Vaniljeis med jordbærsaus og brødsmuler.

I dag våknet jeg før alarmen på mobilen min ringte. Da var kl. 09.00 og jeg var våken. Men siden jeg alltid narrer meg selv med at om jeg er våken og opplagt nå, da er vel en halvtime til bare enda bedre. Det er det ikke.

På jobb har jeg stort sett surra rundt. I en tåkesky av tanker (or the lack of). I pausa spiste jeg brødskiver med solbærsyltetøy - og så for meg blikkene jeg kom til å få om jeg gikk ut med solbærbart. (Jeg gjør ofte det.)

Senere lurte en dame på om vi hadde skohorn. Jeg fant det frem til hu. Hun lurte også på om vi hadde pølseklype. "Nei, men vi har en stekepinsett, som du sikkert kan bruke." "Hvordan fungerer den?", spurte hun og ventet seg svaret; "Den fungerer helt fint." Ikke at jeg står der og gjør klypebevegelser med hånda.

Rett etterpå hadde jeg et salg på over 3000,- Ikke fordi jeg er en så sabla god selger. Tvert i mot. Hun trengte rett og slett bare en hel jævla haug med saker.

Når Rybak fant der for godt å synge om eventyr, var det på tide å stikke hjem. Men ut av intet fikk jeg så satans lyst på softis. Med lakrisstrø. Men jeg turte ikke, fordi jeg ikke visste om det regna fortsatt. Jeg liker ikke softis med

regn på. --- Det var sol. Og med sult i sinnet klarte jeg bare såvidt å avverge en smågodtplyndre-situasjon på Europris. I stedet var jeg tøff og gikk rett forbi og satte meg i bilen.

Hadde så klart ikke med meg solbrillene (da disse ikke trengs når det er regn) så jeg måtte kjøre hjem i blinde. Hørte på radio, men fikk nesten slag da jeg skrudde over fra p3 til no djevelmusikk i et barneprogram. Satte derfor på soundtracket til the Wedding Singer (som er en intet mindre enn fantastisk film) og koste meg resten av veien.

Vel hjemme, utsultet, laget jeg meg spaghetti med pesto med en avokado-løk-og-tomatsalat (med-salt-og-pepper). Det smakte utsøkt, og nå har jeg jammen meg funnet is i frysern også. Nå gjenstår bare How I Met Your Mother.

I luvs Jason Segel.