søndag, april 18, 2010

Wow, tre dager på rappen!

Jeg har visst vært ute hver kveld siden torsdag nå. Det tar på gitt. Er først og fremst sliten i beina, da kveldene for det meste har gått med til morsom dansing. Torsdag dro jeg og Karina på Nikkers for å spille kort, preike og drikke te/kakao (null alkohol, til tross for at det var Tørste torsdag), og vi hadde det veldig morsomt. Vi fikk tilogmed komplimenter for den sittende dansingen vår til no' jazzmusikk (bartendermannen sa "veldig bra, jenter!" - han skulle sett fotarbeidet vårt, han!) men når de stengte nede i 1 etg. ble det til at vi tok turen opp litt likevel. Danset litt, satt litt, snakket såvidt med fremmede (og lo av dem for oss selv) og tok kvelden ikke så altfor seint.

Fredag kveld var vi først hos ei og spiste ost og kjeks - og vin for dem som ikke kjørte (altså ikke meg, som er en såkalt taxisjåfør). Der så vi på norske talenter, morsomme youtube-videoer and such. Senere dro vi til byen (dainnsemannjen inkludert) for å slå ut håret med danser som heter noe (blant annet milk the cow, hell-oppi-te og vår egentkomponerte vaske vindu, bruke nal). Selv om alkoholinntaket var = 0 for min del, eide jeg ingen skam i livet. Derfor gikk dansingen gikk som den skulle, med unntak fra da Karina måtte reddes fra fremmede dansere med den velkjente Haddaway-metoden (se 1.02 - "Youu? Mee!? You!? Me!?" = dansesandwich):





Lørdagen lada jeg og Karina opp med Guns N Roses, Metallica og Eduard Khil, samt mimring om good ol' days. Når tiden ble moden, dro vi til Toppen bar hvor jeg drakk en Moscow Mule, og Karina en Apple Mojito (som smakte som vanlig mojito). Etter det gikk vi og betalte inngang på Nikkers, for så å sjekke livet på Haakons. Der var det lite folk, og vi følte oss ganske alene. Tittet så innom Krem, men der var det veldig voksent. Endte opp på Nikkers, hvor vi danset smått. Følte meg igrunn kliss edru, og mindre i farta enn i da jeg faktisk var edru.

Er ellers lite fornøyd med musikken på Nikkers for tiden. Man bør vel aller helst ramse om en hel jævla liste med sanger til dem, sånn at man kan få litt variasjon. De har seriøst hatt samme spillelista alle tre dagene, og ikke alle er like dansbare engang. Det ble mye Jump Around og Who let the dogs out (som forresten en altfor godt voksen mann sang og danset og var vill til) og det blir man liksom lei. En annen godt voksen mann forfulgte Karina, mens jeg ble kysset på kinnet av en totalt fremmed kar med stort krøllete hår. Man kan i grunn si det var litt av en dyrehage der ute i går. Noen av dem burde ikke vært løs. Vi har blant annet et par som holdt på med litt av en merkelig paringsdans (merkeligere enn når jeg og Karina danser som verst, faktisk) og de brukte mye plass. Jeg veit ikke engang om det kan forklares, men det var meget spesielt. Ikke akkurat som dette, men nesten like morsomt:







(Emuer er nå offisielt mitt nye yndlingsdyr.)


Ellers tok vi noen pauser fra den ensformige musikken oppe ved å ta turen ned. Der spilte Drengen typiske bygdesanger som jeg verken har sansen for eller kan teksten til (hvilket er et stort minus). Pardans kan jeg heller ikke. Heldigvis var pausemusikken når han ikke spilte meget bra. Vi kom visst over en morsom kar da også, som ble meget entusiastisk over smurfesangen - noe han viste ved å gladelig daske andre mannfolk på rumpa for å få dem med på å synge (til en noe blandet respons). Også fikk vi negativ respons av en weirdo for å danse pistol-dansen til en Green Day's Basket Case. Respect for Green Day, lzm?


For en kveld!

2 kommentarer:

  1. Ååååå jeg savner å danse på Nikkers. Morsomt innlegg.

    Jeg tror ikke Nikkersfolka blir snurte(?) om du legger inn musikkønsker.

    Det er jo ikke Haddaway-metoden, det er mer A Night At The Roxbury-metoden. (Filmen stammer forøvrig fra en SNL-sketsj. SNL, sukk.................)

    SvarSlett
  2. Nei, de blir nok ikke snurte. Men jeg veit vi har prøvd flere ganger før, og da kom de jo aldri (fordi den måtte stå i kø i standard-spillelista???). Men vi må nok gjøre et nytt forsøk neste gang tenker jeg. Evt. kan man bruke vorset til å skrive en spilleliste og levere den i baren. Mye enklere enn å drive å skrike til dem uten at de forstår.

    A Night At The Roxbury-metoden er jo altfor langt - og hvem forbinder vel Haddaway med noe annet enn akkurat denne dansen? Haddaway-metoden høres jo dessuten litt mer Heimlich-aktig ut. Mao mer seriøst. (Jeg liker å bli tatt på alvor.)

    SvarSlett