Close, yet fuckin' far.

Jeg begynner å komme i mål med oppgavene mine, men slutten på alt dette virker fortsatt milevis unna. For etter de siste oppgavene er unnagjort, må jeg gjøre den siste finpussen, og det er en del som må gjøres. Stakkars mamma må kopiere og forminske bildene/tegningene mine, slik at jeg kan få montert dem, og det er enda ikke i orden. Jeg føler ikke jeg har kontroll, og jeg er livredd for at jeg på fredag (monter-og-send-dagen) mangler noe viktig.

Jeg har en stein i magen, og den gjør meg litt kvalm. Jeg sover om natten, men det blir seint. Dessuten ligger jeg å tenker. Tenker på oppgavene. Og Dagen som nærmer seg. Gleder meg til jeg ikke lenger trenger å tenke på det. Jeg håper hvertfall jeg slutter å tenke på det. Hvis ikke kommer jeg ikke til å sove normalt før til sommer'n.

Jeg har nå tillatt meg en pause - det trengs det også. Jeg håper jeg får en ny energi til å gjøre meg ferdig med dagens oppgave ganske fort i kveld, sånn at jeg kan ta resten av kvelden fri. Det kunne jeg trengt, og det hadde vært godt. Håper motet er på topp i morra - siste fridag og siste sjanse før Dagen.