Recap part 2.

Etter Roskilde var det back to reality. Der fikk jeg masse tid til å irritere meg over finværet som rådet ute og den grusomme spillelista som rådet inne på jobb. Likevel må jeg jo kunne skryte av at jeg har vært flink med parkeringa de dagene det har regna.

I motsetning til visse andre. Han til venstre. Dårlig bilde, men han måtte sannsynligvis svømme for å komme seg inn i bilen sin igjen.

Også har jeg bygd sandslott med søskenbarnet mitt og storesøstra mi - med stor begeistring og entusiasme. Vi tar sandslottbygging på alvor.

Ellers har det ikke skjedd supermasse i Lillehammer. Jeg hadde en liten heisannhoppsannogpågjensyn-fest før jeg skulle dra til Oslo. Jeg har også spist mye ute. Mer enn jeg har spist ute sammenlagt i Lillehammer før, tror jeg. Først spiste jeg take-away kinesisk med Katrine en dag, så spiste vi (jeg, Karina og Katrine) pizza en dag et sted, etterfulgt av en Oreo Dream på Peppes. MmmmMMMmm..!

Og hvis noen lurer på hva som er styggere enn Crocs, så er svaret faktisk SUPERSIZED crocs.

En dag dro jeg for å besøke ei venninne som bor et stykke unna som jeg altfor sjelden ser. Det var koselig!

Men så ble det på tide å forlate alt dette. Etter en uke med fri og pakking, vendte jeg snuten i retning Oslo. Samtidig som det føltes rart, følte jeg liksom ingenting. Ikke engang kribling i magen når motoren starta og vi begynte å kjøre. Jeg tror kanskje det er fordi det ikke har gått ordenlig opp for meg enda, for jeg er jo egentlig overlykkelig for å ha flytta fra Lillehammer.

Litt rart er det likevel. De første dagene følte jeg meg nesten litt ensom. Det har vært litt rart å for første gang i livet ikke bo hjemme - å ikke ha mamma og pappa i umiddelbar nærhet. Nå har jeg heldigvis både en søster, en bror og en drøss med gode venner nærmere meg enn på lang tid.

Forresten, på vei til Oslo (på Gran) så jeg og pappa en gammel dame med en bøtte festet rundt halsen. Jeg antar at folk fra Gran er litt spesielle. Især når Gran sentrum er skilta UT av det man kanskje skulle tro var byen, og inn i gudsforlatte skoger. Godt man ikke bor der.