Gisken kom tilbake og hentet meg, gikk vi rundt omkring en stund til, før vi skulle hente Karina på Oslo S. Etter vi fikk lagt fra oss bagasjen, var det på'n igjen med spasering. Vi gikk fra Grønland til Møkkaløkka og så på diverse kule butikker. Etter en god stund med spankulering, fant vi ut at det var best å spise litt, så vi gikk inn på en italiensk restaurant som vi kunne lukte på lang avstand. Mmm... Der satt vi og spiste - det samme gjorde også Linn Skåber, Marit Åslein og Roland fra "Himmelblå". Linn og Marit og de to andre de satt med så ut til å diskutere manus eller noe, mens godeste Roland satt med ei dame og spiste ute. Og han kikket mye inn vinduet (liker vi å tro), men det var nok helst fordi han måtte speile seg og sjekke at han var sjarmerende nok for daten sin.

Etter det satt vi en stund i en park ved kirka (fra filmen De Usynlige), og så på skumle fugler etc. Så ble det endelig tid for meg og Karina til å vende nesen mot Valle Hovin og AC/DC. Etter å ha kjøpt t-skjorte og ventet litt, fikk vi endelig kommet oss inn på konsertområdet, og uten problemer fikk vi plasser nesten helt fremst. Så ble det enda mer venting, før herlige Skambankt fikk spille. De var kjempeflinke, men fikk bare spille noen sanger. Etter dem, skulle The Answer spille, helt OK, men litt kjedelig etterhvert (spesielt når man venter på AC/DC). Etter langt og lenge kom endelig AC/DC på, etter en lang introvideo. Her er et par bilder.

Etter konserten var ikke beina våre i en god tilstand og vi hadde vondt overalt. Og vi var sultne og slitne. Vi fikk tatt bussen ned til Grønland igjen og fikk i oss både mat og drikke. Vi prøvde også å finne et sted å gå ut, men fant ikke noen sted med riktig aldersgrense - dessuten var det ikke helt stemning for det. Derfor dro vi heller hjem og la oss.

Dagen etter fant jeg ut at jeg hadde fått lønn + feriepenger, så da blei det mot all tidligere forventning litt shopping denne gangen også. Hang litt rundtomkring og kjøpte littavhvert, blant annet en tunika fra Indiska. Når kl. begynte å vise middag, dro vi innom Punjab Tandoori for å spise. Jeg bestilte kylling karhai, det var kjempegodt. Mmm. Etter det var klokka så mye at det var på tide å ta toget hjem.