Rockeulven

Jeg så den norske oppsetningen av Rockeulven på Nationaltheatret i går, og den er intet mindre enn FANTASTISK! Den baserer seg på filmen "Ma-Ma" (norsk: "Med Grimm og Gru") fra 1979 - en film som har vært med meg siden barndommen og som jeg virkelig er glad i. Jeg var derfor veldig spent på hvordan jeg kom til å like denne oppsetningen. Sannheten er at jeg var mer entusiastisk og begeistret enn alle barna (som var i overtall) tilsammen.

Min store begeistring ble uttrykt gjennom kroppsspråk og lave, ugjenkjennelige lyder allerede ved musikernes ankomst (- før forestillingen i det hele tatt hadde begynt). De var jo tross alt utkledd ut som ekorn med lederhosen! Rettelse: Bjørner (med ekornliknende ører) med lederhosen. Det var spesielt banjobjørnen som hadde ekorntendenser. Han var en godt voksen mann og ca. den nusseligste banjospillende skapningen jeg noensinne har sett. Smilet mitt smittet så over på trommebjørnen, noe som førte til ytterligere begeistring på min side.

...og så kunne forestillingen starte! Kostymene var som tatt ut av filmen og kulissene kunne jeg ha tatt med meg hjem bare sånn fordi. Sangene var veldig godt tilpasset og de var lette å kjenne igjen. Skuespillerne var også helt utrolige! Spesielt Eselet (Tor Ivar Hagen) imponerte meg. Han rett og slett VAR et esel og ofte endte jeg opp med å se på ham i bakgrunnen på større scener.

Aaaaaaaah, som jeg håper at det blir satt opp flere musikaler i Oslo! Jeg ELSKER musikaler!

Hvis du er som meg og elsker denne filmen, så ligger sountracket her. Også ser du selvfølgelig stykket. (Jeg ser det mer enn gjerne igjen!)

Insomnia

Jeg får ikke sove, så da hører jeg på dette i stedet.

Wireless

Fantastisk! Jeg LIGGER i senga mi og skriver dette - jeg har nemlig trådløst internett! Og jeg snylter ikke en gang, det er mitt helt egne trådløse internett! Det er himmelsk! Jeg har hatt en ødelagt internettkabel i alt for lang tid. Dens favorittsyssel var å snike seg ut av hjemmeporten sitt, noe den gjorde titt og ofte. Irriterende for meg. Sikkert dritgøy for den. Uansett! Velkommen skal du være, GIGABYTE. (Den heter det, sier den.)

(Mulig jeg døper den om senere.)

12 timer +

...tilbragt på skolen. I have no life. (I just really like editing.)

Shitfuck.

I dag har jeg:

- Drukket en vase med Pepsi.

Det er gøy å:

- fikse tusen nye kort.

- ikke ha penger.

- ha vondt i hodet.

På lørdag skal jeg:

- kjøpe sko for å trøste meg selv. Takk. Jo, værsågod.

Plan A-E

I dag har jeg tatt toget tilbake til Oslo. Det føltes som den lengste togturen EVARRHH. Jeg hadde egentlig tenkt til å ta et tog som gikk tidligere, rundt ettermiddagstider, slik at jeg slapp å forholde meg til det-komme-seg-inn-på-Bjølsen-studentby-uten-nøkkelkort så altfor seint. Men så har det seg slik at det å skulle dra fra en fantastisk blid bebis er ikke sånt som haster så veldig. I tillegg var jeg veldig lite lysten på å skulle pakke. Underbevisst var det heller ikke så motiverende å skulle vende tilbake til Oslo S.

Så da ble det til at jeg skulle ta det toget som skulle gå 19.20. Som SKULLE gå kl. 19.20. Jeg har ærlig talt ikke hatt så mye problemer med NSB tidligere, men når jeg nå skulle det, så passet det jo fint at det skulle være akkurat denne helga.

Først måtte vi passasjerer vente ute i kulda i sikkert en halvtime, akkompagnert av unyttig informasjon om at "dere skal få informasjon når toget kommer" over høytaleranlegget. Altså informasjon om når vi skal få informasjon. Som er samtidig med når toget kommer. Takkskalduha. Så, når toget faktisk kom fikk vi lov til å tilbringe enda litt tid på Lillehammer.

ILLUSTRASJONSFOTO: Stillestående tog, faen.

Så gikk toget, endelig. Med litt stopp her og litt signalfeil der, pluss det faktum at jeg var temmelig sliten, ble dette til en av de lengste togturene jeg kan erindre. Vel fremme på Oslo S, 55 min forsinka, var jeg passe irritabel og paranoid til alle rundt meg. Fikk slept med meg den ødelagte kofferten min(!) og tatt bussen til Bjølsen. Og tenk! Jeg måtte bare vente to minutter på den! Et mirakel.

På Bjølsen busstopp var strategien enkel, nemlig å skynde seg forran alle de andre som var på vei hjem. Slik kunne jeg vente på noen med nøkkel, istedenfor at noen med nøkkel sniker seg inn uten meg - hvilket til syvende og sist ville medføre at jeg måtte sove ute under pæretrærne.

Å snike seg inn sammen med noen andre var altså plan A. Heldigvis var plan A en jævlig god plan. Plan B var nemlig å ringe på til naboen min, for så å trygle, gråte og be ham om å slippe meg inn. På obligatorisk dårlig engelsk selvfølgelig. Jeg slapp heldigvis unna det. Dessuten var han for opptatt med å snakke australsk til Ozzy Osbourne via Skype. Jeg hørte ham nok, fra balkongen min. (Jeg tror ikke dette gjør at jeg høres så altfor creepy-stalker-aktig ut. Dette er OK mengde creepy stalker.)

Plan C var å ringe innlås-menneskene til SiO. Innlås-menneskene sitter nede i en grå murkjeller og er iført beige overalls. De får tiden til å gå ved å spa kull inn i en ovn, koke kaffe, drikke kaffe og sitte med beina på bordet. Jo, også passer de Det store nøkkelknippet, da. Men det kommer sekundært. Uansett. Jeg tror du må ut med 500 kr for et besøk av disse gutta. Hvertfall på denne tiden av døgnet.

Plan D: Ringe min bror og hans kone for å søke asyl for natten. De er jo nesten naboene mine nå. Om de mot alle odds hadde avslått min søknad, måtte jeg ha valgt den trygge (trygge?) plan E - å sove ute under pæretrærne. (Eksklusivt - frokost inkludert!).

Så mange planer! Jeg er nesten akkurat som disse:

Er heldigvis ikke så altfor mye som disse:

Har gitar da.

Fikk du sangen deres på hjernen nå? Ikke?

PS: Nina - for deg er noe av dette innholdet, og kanskje til og med noen av formuleringene, en kjent historie, men det er altså hva man får når man abonnerer på spam fra undertegnede. For å avbestille: send [STOPP] til 2028.

PPS: For dere andre - utdypning om hva som skjedde torsdag 8. september på Oslo S kommer senere. Jeg måtte bare for en gangs skyld blogge svært nært opptil hendelsen.

PPPS: Dette må du få med deg!

PPPPS: Nå da?

Det er ikke noe vits i å være fornøyd med å ha klart å stå opp tidlig uten problem de siste dagene, når jeg uansett må ta en cowboystrekk eller to når jeg kommer hjem fra skolen. Det er svært lite motiverende å våkne opp igjen til å skulle lese da, også. F$#"&%t!

I dag har vi laget reportasje på skolen. I utgangspunktet fikk vi fire timer til rådighet, men vi brukte kanskje to timer sammenlagt til både filming og klipp. Men så måtte vi jo også gå fra Høgskolen til Karl Johan, og tilbake, og det tok jo litt tid. Også saboterte Frp for oss. De bør jo stå klare når vi skal kritisere dem. MAKAN! Fikk snakke med en kjempesøt gammel Ap-mann da, som en trøst.

Nå skal jeg gjøre litt mer ingenting. Kanskje jeg vurderer å lese litt før jeg legger meg. Det er jo ingen fare for at jeg kommer til å få sove i kveld uansett.

Addict

Vindusdøra i hybelen min er kronisk på gløtt, rett og slett fordi jeg liker den friske lufta så godt. Men hva skal jeg nå gjøre, nå som lufta virkelig begynner å bli frisssk? Jeg merker at det kanskje ikke er spesielt ideelt å sove med åpent vindu nå som jeg selv ikke er helt frisssk. F#$n!

Åååh! Frisk luft. Eg vil ha deg!

(Jeg får legge meg med lue.)

Humor

...Foo Fighters style.

Altså litt forstyrrende, men likefullt humor.

Peace and love

Tror jeg skal bli hippie og sette meg selv ut i skogen. Der skal jeg sitte iført en hvit, litt møkkete kjortel og en banjo med hjemhekla stropp og synge sanger jeg finner på i farta, til banjoakkorder jeg ikke kan.




Væ'me?

Alternativt kan du høre på dette albumet av Edward Sharpe & the Magnetic Zeros og late som du sitter i skogen med kjortel og banjo. Ikke LIKE kos, men dog. I skogen fins ikke pensum, bare ark og papir i sin opprinnelige form. TRÆR. Fine de.

Too awesome!

And I was there!

Erlend Øye

Du er fantastisk!
(Fortsett med det.)

Oisann, nå så det plutselig litt annerledes ut her inne igjen!

Sjekk forresten ut denne siden. Der vil jeg og Gisken legge ut filmrull-bilder fra fjern og nær. (Dvs. New York/Oslo.) Vi må bare fremkalle litt først!

Dette bildet er fra St. Hanshaugen, Oslo, september 2010.

23:08

I går kveld klarte jeg å åle meg ut av Øya-armbåndet og Frivillig-armbåndet, uten å klippe i dem. Jeg er en mester på armbånds-åling. Tror jeg skal skrive det opp på CV'n under nyttige egenskaper. Blir sikkert ansatt hvor-det-skulle-være umiddelbart.

Sjekketriks, nesten

Førstehjelpskilt i frivilligteltet:

Se på.

Snakk til. ("Hører du meg?")

Ta på.

Posted on Facebook

Planking er intet nytt fenomen. Det er bare selve begrepet som er nytt; før ble det kalt husmorstrim.

(Bilde hentet fra "Nostalgisk ordbok" av Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven. Jeg kan paa det varmeste anbefale denne lektyre til sangere, talere, røkere og sportsmenn, samt alle andre.)

"Tittel"

Jeg var "party pooper" på Øya-rigg i dag, da jeg ga "svar" på disse "filosofiske" "spørsmålene" (som kanskje er mer interessante som spørsmål uten svar, men egentlig ikke):

Hvor er alle dueungene hen?

- De er veldig lite sjarmerende, så jeg tror de ligger i skjul til de blir mindre heslige.

Hvordan parer pinnsvin seg?

- Mage mot mage?

(De gjør faktisk ikke det, men likevel...)

(Oh, shut it!)

Her har du noen søte pinnsvin som plaster på såret for hva det nå måtte være:

Jeg er veldig for å plassere dyr i kjøkkenvekter på denne måten. Jeg liker når oppsynet på dyr tilsier at de ikke skjønner hva som nettopp har skjedd og hvordan de havnet der de nå sitter.

Tasselass!

Min hatt den har ingen kanter

...men den er buet og/eller sammenleggbar.



Det bli itj nå fæst utn sydvæst!

Poker-/golfskygge sponset av TLC. Matcher alle antrekk!

Fordelen ved å jobbe som frivillig på Øyafestivalen! (Not kidding.)

Dave

I går, på Øya-rigg, gikk jeg forbi en gruppe mennesker, hvorav en av dem spurte seg selv: "Åh, han trommisen fra Nirvana. Hva heter han?" Da var det faktisk like før jeg skrudde av mine sosiale antenner, omfavnet quiz-entusiasten i meg og skrek: DAVE GROHL!!!!!111

Dette er fra Lollapalooza-festivalen i Chicago, IL - som jeg satt oppe til schvarteste natta for å se live-streaming av i går. (Damn time zones!) Faktisk var det vel egentlig ikke natta, for det begynte å bli lyse morgenen da de ga seg.

Halla

I dag har jeg vært på handletur. Det gikk nesten fint. Tok bussen til Nydalen (hadde skjørt, orket ikke gå, og har jo dessuten BUSSKORT), og gikk retning Storo-senteret. På vei dit så jeg at hele Intersport-butikken like ved hadde 70% salg, og siden regnjakke og microfleece-jakke var på listen over ting jeg skulle kjøpe, gikk jeg inn.

Etter ca. åtte ganger ut og inn fra prøverommet, inkl. en episode hvor en mann bare bestemte seg for å kikke inn, så regnet jeg meg som ferdig. Da hadde jeg funnet meg en regnjakke og en microfleece-jakke som jeg anså som gode kjøp.

Det som derimot er skummelt med 70% salg, er at man kan risikere å kjøpe TRUGER eller REFLEKSVEST eller NOE ANNET NYTTIG, bare fordi det er satt ned med 70% og kan brukes til noe. Jeg klarte heldigvis å unngå å spontankjøpe TRUGER, men like før jeg kom til kassen ble jeg møtt av en mysende Vegard Ulvang:

- Du trenger ullsokker, sa han kort.

- Gjør jeg det?, spurte jeg.

- Ja, sa Ulvang.

- Jammen, da vil jeg ha de lange der, sa jeg og pekte på noen fine lange nikkers med flettemønstre.

- De er for store, sa Ulvang alvorlig, før han kastet en to-pk med ullsokker i str. 35-39 på meg.

Han fortsatte taust å stirre på meg en stund til, før han serverte meg dette smilet...

...og forsvant ned bak noen pappesker.

Etter sikkert tre kvarter eller mer i kø fikk jeg betalt ca. 500 penger (opprinnelig pris = nesten 1900 kr!) og kommet meg avgårde til Storo-senteret (som btw er 10x bedre enn OsloCity, omg). Der saumfarte jeg alle skobutikkene på utkikk etter GUMMISTØVLER, noe jeg også fant. Noen fine, enkle, høye, svarte noen, i merket Viking, ble med hjem i snippsekken. Eller i plastikkposen, som noen av dere finere moderne mennesker kaller det. De kostet dessverre mer enn alt jeg kjøpte på Intersport, men siden jeg ikke har hatt ordentlige, egne gummistøvler siden jeg var bitteliten, så syns jeg det var på sin plass at jeg fikk meg det nå ♥

Så gikk jeg litt rundt i de butikkene som selger elektroniske varer for å studere støvsugere. De var altfor dyre for min smak, så jeg sa suck it og stakk hjemover. Jeg stakk også innom Expert forresten, der peip alarmen når jeg gikk inn. Det var helt sikkert støvlene/esken til støvlene, men jyplingen i butikken sa det gikk greit. Gikk så ned og så på deres støvsugere, men det var også altfor dyre. Gikk ut, og det peip igjen. Jyplingen så igjen på meg med et smil, og gadd ikke sjekke at jeg ikke hadde med meg den dyreste støvsugeren deres under t-skjorta mi. Faen, jeg skulle tatt med meg den dyreste støvsugeren deres under t-skjorta mi.

Etter jeg kom hjem har jeg bare sett på de gode kjøpene mine og smilt, hørt på Lissie, hørt på den nye naboen min og faren hans og prøvd å stedsbestemme hvor de er fra (er det England, er det Australia? Det er så skiftende at jeg snart går for å låne en kopp med "where the f$#k are you from, goddamnit!?") og selvfølgelig spist middag. Hadde ikke spist siden frokost, og gadd ikke begynne å lage noe fancy fra scratch (som jeg jo alltid pleier), så da laget jeg noe fancy fra frossenpose i stedet. Thai Chicken in Red Curry Coconut Milk eller noe sånt noe fra Findus = så awesome at jeg spiste for to.

Var imidlertid litt redd for at min slappe matlaging skulle føre til at Arne Brimi kom på døra mi igjen. Det er alltid så kjipt når han kommer og kaster en håndfull sjarlottløk på deg, for så å gnåle i vei på dialekta si om hvordan man tilbreder rypekjøtt i medbragt fjellvann.

- This is how it's done, bitch. Brimi er ikke av de aller høfligste.