Et spørsmål...

...jobber man for mye om man prøver å låse opp bilen sin med et nøkkelkort?

Aaaaaahhhh..!

This is addictive. Plants vs. Zombies, for et konsept!







Må si jeg liker veldig godt den snåle naboen, og at noen av zombiene er så sporty at de flyg rundt med en slik høydehopp-stav. Noen av dem leser avisen, og blir grumpy når man tar den fra dem. Grandpa angry. Grrraaawwr....!!!

Gjesp.

I dag våknet jeg og følte meg relativt pjusk. Jeg var kjempeslapp og sliten, var både varm og kald, følte meg støl (spesielt i vaksinearmen) og hadde generelt vondt i kroppen. Så jeg har vært hjemme fra jobb i dag. Tok en paracet, som hjalp for hodepinen, og la meg igjen. Sov lenge og ble helt rar. Var litt kvalm også, men det gikk over da jeg fikk i meg litt mat. Hadde ingen matlyst, men. Ellers har jeg gjort relativt lite i dag. Skal sannsynligvis på jobb igjen i morra, med mindre jeg blir dårlig igjen. Men det tviler jeg på, da jeg føler meg ganske bra nå.

Hei hopp. Nå skal jeg prøve å ruskerydde litt her, og prøve å huske å se 'Glee' i kveld. Også har jeg sjuukt lyst på sjokolade nå.

I iz vaccinated against the piggy-sniffles.

(A very Trine headline for y'all).

Yes, it's true. Veldig spennende. Ankom massevaksinasjonslokalet (dramatisk - massevaksinasjonslokalet), betalte and all, og stilte meg i kø. Stedet var fullt av kø, vaksinerte folk, folk som ikke hadde noe annet å finne på, leger/tilfeldige folk som fylte opp vaksine i snertne sprøyter i et rom (mens de lo), barn som skreik og en glisende meg. Veldig glisende. Jeg syns jo såklart at alt var veldig morsomt i dag (sannsynligvis for mye søvn), noe som gjorde at jeg mistet all kontroll over egne ansiktsuttrykk. They went wild. (Ikke en bivirkning - dette var før, og etter, vaksine.)

De gamle damene fra Røde Kors prøvde å skremme de i køen ved å si: "nå hører dere hvor vondt det er", når man kunne høre barneskrik i bakgrunnen. Kjempekult hvis noen faktisk er jævlig redd for sprøyter. Jeg føler meg nøytral. Jeg er ikke livredd dem, men jeg oppsøker dem ikke for morroskyld heller. Derimot gjorde det at jeg mistet munn og mæle. Kom inn til damen med sprøyten, og hu lurte på hvilken arm hu skulle sette den i/hvilken hånd jeg skrev med. Jeg pekte på venstrearmen min, som en eller annen imbesil, hvilket førte til at damen så ut som en spørsmålstegn. "Jeg skriver med høyre", sa jeg tilslutt. Hun forklarte om bivirkninger, og satte sprøyta. Det føltes litt rart, armen føltes liksom litt lam. Den var såklart fullt fungerende, men jeg måtte glise litt igjen. Det gav meg nemlig lyst til å gå slepende ut igjen derifra, litt haltende og med en slengende arm - gjerne også siklende. (These are the unknown side effects.)

Jeg har ikke godt av å ferdes offentlig alene.

Hepp.

Har hatt en ganske slitsom dag i dag. Sto opp tiiiidlig for å levere den forbannede telefonen (#%@$€!!). Dro så for å bestille frisørtime til i morra, men endte opp meg å klippe meg i dag i stedet. Klippedamen var veldig flink, men siden håret mitt er tørt som høy (spesielt som nyvasket) ble jeg umiddelbart etter frisering seende slik ut (the man on the left):

Etter klipp og føn, dro jeg for å fikse noen greier for mamma. Kjøpte hårfarge til meg selv. Etter det var jeg igrunn lysten på å flate ut på utstillingssengen på Åhléns, men dessverre hadde jeg 8 lange timer med jobb forran meg. Og de første timene gikk nesten ikke.

Nå sitter jeg likevel her da. Sliten, og med Derrick (av en eller annen grunn) surrende på tv'n. Jeg ser ikke på altså! Dessuten er det for skummelt, og jeg må legge meg.

Natta.

Det er andre søndag i advent...

...og jeg har en herlig fridag. Jeg har sovet ordentlig ut etter en lang uke med jobbing. Den kommende uka blir nok mye av det samme, da jeg jobber alle dager (inkludert søndag) minus tirsdagen. Tirsdag skal jeg forhåpentligvis klippe meg, samt vaksinere meg. Vaksinasjon for de på 20 år er egentlig satt opp på mandagen, men da er jeg på jobb. Forhåpentligvis vil de stikke meg en dag i etterkant også. (Ellers så skal jeg true dem med å komme å hoste på dem når jeg blir syk.)

Foreløpig i dag har jeg lest litt blogg, sjekket ut liv og røre på Facebook og gått en tur i skogen. Klokka var ikke mange, men det var likevel blitt ganske mørkt, så det ble en kort tur. Men jeg fikk tatt noen bilder da.

Videre i dag skal jeg prøve å rydde litt, se Amalies jul (hahaha, blomster-Johan måtte hamle opp med røvere i går, men det endte opp med at han ble stengt inne i drivhuset. Luringen!), kanskje se en film eller lese litt i en bok. Må definitivt fyre opp i ovnen, det begynner å bli kaldt her nede nå. Brrr..!

Must... Write..!

Flink. Fæmte daga på rad, gut.

Jobb. Gikk greit. Bortsett fra på slutten. Stenginga gikk greit nok, til tross for at ingen av oss egentlig har fått en gjennomgang av "hvordan å stenge sjappa". Fikk gravd frem bilen, (det snør!) og kjørte fornøyd retning hjem. Men så; "faen! - jeg har da med meg jobbtelefonen!". Litt lite fornøyd med meg selv, snudde jeg og kjørte tilbake. Jeg håpet at det gikk ann å få pælma telefonen inn i garderoben så jeg kunne slippe å dra ned for å levere den på mandag. Men neida. Det var stengt. Fullstendig stengt. AAAARRRRGGGGH! Kjørte så FORBI Rema 1000, hvor jeg hadde planer om å handle litt. "FAEN!" Stoppet på Rimi i stedet, fordi jeg ikke aktet å snu enda en gang. Multitasket sjokoladespising og kjøring av bil på vei hjem. Så, det viser seg at jeg har blitt senil av denne harde arbeidsuka.

Mamma har forresten snoket på verandaen, armed with a sharp eye, og hun har funnet dyrespor, av typen rådyr. Dessverre nekter hu meg å gi dem mat. Hu påstår at de kommer til å spise opp hele hagen. Jeg er skeptisk, og har lyst å mate dem likevel. Det må da være koselig å måtte jage rådyrene ut av hagen, fordi de nekter å gå (fordi de liker deg så godt).

Hei igjen.

Føler jeg må opprettholde blogginga, nå som jeg nesten har begynt å skrive regelmessig. Jeg har jo tross alt skrevet i hele desember!

I dag har jeg vært på jobb fra kl. 11.00. Jeg trodde jeg sluttet 19.00 i dag også, så jeg ble gledelig overrasket da jeg fant ut at jeg sluttet kl. 18.00. Da fikk jeg sett blomster-Johan litt tidligere enn vanlig, også..! Jeg har dessverre ikke sett noen rådyr i dag (sorry, Nina), men har fått litt mer julestemning ved å pakke inn julegaver. Gjør jo det stort sett hele dagen på jobb, men hjemme kan en gjøre litt mer flid med pakkinga, og ikke bare teipe sammen litt papir rundt en ting med rar form, og så pønte med ei sløyfe.

I morra skal jeg jobbe på Coop. Jobber bare fem timer, så det bør gå ganske greit. Gleder meg til å kunne sove ordentlig ut på søndag, kanskje jeg til og med får gjort noe fornuftig.



Til slutt vil jeg bare si at mine tanker går til Regine Stokkes familie og bekjente. Historien hennes fikk en altfor trist slutt, og jeg ble oppriktig lei meg i går da jeg fikk vite at hun hadde gått bort. Jeg håper hun har det bedre nå.

Nature calls.

Idag har jeg sett rådyr. Og ikke bare en, men fire. De sto oppe ved skøytebanen (Bambi!) like ved der vi bor. Jeg var på vei hjem fra jobb, da jeg så noe som liknet på rådyr, og svingte bilen inn på plassen. Jeg ble sittende å stirre i beundring, der de fire hvite stjertene forsvant innover skogen (tror det var en mor med tre barn - fullstendig nusselig). Fikk skikkelig 'Tre nøtter til Askepott'- julestemning (hjalp også på at 'When You Wish Upon A Star' sto på i bakgrunnen - den ultimate julesangen. Sukk.)

Har nå planer om å pælme det vi har av grønnsaker og gulrøtter ut i skogen/hagen, i håp om å klare å lokke dem til seg. Om jeg så må stå å vifte grønnsakslukt ut i skogen, ass. Håper ekornene viser seg igjen også (de er der nok, jeg er bare ikke tidlig nok oppe til å se dem raide rundt etter mat), jeg har ikke sett dem på en stund. Rev har jeg heller ikke sett siden i sommer.


Wildlife-blogg FTW. Du har savnet det, ikke sant?

Fan-freaking-tastic!

Jeg skal til New York. NEW YORK. Jeg og Chabooya. I påsken 2010. Helledussen. Det har ikke gått opp for meg enda, og det kommer det sikkert ikke til å gjøre før vi har kommet hjem igjen fra the U.S. Kanskje ikke engang da.

Men før vi kommer oss inn i USA i det hele tatt, må vi fikse endel papirer og ha alt sånt klart (skal vel klare det på fire mnd). Dessuten må vi snakke med vakter på flyplassen om hva vi skal i USA og sånt. Skummelt, spesielt med min fine engelsk. Er vi heldige møter vi også på politi med gevær på flyplassen - det er schitskummelt (og det gir meg lyst til å kaste meg ned på bakken og trygle). Politi med gevær fins vel sikkert alle steder bortsett fra i Norge, hvor politimenn er bevæpnet med en pinne.

Apropos politimenn. På vei hjem fra jobb så jeg plutselig en politibil med blålys (men uten sirene) kjøre i motsatt kjørefelt. 'What?' - tenkte jeg. Så kom det en til. Etterfulgt av et HUS, og en politibil til. WTF? Det er ikke noe man ser hver dag.

Ellers er det kaldt og litt snø i Lillehammer. Det er ganske koselig igrunn, det knaker liksom i snøen når man går. Selv om man må skrape is av ruta når man skal hjem fra jobb, er det verdt det. Man får liksom ikke ordentlig julestemning uten snø og minusgrader. Håper jeg kan få tullet meg til å gå en tur i den snødekte skogen snart, men har ingen fridager med det første. Kanskje neste uke.

Idag...

...er det 1. desember og jeg har skremt en vekter. Dette skjedde når jeg åpnet døren ut fra Åhléns når jeg skulle dra hjem for dagen. Jeg har aldri sett en vekter (eller noen, for den saks skyld) bli skremt på den måten. Han hoppet ganske høyt, for så å skjule det (?) med en finfin dans og en kommentar om at "nå skremte du meg gitt". You don't say?

Siden det så fint er 1. desember, har jeg knærta årets første julebrus. Julekalendere på DVD har jeg også. 'Amalies jul', 'Mysteriet på Greveholm' (skånsk - fab!) og 'Jul i Valhall' (på dænsk). En riktig skandinavisk jul. Nå kan man endelig nyte julestemningen uten dårlig samvittighet.

Små gleder...

...er når man for eksempel finner ut at André Bjerke har oversatt noen av bøkene til Tove Jansson til norsk. Og at en av mummibøkene til Tove Jansson lest inn som lydbok, av Hugh Laurie. Jeg elsker å finne slike små detaljer og ting som har tilknytning til hverandre, spesielt siden jeg også elsker alle de tre nevnte personene. Fantastisk.

Helgen som gikk - kort oppsummert!

Fredag: buss til Oslo, fascinerende lang kø retning Trondheim (fra Nebbenes), Kino på Cinemateket (OIFF) - "An Education", Graham Norton.

Lørdag: Stå opp, handle mat, lage mat, få middagsgjester, feire Gisken (hurra!), spise god mat, snakke med kjente og ukjente, fortsette praten om løst og fast etter gjestene har gått.

Søndag: stå opp, spise litt, se på CSI (Las Vegas, of course), dra på Evita for latte & cookie & prat, kjøpe med cookie til en stk. lillehamring, reise med bussen hjem (på turen så jeg to rådyr på et jorde OG det snødde litt).

Well, well, well, my friend.

I dag ble jeg vekket av min trofaste mobil i 08.00-tiden. Lå litt i sengen og undret over at jeg var unormalt våken, til tross for at det var såpass tidlig på morra'n. Hadde tanker om å faktisk stå opp og lese eller gjøre noe annet fornuftig, men det skjedde ikke. Man kan bare anta at jeg er for glad i å sove, til at det var en realistisk tanke. Sov noen timer til, og våknet opp senere - antakelig trøttere enn jeg var kl. 08.00. Jeg ønsker meg viljestyrke til jul.

Spiste litt frokost, sjekket cyber-farmen og forberedte meg til å dra på jobb. Dro litt tidligere enn jeg måtte, for å stoppe innom noen butikker og se etter julegaver. Jeg ligger faktisk ganske bra ann, spesielt med tanke på at det ikke er desember engang. Og jeg veit ikke helt om jeg liker'e. Det har seg nemlig sånn at jeg de siste dagene har blitt stressa fordi jeg innbiller meg at det er så kort tid igjen til jul. Hvem sin feil kan det være da tro? Sikkert ikke dem som begynte å pakke ut jula allerede i oktober. Som om jeg ikke har problemer nok med å vite hvilken DAG det er, skal jeg nå begynne å tulle med månedene også? Syns jula skal få være i desember. Og at påska skal få være når den faktisk skal være (altså ikke med en gang jula er rydda vekk).

Men, nå er det bare fryd og gammen. Skal prøve å pakke det jeg trenger til Oslo-turen i kveld, jeg drar nemlig kl 16.55 i morra. Lørdag skal man nemlig feire Gisken sin bursdag (som er i dag. HURRA FOR GISKEN! Congrats!).

Kjenner jeg er ganske kjei blitt også. Tror jeg må legge meg snart. Kanskje jeg skal gi stå-opp-tidlig en ny sjans i morra?

Om jobb og sånt.

I dag har jeg vært på jobb fra 10.00 til 18.00, og det var pokker'n meg lenge nok. Når jeg først kom på jobb fikk jeg lov til å tilbringe litt tid på fryserommet. Not so digg. Det lukter en blanding av fryst papp, kjøtt-og pizzaprodukter og generell fryser-ekkelhet. Dessuten var oppdraget mitt å hente pizza fra INNERST inne, bak alle esker og paller. Man måtte være slank for å kunne røre seg der inne, og det er jo heldigvis ikke jeg, så jeg blei nesten fastsittende opptil flere ganger. Tilstedeværende var også en konstant frykt for å bli nedgravd under veltende pizzaesker og kalkun, uten mulighet til å tilkalle hjelp. Ikke nok med det, den bloody kjølevifta høres ut som døden når den automatisk skrur seg på igjen. Også lager den så frisk og fin luft. Kjekt for dem som bruker Converse ved alle årstider.

Etterhvert fikk jeg også sitte i kassa, som jo er fint når man er få og man ikke har noen å kalle på om det skjer noe med panteautomaten eller vensafen. "Ja, jeg kan prøve å finne ut av det, men jeg får ikke gjort det nå. Så jeg veit ikke om du vil vente litt jeg, eller?" Så ble det stressstressstress uttover nesten hele dagen, med lange køer og ventetider.

I (den velfortjente) pausen min, leste jeg i et hefte med tilbakemeldinger til butikken. Det sto mye fint om at de ansatte var hjelpsomme og blide, men det var så klart også noen som sa seg uenig i dette. Det er greit nok det, med tilbakemeldinger på ting som kan bli bedre, men jeg skulle ønske vi ansatte også kunne få fylle ut skjemaer, om hvordan vi vil at kundene skal være. Selv om de fleste som sagt hadde positive ting å si og er greie å ha med å gjøre, så var det noen som mente de som satt i kassa så sure ut, og burde ha fått smilekurs. Jeg tror ikke jeg er av de verste på dette, men for det første akter jeg ikke å sitte der glise konstant som om jeg går på noe og for det andre er ikke du som kunde alltid så føkkings blid sjøl. Er du blid og hyggelig mot meg, er jeg blid og hyggelig mot deg. Er du ikke blid og hyggelig, akter ikke jeg være så strålende blid som om det var til en person som fortjener det. Så jeg ønsker meg igrunn litt mer R-E-S-P-E-C-T fra dere som føler dere så altfor ovenpå overfor de "dumme" menneskene som jobber i matbutikk, og som mener dere har enkle løsninger på ting dere faktisk ikke har noen som helst peiling på. Vi har regler og rutiner vi må følge, og da er faktisk ikke du grunn nok til at vi skal vike fra de. Og om vi ikke helt veit hva vi skal gjøre i en situasjon, så betyr ikke det at vi er dumme, men at vi kanskje bare ikke veit hva/hvordan man skal gå frem. Man kan ikke alt helt uten videre, selv om det er en aldri så "enkel" arbeidsplass.

Og at du klager til meg over prisene - det er nok ikke mye jeg kan gjøre. Jeg kan alltids syte og klage videre, men til syvende og sist, skjer det nok ikke store endringer. Vi har et bra utvalg og gode ukestilbud - om du velger å handle her, så er det ditt problem. Og ikke si det er den nærmeste butikken og det jibbjabbet - det er en billigere butikk rett borti høgget. Da kan du heller gå dit.

Du skal være glad for at jeg vil selge deg mat du, din lille....

How to scare the crap out of oneself in the late hours:

1. Ha en støvsuger stående fremme på soverommet ditt (la stikkontakten stå i at all times, det er essensielt).

2. Klokken må være passert midnatt.

3. Vær trøtt. Dette hjelper på i hvor stor grad skremt du blir. Veldig trøtt = veldig skremt. Men krysser du grensen til sovende, er det ikke sikkert du blir skremt i det hele tatt - om du sover ganske tungt, that is.

4. Sørg for å ha en overmadrass som ikke vil samarbeide med sin underliggende venn, slik at man til stadighet må flerre av dyne, pute og laken for å justere på dette for å kunne legge seg om natta. VIKTIG! Når du skal legge vekk dynen, puten og lakenet, legg dem oppå støvsugeren i en fin, dandert haug. Når du så tar de vekk igjen, skjer det fine; vår venn, støvsugeren, sier VVRRRRRRRMM!!! og skremmer alle i rommet (dvs. heldige meg). Spennende med hjertestopp, du.

A less fun fact.

Om ikke mange minuttene må jeg stå klar i uniform og dra på jobb mot min vilje. Begynner ikke før 14.00, men jeg skal jobbe til det stenger kl. 19.30. Utrolig kjipt å jobbe så "seint" på en lørdag, for da blir det bare stress om man skal noe annet etterpå. Sånn sett behøver jeg ikke bekymre meg, for det skal jeg jo ikke. Men jeg kan vri det til noe positivt ved å fryde meg over at jeg ikke må jobbe på Kiwi, til umenneskelige 23.00 (eller har de kanskje ikke oppe så seint på lørdager?) Uansett - jeg gleder meg kjempemasse til å komme hjem igjen. Denne helgen skal nemlig bestå av Arrested Development, film, rydding av rom, lesing av bok, beundring av gamle og nye interiørblader, kanskje en tur ut, pledd, ullsokker og fyr i peisen. Kanskje garantert kakao.

Ååhhhh, hvorfor må jeg på jobb!? Jeg vil begynne med denne fine listen nå. Må nok belønne meg selv med en mango og et blad.

Om humør og studievalg.

Dagen min begynte ikke så altfor bra, jeg sov lenger enn jeg burde og ble stresset fordi klokken ble for mye, og jeg var redd for å komme for seint på jobb. Måtte spise frokost sånn innimellom andre ting. Heldigvis viste det seg at jeg var litt unødig stressa, for jeg kom dit tidsnok og vel så det.

På jobb begynner jeg med det jeg skal og timene går. Jeg pakker ut ting, rydder og trives bra med det. Det var ganske stille tidlig i dag, men rundt middagstider kommer det seg, og vi selger ganske bra. Og spesielt gøy var det at vi har begynt med en ny konkurranse på jobb i dag. En slags tre-på-rad, sånn at om man selger spesifikt den, den og den varen sammen, eller så og så mange av en vare eller over en viss sum, så kan man sette kryss i den ruten. Jeg klarte fire stk i dag (og var neimen ikke langt unna en femte)! Det var jeg skikkelig fornøyd med, og det var nok til å få meg i godt humør. Føler jeg har et ganske greit forsprang på de andre allerede første dagen, og da blir jeg ekstra gira på å prøve å vinne. Men det kan jo alltids snu seg.

Jeg merker at det å ha en skikkelig god dag hjelper på humøret generelt. I det siste har jeg vært i dårlig humør av flere grunner. Først og fremst grunnet studievalg og tanker rundt det. Jeg har jo en stund følt meg sikker på interiør-retningen, men i det siste har jeg følt meg litt usikker igjen. Litt fordi jeg tenker at jeg vil jobbe med noe "viktigere" og litt fordi jeg tenker at interiør også kan være hobby ("hobby"-kortet har jeg spilt på alle mine studie-/karrierealternativ, så egentlig burde jeg slutte med det - jeg ødelegger bare for meg selv). Jeg tror også jeg ble i litt dårlig humør når jeg innså at NKF nok kan bli for dyrt for meg. Det var liksom gjennom den skolen jeg hadde lagt mine planer nå - om Oslo og London. Nå har jeg oppdaget KhiO, og har vel planer om å søke der, men det blir ikke helt det samme. Man kan studere utenlands gjennom den skolen også, men det nærmeste jeg kommer drømmen om London gjennom den, er ca. fire timer sør for storbyen eller noe. Og det blir ikke helt som jeg hadde tenkt. Nå har jeg funnet en skole i London jeg gjerne kunne tenkt meg å gå på - University of the Arts London - London College of Communication (LCC), men jeg er usikker på om det går ann å samkjøre det med KhiO. Dessverre har jeg mine tvil. Og i motsetning til NKF har KhiO opptaksprøver, og jeg er neimen ikke sikker på om jeg klarer å komme inn.

Jeg kjenner at jeg igjen føler meg litt usikker. Bare av å lete etter skoler og å planlegge livet mitt litt sånn smått. Bare bare. Jeg veit ikke helt om det er en usikkerhet grunnet studievalg, eller om det er usikkerhet grunnet det at jeg skal klare meg der ute i verden på egen hånd. Jeg holder en knapp på den siste.

I det store og det hele, så er jeg ikke sikker på om jeg kan velge "feil". Fellesnevneren for alle studiene jeg har vurdert, er jo at jeg har en interesse for det. Så jeg håper det er sånn at jeg har flere valg som er riktig for meg, ikke bare ett (som jeg lenge har fryktet), og at jeg kan roe ned bekymringene noe.

Hallais.

Nå har jeg ikke vært tilstede her på en stund. Synd. Dessverre har jeg jobbet og slitt i stedet. Har tenkt til å prøve å være litt flinkere til å skrive, men det er sannelig ikke så mye spennende som skjer i livet mitt.

Likevel har jeg noe å dele. Fredag, etter jobb (14.00) dro jeg opp til May Krishna og traff på blant annet denne krabaten, Milli (the chinchilla).

Så spiste vi litt brownies og ananas og så på Home and Away, mens den humørsyke bikkja til Maykiki lå ved siden av meg og sov (hu var sint på meg tidligere fordi hu innbiller seg at hu har valper og at jeg skulle ta de - vi ble venner igjen). Etter det dro vi til Lillehammer Restaurant og Pizzeria for å spise en altforstor kyllingkebab-pizza. Men den var gooood. Så bar det til bowlingen (hvor æ vainn!).

Du skal høre mye..!

Du skal iallefall få høre litt. --- Au og au, jeg har vondt i hele kroppen og har nærmest vanskeligheter med å gå oppreist. I går jobbet jeg fra 11.00 til 19.00 (20.00) og løftet og lempet helt sikkert flere tonn - julevarene ankom nemlig. Etter det var jeg på møte til ca. kl. 22.30. Attpåtil fikk jeg av rare grunner ikke sove så lett på kvelden, enda jeg var kjempetrøtt. Jeg mistenker at jeg ble liggende i halvsøvne for å diskutere salgsteknikker med meg sjøl. Aff.

I dag sto jeg opp litt tidligere enn vanlig fordi jeg måtte vaske håret (noe som medfører en småsnodig frisyre utover dagen, siden det tørker i de rareste formasjoner og jeg er uten mulighet til å temme det), og var i en zombietilstand utover dagen (grunnet null kaffe eller te - bummer!) Greide meg likevel gjennom dagen, til tross for disse hinderne. Har for det meste pakket opp varer i dag også, noe jeg egentlig syns er veldig greit. Jeg var også så heldig at jeg fikk en sur kommentar: "døkk driv å pakke opp jula ja?" "Ja..." "Det syns jeg nå var litt tidlig men..!" "Jo..." For å være ærlig er jeg jo enig med hu - men skulle jeg liksom kunne gjøre noe med det? Gå til protest mot ledelsen i Sverige?? Jeg er i grunn bare takknemlig for at de har gitt meg jobb jeg liker. Takk!

Ting å glede seg over:

• Te, i kopper og kar.
  
• At jeg har jobb, og slipper å rive meg i håret i like stor grad lenger. (Noen dotter går det jo uansett, såklart .)
  
• Farmville, Farmtown, Mafiawars og liknende spill på Fjasbooker'n - jeg trenger det. Hvertfall litt. (Og det ER interessant å se kål gro.)
  
• Nye oppdagelser (innen musikk and such. Takk til deg, Spotify - og internett generelt - TAKK!).
• Vanilla Coke (gjenoppdaget og overpriset på CC-mat. Herlig! Skjønner ikke greia med at den liksom var så "kvalm". BS! Den er yummy og smaker som godteri!)

Verdt å merke seg:

• Den såkalt yoghurten Q-skyr - not so good. Har sett så mange som kjøper det, og lettlurt som jeg er, gikk jeg i fella. Men for all del, om du liker tørr og sparkelliknende mat - go for it!
• Europris har fortsatt ikke hvit maling. AMAIGAAAD..! Jeg må derfor reise til byen i morra, før jobb, og se om jeg finner noe spennende maling elsewhere. Hvis det ikke fins hvit akkrylmaling å oppdrive i Lhmr, skal jeg grine en skvett og sende brev til kommunen. Det er på sin plass.
  

PS. Det viser seg at jeg kanskje kan trenge en grundigere opplæring i komme meg ut av arbeidsplass. Jeg gikk meg nemlig vill inne i senterets mange og lange bakganger da jeg skulle hjem i dag, og klaret f#@n ikke å finne personalutgangen. Gikk derfor ut en annen dør, som førte inn på senteret. Jeg berget meg altså denne gangen.